<< Til søkesiden   

PFU-sak 97-083

KLAGER: Adv. Peter T. Hansen p.v.a. klient
ADRESSE: Postboks 429, 1601 Fredrikstad
TELEFON/TELEFAX:
REDAKSJON: Fredriksstad Blad
PUBLISERINGSDATO: 09.06./10.06. 1997
STOFFOMRÅDE: Justis / kriminal
GENRE: Nyhetsartikler
SØKERSTIKKORD: Opplysningskontroll / identifisering / beklagelse
REGISTRERT: 04.07.1997
BEHANDLET I SEKR.:
BEHANDLES I PFU: 19.08.1997
FERDIGBEHANDLET: 19.08.1997
BEHANDLINGSTID: 46 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson (advokatklage)
PFU-KONKLUSJON: Kritikk
HENVISNING VVPL.:
MERKNADER:
SAMMENDRAG: Fredriksstad Blad brakte mandag 9. juni 1997 en nyhetsartikkel på side 3 under tittelen "Traff fjellet i stor fart", og med følgende ingress: "I stor fart har båten brast i fjellveggen og blitt liggende på tørt land. Det eneste politiet fant ombord var en etterlatt ølkasse." Av brødteksten fremgår det at beboere i Strømsundet ved Hankø skal ha blitt vekket "av voldsom motorlarm og deretter et smell" tidlig lørdag morgen. Det fortelles at en båt av typen "Cobra" med 450 hestekrefter "hadde vært på farten" og at "Det er uvisst om det har vært personskader ved ulykken." Avisen slår videre fast at "Det som er åpenbart er at farten har vært stor" og at fartsgrensen på stedet er fem knop. Båtens verdi anslås til en million kroner, og det antydes at den har truffet fjellet "mer rett på". Det fremgår videre av teksten at politiet først fikk melding om ulykken ved åtte-tiden om morgenen og at de "brukte mye tid lørdag formiddag på å spore opp eieren av båten som er osloregistrert, men er solgt videre i tre-fire ledd uten å bli omregistrert." Ifølge artikkelen hadde politiet søndag kveld "sporet opp riktig eier, en Fredrikstad-mann, men hadde ikke vært i kontakt med vedkommende." Det sies videre at han "kan vente seg avhør ved Onsøy lensmannskontor", og at Fredrikstad-politiet har skrevet en anmeldelse hvor det heter at det er "overveiende sannsynlig" at farten har vært høyere enn fem knop. Deretter gjentas opplysningene om politiets arbeid med å finne eieren lørdag formiddag, samt at man i båten ikke fant annet "enn en tom ølkasse". Ifølge politiets vaktsjef er det "dårlig gjort" ikke å varsle politiet. "Han har dog ikke funnet noen regel som gir eieren plikt til å varsle eller holde seg edru i seks timer, slik tilfelle ville vært ved en trafikkulykke på land." Vaktsjefen uttaler også at "Eieren må ha vært klar over at vi er veldig interessert i forholdet". Artikkelen er illustrert med et bilde av den grunnstøtte båten, ledsaget følgende bildetekst: "Store skader i baugen. Den kostbare fartsbåten har fått store skader i baugen." Dagen etter, tirsdag 10. juni, brakte avisen en oppfølgende artikkel, under tittelen "Sjekker ulykkesbåtens fart". I ingressen heter det: "Båtuhellet ved Skjærkallen i Hankøsundet natt til lørdag blir nå etterforsket av Onsøy lensmannskontor. De vil vite hvor høy fart føreren holdt." Av brødteksten fremgår det at avisen har snakket med førstebetjent ved Onsøy lensmannskontor, som opplyser at "båten skal undersøkes og føreren avhøres. Saken vil nemlig dreie seg om hvor stor fart båten holdt da den gikk på land." I artikkelen gjentas det forøvrig at politiet "strevet...med å finne ut hvem som eide båten". Avslutningsvis heter det at "Fredriksstad Blad har hatt kontakt med båtens eier som ikke vil kommentere forholdet. Han opplyser at han har overlatt saken til sin advokat." KLAGEN: Klager er advokat Peter T. Hansen på vegne av eieren av den omtalte båten. Klagerens anførsler fremkommer i hovedsak i et brev til Fredriksstad Blad like etter de påklagede artiklene. Av nevnte brev, som er vedlagt klagen i kopi, fremgår det at klageren mener de påklagede artiklene inneholder en rekke feil, at de fremstår som tendensiøse og at de er egnet til å skade klageren og hans omdømme. Klagerens advokat mener artikkelen skaper et inntrykk av at båten er kjørt på land i stor fart, at føreren ikke har vært edru, at politiet har hatt problemer med å komme i kontakt med vedkommende og at det er uklart hvorvidt personer ble skadet under uhellet. Klagen viser til at det både i tittelen og i teksten slås fast at farten har vært "stor". I ingressen og i teksten gjøres det til et poeng at "det eneste" politiet fant i båten var en tom ølkasse. Det fortelles videre om politiets arbeid lørdag formiddag med å "spore opp eieren", og at man først "søndag kveld" skal ha lykkes i dette. Det vises også til avsnittet hvor en polititjenestemann uttaler at det var "dårlig gjort" ikke å varsle politiet, selv om det ikke er noen regel som sier at føreren av en båt plikter å holde seg edru i seks timer etter uhell, slik det er for trafikkuhell med motorkjøretøy. Klageren skriver: "Det journalisten her oppnår er å fullføre den vinkling det er lagt opp til i overskrift og ingress, nemlig at det dreier seg om promillekjøring i stor fart, samt at føreren har unndratt seg politiforfølgning de første timer etter uhellet." I klagen redegjøres det for hva som skjedde under og etter uhellet: Føreren var edru. Uhellet skyldtes feil ved styreanordningen. Farten var ikke stor. Eieren og de seks passasjerene oppholdt seg ved båten en time etter uhellet, for om mulig å få slept båten løs. De forsøkte således ikke å stikke av. Da de kom hjem en stund senere ble en lokal marina varslet, med anmodning om bistand. Eieren av marinaen skal "lørdag formiddag" ha vært i kontakt med politiet og varslet om hva som hadde skjedd, samt hvem som eide og førte båten. Politiet skal også ha fått beskjed om at ingen var kommet til skade. I tillegg opplyser klageren at verdianslaget for båten - ca. en million kroner - er alt for høyt. Klageren mener Fredriksstad Blads journalist lett kunne kontrollert opplysningene om hva politiet var blitt varslet om, "men har altså unnlatt dette, uvisst av hvilken grunn". Klageren anfører også at han ikke ble kontaktet for kommentar. "Demokratens journalist hadde ingen problemer med å innhente slike kommentarer...noe jeg formoder Fredriksstad Blad heller ikke hadde hatt dersom det hadde vært ønske om dette", skriver klagerens advokat. I klagen understrekes det dessuten at avisens bildebruk har bidratt til å identifisere klageren. Det skal bare finnes en båt av denne typen i Østfold, og båten er blitt brukt i eierens næringsvirksomhet. "Artikkelen har hatt det kjedelige resultat at min klient og hans familie som følge av artikkelen har opplevet en rekke negative tilbakemeldinger.", skriver advokaten. Han mener Fredriksstad Blad, i tillegg til manglende dekning i titler og ingresser, manglende opplysningskontroll og manglende samtidig kommentar, heller ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til saklighet og omtanke i forbindelse med artiklene. Klageren mener at avisen burde beriktiget og beklaget de faktiske feil artiklene inneholder. Vedlagt klagen følger kopi av klagerens korrespondanse med Fredriksstad Blad. TILSVARSRUNDEN: Fredriksstad Blad har i sitt tilsvar vist til den korrespondansen med klageren som klageren har oversendt i kopi. Det fremgår av telefax fra avisens redaktør at han har tilbudt seg å beriktige og beklage opplysningen om at båten skulle ha en verdi på en million kroner, "dersom du mener din klient er tjent med det". I selve tilsvaret understreker imidlertid avisen at dette uansett ikke kan være noe annet enn "en ubetydelig detalj i vår fremstilling". Redaktøren har også tilbudt en presisering av at det ikke var grunnlag for å påstå at føreren hadde vært påvirket av alkohol. Det understrekes imidlertid at opplysningen om ølkassen stammer fra politiet og at avisen ikke har påstått at føreren var påvirket av alkohol. Avisen vedgår at formuleringen om ølkassen kan karakteriseres som "sleivete", men at klageren uansett er anonymisert og at hans personvern dermed ikke er krenket. Når det gjelder påstanden om høy fart mener avisen det var dekning for denne. Det vises til politiets anmeldelse, hvor det karakteriseres som "overveiende sannsynlig" at båten har hatt høy fart, "det vil si mer enn fartsgrensen på fem knop". Redaktøren mener også at båtens tilstand, og det faktum at den lå helt inne på land, indikerer høy fart. Avisen understreker at denne påstanden vil bli avklart gjennom politietterforskningen, og at Fredriksstad Blad vil følge opp dette spørsmålet, uansett utfall. I forhold til varslingen av politiet, anfører redaktøren at ulykken fant sted ca. kl. 05.00, at den ble meldt til politiet av føreren på Hankøfergen ca. kl 09.00 og at politiet først fikk opplyst eierens navn da de ringte den omtalte marinaen litt etter kl. 11.00. "Såvidt vi kan se gikk det med andre ord omkring seks timer fra ulykken skjedde og til politiet fikk informasjon om hvem som eide båten. Denne informasjonen ble ikke gitt på eierens initiativ...Vi kan vanskelig tolke dette som særlig aktiv innsats fra eierens side for å orientere politiet. Vår artikkel formidlet den irritasjon politiet selv opplevde over mangelen på intiativ fra eieren." Når det gjelder bildebruken anfører redaktøren at avisen kun formidlet bilder av en båt som lå på grunn i Hankøsundet, og at dette alene ikke kan identifisere eieren. "Man skal være svært båtinteressert og -kyndig for at man ut fra våre bilder skal kunne identifisere båteieren", heter det. I selve tilsvaret understrekes det at klageren valgte å la båten bli liggende hele helgen i et av skjærgårdens mest trafikerte områder. Det anføres også at avisen - i løpet av helgen - mottok en rekke tips og henvendelser i saken, henvendelser "som forteller at grunnstøtingen har vakt betydelig interesse". Avisen mener klageren - "som en kjent person i byen" - utvilsomt ville motta mange kommentarer. Forøvrig anfører avisen at man flere ganger forsøkte å komme i kontakt med klageren mellom kl. 18.00 og kl. 20.00 søndag kveld, men først lyktes med dette mandag. Da ønsket imidlertid ikke klageren å kommentere saken. Klageren anfører i sitt tilsvar at det ikke har noen selvstendig betydning for ham å få beriktiget den feilaktige vurderingen av båtens verdi, og at klagens hovedtema er summen av overskrifter, ingress, innhold, bildebruk og vinkling. Klageren stiller seg spørrende til hvilke "vitneutsagn" som skulle kunne verifisere påstander om høy fart. Han understreker videre at han ikke lot båten bli liggende, men rekvirerte profesjonell hjelp så snart det var klart at dette var påkrevet. Forøvrig holder klageren fast ved at bildet av båten, samt angivelsen av båttypen, gjør at båten er identifisert, og at denne båttypen er svært sjelden. Artikkelen har, etter klagerens mening "ført til at klageren og hans familie rent beviselig er blitt identifisert overfor en stor krets av venner og bekjente". Klageren mener forøvrig "Det er interessant å registrere at redaktøren for Østfolds største avis later til å være av den oppfatning at to dagers ryktebasis har større spredningseffekt enn en helsides artikkel med bilde i Fredriksstad Blad, oppfulgt av en ny artikkel dagen etter." Klageren mener det er artiklene som er årsak til ryktespredningen. Avisen har ikke ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder Fredriksstad Blads omtale av en grunnstøting med en større fritidsbåt. Klageren, som er identisk med eieren og føreren av båten, mener avisens omtale skapte et inntrykk av at båten var kjørt på land i stor fart, at føreren hadde vært beruset og deretter forsøkt å holde seg skjult for politiet. Klageren anfører dessuten at avfotografering av båten, samt angivelse av hvilken type det var snakk om - forøvrig en svært sjelden båttype - bidro til at eieren og hans familie ble identifisert, noe som utsatte dem for en rekke ubehagelig-heter. Klageren påpeker dessuten at han ikke fikk komme samtidig til orde med sin versjon av hva som hadde skjedd. Fredriksstad Blad har vedgått at en formulering som kunne indikere alkoholkonsum ombord i båten, var "sleivete". Forøvrig mener avisen at det var grunnlag for påstandene om høy fart, og om at politiet hadde hatt vanskeligheter med å komme i kontakt med båteieren. Avisen anfører at den forsøkte å komme i kontakt med eieren, men at dette ikke lyktes før den første omtalen sto på trykk. Når det gjelder identifisering, påpeker avisen at man ikke oppga eierens navn. Dessuten mener avisen at eieren, ved å la båten ligge på land en hel helg i et sterkt trafikert småbåtområde, selv bidro til at saken ble kjent. Avisen anfører at den fikk en rekke tips og meldinger om saken, før den påklagede artikkelen sto på trykk, og at mange åpenbart kjente eierens identitet. Pressens Faglige Utvalg mener det var legitimt av Fredriksstad Blad å bringe bilde av den grunnstøtte båten. Uhellet skjedde i et sterkt trafikert småbåtområde, og den etterlatte båten var godt synlig. Utvalget finner det sannsynliggjort at et betydelig antall mennesker uansett ville fått kjennskap til hva som var skjedd, selv om avisomtalen ville bidra til ytterligere spredning av opplysninger. Ut over bildet, og angivelse av båttypen, kan utvalget imidlertid ikke se at avisen har brakt opplysninger som kunne bidra til å identifisere klageren. Utvalget konstaterer at avisen forsøkte å komme i kontakt med klageren før den første artikkelen sto på trykk, men kan ikke ta stilling til hvorvidt man anstrengte seg nok for å bringe klagerens identitet på det rene, og dermed også få hans samtidige kommentar. Utvalget registrerer imidlertid at det selv for politiet tok tid å finne fram til klageren, som selv unnlot å varsle dem om uhellet. Når det gjelder klagerens anførsler om tendensiøs framstilling, ser utvalget at sammen-setningen av visse opplysninger kunne framstå som belastende for klageren. På dette punkt har Fredriksstad Blad opptrådt kritikkverdig. Oslo, 19. august 1997 Sven Egil Omdal, Inger Bentzrud, Ingrid Andersgaard, Thor Woje, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen