|
PFU-sak 97-131
| KLAGER: | NN og XX |
| ADRESSE: | |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Romsdals Budstikke |
| PUBLISERINGSDATO: | 08.10.1997 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis / kriminal |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Rettsreferat / identifisering / privatliv |
| REGISTRERT: | 03.12.1997 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 09.12.1997; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 20.01.1998 |
| FERDIGBEHANDLET: | 20.01.1998 |
| BEHANDLINGSTID: | 48 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatpersoner |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Romsdals Budstikke brakte 8. oktober 1997 et rettsreferat med tittelen "Kommunen saksøkt for incest-rykter". Ingressen lød:
"En familiefar fra Fræna har saksøkt kommunen for å ha framsatt rykter om at han skal ha misbrukt to av sine barn seksuelt for noen år tilbake. Kravet er én million kroner som kompensasjon for tort og svie og erstatning for tapt inntekt."
Brødteksten er et referat fra innledningsprosedyrene til de to partenes prosessfullmektiger. Avisen forklarer hva søksmålet i hovedsak dreier seg om, tilsynelatende med utgangspunkt i prosedyren til saksøkernes advokat. Det heter blant annet i referatet:
"...retten skulle etterhvert få høre en trist historie om en familie med mange problemer. Sentral i det innledende foredraget var barnas kroniske sjukdoms- plager, som førte til at familien hadde mye kontakt med det kommunale helse- vesenet og sjukehusapparatet."
Det fremgår at "De to yngste barna var mye innlagt ved et sjukehus i fylket" og at "det ble antydet fra helsepersonell i Fræna kommune at barnas symptomer kunne være framkalt av seksuelt misbruk." Saksøkernes advokat understreket imidlertid at "det ikke fantes noe medisinsk holdepunkt for mistanke om at barna var seksuelt misbrukt".
Det heter videre at "familien hadde store sosiale problemer" , at "det to aktuelle barna hadde problemer på skolen og var innadvendt og vanskelig å komme i kontakt med" og at "Moren var overarbeidet og hadde store psykiske og fysiske problemer til tider." Det fremgår også at moren skal ha blitt uføretrygdet som følge av ryktene og at dette medførte et inntektstap på 2000 kroner i måneden.
Resten av artikkelen er viet innledningsprosedyren til kommunens advokat, som mente det var grunnlag for mistanken om seksuelt misbruk og at "helsevesenet ville forsømt sin plikt om de ikke hadde gjort rede for mistanken". Derimot avviste advokaten at kommunen hadde bidratt til ryktespredning.
Artikkelen er illustrert med et bilde fra retten som viser kommunens prosessfullmektig og dens partsrepresentanter; helse- og sosialsjefen og ordføreren.
Onsdag 5. november har avisen en oppfølgende artikkel, denne gang med omtale av dommen i saken, hvor det fremgår at Fræna kommune ble frifunnet og at saksøkerne også måtte betale kommunens saksomkostninger. KLAGEN:
Klagere er det omtalte ekteparet som saksøkte Fræna kommune.
De skriver i klagen at rettsreferatet fremstiller dem som "sosiale avvikere" og at "Motpartens grove ærekrenkende påstander er fremstilt som sannhet og taushetsbelagt materiale som skader vårt omdømme er offentliggjort." Klagerne anfører at "alle forsøk på å rette opp det feilaktige vrengebildet som ble skapt, ble kategorisk satt en stopper for" av avisens redaktør.
Klagerne mener avisen har brutt "minst" ni av Vær Varsom-plakatens "viktigste regler" og at "Ingen menneskelige hensyn ble tatt". "I skjerpende retning er dette et lite, oversiktelig samfunn, der alle kjenner alle" , heter det i klagen. TILSVARSRUNDEN:
Romsdals Budstikke har i sitt tilsvar anført at den omtalte rettssaken var en prinsippsak, og at avisen, for å få frem nettopp de prinsipielle sidene, dekket første dag der partenes advokater holdt sine innledningsforedrag.
Det understrekes at saken ble holdt for åpne dører og at avisen ikke var "invitert" av noen av partene, men dekket saken ut fra egne vurderinger. Avisen anfører at artikkelen inneholder en "summarisk" gjennomgang av det som skjedde første dag i retten og at rundt halvparten av referatet er viet klagernes advokat og hans innledningsforedrag.
Avisen peker dessuten på at klagerne er anonymisert i artikkelen og at det kun ble opplyst at de var fra Fræna kommune, som "er den nest største av kommunene i Romsdal og har over 9000 innbyggere. Det ble ikke nevnt hvilken bygd eller hvilken del av kommunen klagerne kom fra."
Forøvrig understreker avisen at den ikke har stoppet noe innlegg fra å komme på trykk, men at den aldri har mottatt noe innlegg fra klagerne. "Henvendelsen fra klageren (telefonisk - sekr.anm.) samme dag som første artikkelen fra rettssalen sto på trykk, der han krevde at avisa måtte dementere det som var kommet fram i retten, måtte avisa avslå, ettersom utsagnene var bygget direkte på hva klagerens egen advokat og Fræna kommunes advokat hadde sagt" , heter det i tilsvaret.
Klagerne holder i sitt tilsvar fast ved at avisens referat var "utidig og usaklig" og at forsøket på å komme til orde i avisen ble "blankt avvist". Klagerne viser til at de fikk et innlegg (kopi vedlagt) om saken på trykk i avisen Tidens Krav i Kristiansund. Det anføres at Romsdals Budstikkes referatet kunne "oppfattes som at rettens oppfatning var klart i vår disfavør" og at dersom avisen hadde vært tilstede under andre dag av retts-forhandlingene så ville man fått avkreftet at det var "store problemer" i familien.
Avisen skriver i sin siste kommentar at det eneste dokumentet man har fått fra klagerne var et brev hvor abonnementet ble sagt opp. Forøvrig understreker avisen at det viktigste i saken er at avisen aldri identifiserte klagerne. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Romsdals Budstikkes omtale av en rettssak hvor et ektepar gikk til sivilt søksmål mot en kommune i Møre og Romsdal, fordi kommunen angivelig skulle ha spredt rykter om at familiefaren hadde misbrukt to av parets barn seksuelt. Klagerne, det omtalte ekteparet, mener avisen gjennom rettsreferatet har fremstilt dem som sosiale avvikere og at det er offentliggjort grove, ærekrenkende beskyldninger og taushetsbelagte opplysninger. Klagerne anfører også at de ikke har fått komme til orde i avisen med sin versjon og understreker dessuten at de bor i et lite lokalsamfunn hvor alle kjenner alle.
Romsdals Budstikke har anført at den omtalte rettssaken dreide seg om prinsipielle spørsmål og at den gikk for åpne dører. Avisen understreker at den kun har referert fra innledningsforedragene til de to partenes prosessfullmektiger, og at foredraget fra klagernes advokat har fått mest plass. Videre legger avisen vekt på at klagerne ikke på noen måte er identifisert. I den påklagede artikkelen oppgis det kun hvilken kommune klagerne bor i, en kommune med 9000 innbyggere. Avisen benekter at den skal ha fått forespørsel fra klagerne om å få et innlegg på trykk, men at man avviste et ønske om dementi av det som kom frem i rettsreferatet.
Pressens Faglige Utvalg mener Romsdals Budstikke var i sin fulle rett til å referere fra den omtalte rettssaken. Utvalget viser til at saken gikk for åpne dører og at det, så langt utvalget kjenner til, ikke var nedlagt referatforbud for deler av forhandlingene.
Utvalget har forståelse for at klagerne kunne oppleve det som ubehagelig å se enkelte av de gjengitte opplysninger på trykk. Samtidig kan ikke det påklagede referatet sies å bære preg av spesiell vektlegging av disse forholdene eller manglende balanse forøvrig. Utvalget konstaterer også at en rekke av de opplysninger klagerne kritiserer avisen for å ha brakt videre, stammer fra deres egen prosessfullmektig.
Utvalget har også lagt vekt på at klagerne er anonymisert i en grad som gjør at de neppe vil kunne gjenkjennes utenfor den krets som uansett kjente til saken og dens bakgrunn.
Romsdals Budstikke har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 20. januar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen