|
PFU-sak 97-142
| KLAGER: | AUF v. leder Anniken S. Huitfeldt og AUF i Oslo v. leder Erik M. Dugstad |
| ADRESSE: | Pb. 8863 Youngstorget, 0028 Oslo |
| TELEFON/TELEFAX: | 22 20 15 79 (tlf.) / 22 33 36 14 (fax). |
| REDAKSJON: | Verdens Gang |
| PUBLISERINGSDATO: | 12.12.1997 |
| STOFFOMRÅDE: | Politikk / justis |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk / opplysningskontroll / tilsvarsrett |
| REGISTRERT: | 22.12.1997 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 22.12.1997; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 17.02.1998 |
| FERDIGBEHANDLET: | 17.02.1998 |
| BEHANDLINGSTID: | 56 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Organisasjon |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Verdens Gang brakte fredag 12. desember 1997 en nyhetsartikkel med tittelen "- Ba meg stryke Jagland fra vitnelisten" , under banneret "Medlemsjukset". Ingressen lyder:
"En av de tiltalte i saken om AUFs medlemsjuks, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, hevder han ble forsøkt presset til å fjerne sentrale navn fra vitnelisten."
Artikkelen sto på trykk i forkant av en rettssak hvor fire tidligere tillitsvalgte i Oslo AUF sto tiltalt for å ha jukset med medlemstallene, og således fått utbetalt uberettiget støtte fra det offentlige. Av brødteksten fremgår det at Røberg-Larsen hadde stevnet en rekke topp-politikere og tillitsvalgte i Arbeiderpartiet som vitner. Ifølge hans uttalelser i artikkelen var han blitt forsøkt presset til å stryke flere navn fra vitnelisten, blant annet partileder og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland, samt Martin Kolberg, tidligere statssekretær hos daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.
Røberg-Larsen uttaler blant annet i artikkelen:
"Jeg ble oppringt av en tillitsvalgt sentralt i AUF, som anmodet meg om å fjerne navn fra listen. De to navnene som konkret ble nevnt var Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg…"
Røberg-Larsen vil ikke opplyse hvem som ringte, og han tror ikke at Jagland eller Kolberg var klar over at henvendelsen ble gjort. Videre heter det i brødteksten blant annet:
"Ifølge Røberg-Larsen ble han oppringt av samme AUF-person to ganger i september/oktboer i fjor…"
"- Jeg ble bedt om å tenke over hva jeg holdt på med, og fikk beskjed om at dette kunne slå tilbake på meg selv. Deretter ble jeg anmodet om å fjerne vitner fra listen."
Ifølge Røberg-Larsen, som var anmeldt for underslag av AUF i Oslo, skal han ha "oppfattet det slik at dette poenget kunne lempes på dersom jeg ville trekke vitner." Røberg-Larsen understreker overfor avisen at han ikke kan bevise at telefonsamtalene fant sted.
Avisen har også intervjuet stortingsrepresentant Trond Giske, som på det aktuelle tidspunktet var leder for AUF sentralt. Giske sier han ikke har snakket med Røberg-Larsen siden 1995 og "finner det usannsynlig at noen andre i AUF-ledelsen skulle ha tatt kontakt med ham slik som han hevder". Avisen har dessuten vært i kontakt med daværende generalsekretær i AUF, Rita Ottervik, som sier hun ikke kjenner saken.
Artikkelen er illustrert med et bilde av Røberg-Larsen, samt et felles bilde av Thorbjørn Jagland og Martin Kolberg. Bildeteksten til sistnevnte lyder:
"VITNER: En AUF-topp skal ha forsøkt å fjerne Martin Kolberg og Thorbjørn Jagland som vitner i AUF-saken." KLAGEN:
Klagere er Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ved leder Anniken S. Huitfeldt og AUF i Oslo ved leder Erik M. Dugstad. I klagen vises det til at artikkelen omtaler "en sentral tillitsvalgt i AUF". Klagerne mener derfor vedkommende "må…ha handlet på AUF i Oslos vegne, ettersom han/hun skal ha hatt myndighet over AUF i Oslos anmeldelse mot Røberg-Larsen. Dette er alvorlige beskyldninger, også tatt i betraktning av at det kan være straffbart."
Klagerne avviser at påstandene er sanne, og anfører at Røberg-Larsen ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre påstandene. Klageren mener derfor VG har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll. Klagerne viser videre til at Røberg-Larsen ble anmeldt for underslag av AUF i Oslo og "oppsagt" av AUF for samme forhold, og at avisen av den grunn burde unnlatt å bruke ham som eneste kilde i saken.
Klagerne reagerer videre på at "de som beskyldningene rettes mot ikke har fått anledning til å uttale seg". Det anføres at det "kun" var AUFs tidligere ledelse som ble forelagt beskyldningene, mens det er AUF i Oslo som har anmeldt Røberg-Larsen. Klagerne mener derfor at avisen også har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang har innledningsvis anført at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt klagerne kan opptre som klagere "siden avisen ikke har omtalt dem eller andre nåværende sentrale tillitsvalgte i AUF i forbindelse med den påklagede reportasje." Avisen anfører at man ikke har omtalt AUF i Oslo, men derimot AUF sentralt, og at såvel daværende leder som generalsekretær fikk anledning til samtidig imøtegåelse av de påstander som fremkommer i den påklagede artikkelen.
Avisen anfører at artikkelen omhandler forhold knyttet til en viktig rettssak med politisk "sprengstoff" og at nettopp vitneførselen har vært et sentralt poeng i saken.
I tilsvaret understrekes det at avisen formidler Røberg-Larsens påstander, og at det ikke er avisen selv som konstaterer at Røberg-Larsen ble presset. Avisen skriver samtidig at nettopp det faktum at man bare hadde en kilde, nødvendiggjorde en kildekritisk vurdering. Avisen anfører i den forbindelse at det var avisen som oppsøkte kilden, ikke omvendt. Det vises også til at Røberg-Larsen representerer "den eneste av de tiltalte i AUF-saken, som har lagt kortene på bordet og innrømmet sakens vesentligste forhold". Igjen vises det til sakens samfunnsmessige betydning, striden rundt vitnelisten og spørsmålet om politisk redelighet. Avisen karakteriserer Røberg-Larsen som "hovedaktør" og "utpekt som syndebukk", og at en slik person må kunne gis ytringsfrihet når påstandene ikke rammer navngitt person. Avisen mener spørsmålet om kildekritikk i en slik sammenheng må sees opp mot pressens samfunnsrolle og kapittel 1 i Vær Varsom-plakaten, særlig når premissene for leserne er så tydelige som i den påklagede artikkelen.
Avisen stiller seg forøvrig undrende til at man ikke har hørt noe fra AUFs nåværende ledere etter at artikkelen sto på trykk. Dette til tross for at "minst en av klagerne jevnlig er i kontakt med avisen for å nå ut med sine politiske synspunkter, og det ville vært naturlig å ta opp spørsmål av slik karakter hvis det var viktig å få utvirket tilsvarsretten ytterligere".
Avisen viser forøvrig til kopi av brev til klageren med forespørsel om man ønsker å benytte seg av tilsvarsretten.
Klagerne anfører i sitt tilsvar at det å ikke navngi personen som skulle ha ringt til Røberg-Larsen, bare gjorde saken verre. "Sakens natur og Røberg-Larsens framstilling gjør at beskyldningene rammer et fåtall personer i AUF. I forholdsvis brede miljøer vil disse være identifiserbare", heter det i tilsvaret. Klagerne mener det vil være vanskeligere å forsvare seg mot påstandene "når de ikke handler om enkeltpersoner" , og at AUF i Oslo rammes av disse beskyldningene.
Klagerne avviser at spørsmålet om vitneføringen i den da berammede rettssaken er noe poeng i klagesaken, fordi denne "dreier seg om en konkret påstand fra Røberg-Larsen mot tillitsvalgte i AUF." Klagerne mener at nyhetsverdien i en sak ikke kan svekke kravene til presseetikk.
Når det gjelder spørsmålet om kildebruk og kildekritikk fremholder klagerne at saken ikke baserer seg på flere kilder, selv om avisen får opplysningene både fra Røberg-Larsen direkte og via andre. "Røberg-Larsen er uansett selv kilden". Klagerne anfører dessuten at Røberg-Larsen hadde "klare motiver for å fremme falske påstander mot AUF og AUF i Oslo" , og finner det dessuten "meget interessant…at VG allerede har konkludert med hvilke av de tiltalte som snakker sant."
Avisen skriver i sin siste kommentar at saken reiser to prinsipielle spørsmål: Skal en tiltalt ha rett til å uttrykke sin subjektive oppfatning av forhold i tilknytning til straffesaken gjennom mediene, så lenge påstanden ikke rammer navngitt person? Er tilsvarsretten tilstrekkelig ivaretatt når både den valgte leder og generalsekretær for en organisasjon er gitt anledning til samtidig imøtegåelse av påstander om opptreden fra en "tillitsvalgt sentralt" i samme organisasjon?
Avisen mener det første spørsmålet berører "helt fundamentale rettigheter i en demokratisk rettsstat." Når det gjelder det andre spørsmålet, mener avisen det ville være uberettiget å kreve at avisen skulle ringe samtlige personer som kunne falle inn under betegnelsen "tillitsvalgt sentralt i AUF". Igjen avvises forøvrig at avisen skulle ha henvist til AUF i Oslo. Avisen har dessuten vanskelig for å forstå hva klagerne skulle hatt å tilføre sakens opplysning utover det som den daværende leder uttalte i selve artikkelen.
I forhold til kildekritikken skriver avisen at den hadde "ingen grunn til å tro at han (Røberg-Larsen - sekr.anm.) snakket usant" , men at man under henvisning til kildevernet ikke kan gå nærmere inn på dette. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et intervju Verdens Gang gjorde med en av de fire som ble tiltalt i kjølvannet av avsløringene av juks med medlemslistene i Oslo AUF. I intervjuet hevder den tiltalte at han to ganger ble oppringt av "en tillitsvalgt sentralt i AUF" og bedt om å stryke navngitte toppolitikere fra vitnelisten. Til gjengjeld skulle det overfor intervjuobjektet "lempes" på en anmeldelse om underslag fra AUF. Klagerne, de nåværende lederne for AUF og AUF i Oslo, mener avisen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og kildekontroll ved å la vedkommende, som eneste kilde, fremme alvorlige og udokumen-terte påstander. I tillegg mener klagerne at ledelsen for AUF i Oslo burde vært kontaktet for samtidig imøtegåelse og at det ikke var tilstrekkelig at ledelsen i AUF sentralt fikk anledning til å kommentere den.
Verdens Gang viser til at den tiltalte var gjort til hovedperson og "syndebukk" i den omtalte medlemsjuks-saken. I en slik situasjon må vedkommende, etter avisens mening, nyte stor grad av ytringsfrihet, særlig når de aktuelle utsagnene ikke rammer navngitte personer. Avisen understreker at den på trykk presiserte at intervjuobjektet ikke kunne dokumentere påstandene. Samtidig anføres det at kildekritikken og kravet til flere kilder i slike tilfeller må veies opp mot pressens samfunnsrolle, og at denne saken var omfattet med stor interesse, blant annet på grunn av sine politiske dimensjoner. Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, anfører avisen at det var snakk om "en tillitsvalgt sentralt i AUF", og at avisen intervjuet daværende leder og generalsekretær. Avisen mener det ikke var nødvendig å innhente kommentarer fra AUF i Oslo, da lokallaget ikke er nevnt i denne sammenhengen.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke betydningen av kildebredde og kildekritikk i journalistikken. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen, på trykk, ikke kunne vise til kilder som dokumenterte eller understøttet sterke beskyldninger rettet mot ikke navngitte tillitsvalgte sentralt i AUF.
Samtidig mener utvalget at kravene til kildebredde og kildekritikk ikke må hindre offentlig debatt. Den påklagede artikkelen formidler oppsiktvekkende og åpenbart interessante påstander fra en av de tiltalte i en viktig og kontroversiell sak med politiske og samfunns-messige dimensjoner. For øvrig vil utvalget peke på at beskyldningene ikke retter seg mot navngitte og identifiserbare personer.
Utvalget har også lagt vekt på at avisen har kontaktet to av de fremste tillitsvalgte i AUF sentralt, og derigjennom sørget for å oppfylle kravet til samtidig imøtegåelse. De samtidige kommentarer, kombinert med understrekningen av at påstandene var udokumenterte, ga leserne en mulighet for selv å vurdere holdbarheten i de beskyldningene som ble fremmet.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. februar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen