<< Til søkesiden   


PFU-sak 97-063

KLAGER: NN
ADRESSE:
TELEFON/TELEFAX:
REDAKSJON: Raumnes
PUBLISERINGSDATO: 26.04.1997
STOFFOMRÅDE: Familie
GENRE: Reportasje
SØKERSTIKKORD: Enkilde / kildekritikk / samtidig imøtegåelse
REGISTRERT: 12.05.97 BEHANDLET I SEKR.: 16.05.97; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLET I SEKR.:
BEHANDLES I PFU: 19.08.97
FERDIGBEHANDLET: 19.08.97
BEHANDLINGSTID: 99 dager
KLAGEGRUPPE: Privatperson
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.8, 4.14
MERKNADER:
SAMMENDRAG: Avisen Raumnes hadde lørdag 26. mai 1997 nederst på førstesiden en henvisning med tittelen "Får ikke treffe sønnen". Henvisningsteksten lød: " - Du har ingen ting å stille opp med når eks-kona saboterer samværsretten, sier en nesbu i 40-årene til Raumnes. Han opplever stadig at den tidligere ektefellen har stukket av med sønnen når han kommer for å hente ham. Mannen har henvendt seg til ulike instanser for å få hjelp, men føler at han ikke når fram." Førstesidehenvisningen var illustrert med et to-spaltet bilde av mannen fotografert bakfra. Inne i avisen var det meste av en nyhetsside (side 6) brukt på saken. Hovedtittelen over fire spalter lød "Eks-kona saboterer samværet med sønnen", og undertittelen " - Barn og far er rettsløse". Det het i ingressen: "- Dette er rett og slett barnemishandling, mener en skilt nesbu i 40-årene. Eks-kona saboterer hans samværsrett med sønnen, og mannen etterlyser et sterkere engasjement fra det offentlige." I artikkelen kommer mannen med relativt detaljerte påstander om forholdene rundt de manglende samværsmulighetene. Han presiserer at han gjør dette for å sette søkelys på problemet på generelt grunnlag, og for barnas skyld. Mannen er den eneste oppgitte kilden i hovedartikkelen, som er illustrert med et tre-spaltet bilde av mannen fotografert bakfra. I tillegg til hovedartikkelen er det på samme side en to-spaltet underartikkel med tittel "- Ikke uvanlig". Arrtikkelen er et intervju med lederen for Foreningen 2 foreldre som kommenterer saken på generelt grunnlag. KLAGEN: Klager er den omtalte tidligere ektefellen og mor til sønnen. Hun skriver i sin klage at hun reagerer meget sterkt på at avisen "suverent og tilsynelatende helt bevisstløst lar seg bruke som et talerør for en part i en personlig konflikt som dette". Hun hevder videre i klagen at artikkelen inneholder påstander som er "rene, skjære oppspinn og løgn" og at artikkelen inneholder usannheter som kan tilbakevises med nedskrevet materiale. Klagerens hovedankepunkt er at avisen ikke har henvendt seg til den annen part, altså henne, for å kontrollere sannhetsgehalten i påstandene fra eks-mannen. TILSVARSRUNDEN: Raumnes' første tilsvar innledes med en beklagelse av at artikkelen har vært en belastning for klageren. Videre opplyser avisen at redaksjonen - før publiseringen - var i tvil om hvorvidt man skulle gjøre noe med saken, men at man valgte å anonymisere de involverte. Avisens ønske var å belyse barnas vanskelige situasjon når slike konflikter oppstår, med den aktuelle saken som utgangspunkt. Videre viser Raumnes til at intervjuet med lederen for Foreningen 2 Foreldre er med på å gjøre hele reportasjen forsvarlig Avisen peker videre på at mannen ikke er identifiserbar, hverken gjennom bildebruk eller i teksten. Raumes viser videre til at man etter å ha vært i kontakt med klageren valgte å bringe en beklagelse (03.05.97) som i sin helhet lød: "Raumnes presiserer I lørdagens Raumnes hadde vi et intervju med en far som følte at eks-kona saboterte samværsretten han har med sønnen sin etter skilsmissen. Gjennom intervjuet ønsket faren å sette søkelyset på et generelt problem. Raumnes ønsket ikke å gå inn i denne konkrete konflikten foreldrene imellom i dette eksempelet, men lot faren anonymt fortelle sin versjon som en innledning til det saken dreier seg om; problemene som ofte oppstår når samværsavtalen skal etterleves. Det er alltid to sider i en slik konflikt, men selve den konkrete konflikten var altså ikke tema for vår sak. Raumnes står helt og fullt inne for saken, men beklager at den har vært belastende for den øvrige involverte." Klageren konstaterer i sitt tilsvar at Raumnes ikke er villig til å innrømme at avisen har brutt god presseskikk og at avisen "kan leve med å trykke krenkende og loddrette usannheter i fete typer". Klageren skriver videre at hun, etter at artikkelen sto på trykk, flere ganger er blitt konfrontert med at faren er blitt gjenkjent ut fra bildene. Raumnes hevder i sine siste kommentarer at anonymiteten, etter avisens mening, er godt ivaretatt. Og avisen skriver videre: "Nå i ettertid kan vi se at tittelen og enkelte formuleringer i artikkelen virker noe bastante. Og at vi kanskje kan kritiseres for det. Forøvrig går det fram at andre opplysninger faren gir er noe han "mener" eller "hevder" (eks:.... eks-kona har boikottet og sabotert fra første stund, hevder mannen...)." PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klageren mener Raumnes brøt god presseskikk da avisen i et intervju med hennes tidligere ektemann brakte en rekke påstander om at hun ikke fulgte avtalen om samværsrett med deres felles sønn, uten at hun fikk komme til orde med kommentarer til påstandene. Klageren hevder at artikklen har vært en stor belastning for henne, fordi mannen kunne identifiseres. Raumnes mener å ha holdt seg innenfor reglene for god presseskikk, idet den intervjuede mannen var tilstrekkelig anonymisert og fordi artikkelen først og fremst fokuserte generelt på problemer knyttet til samværsrett etter samlivsbrudd. Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at også personlige problemer knyttet til samlivsbrudd og samværsrett må kunne være tema for journalistisk behandling Pressen må imidlertid utvise stor varsomhet når den bruker konkrete saker som utgangs-punkt for generell problemfokusering. Når avisen i det påklagede tillfellet valgte å formidle sterke beskyldninger, mener utvalget at redaksjonen måtte forsikre seg om at den beskyldningene rettet seg mot, ikke kunne identifiseres. Kravet til anonymisering og kontroll av opplysninger forsterkes ved at det dreier seg om forhold knyttet til ekteskap og samliv, og det faktum at klageren ikke har fått anledning til å imøtegå beskyldningene. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, såvidt mulig skal ha adgang til samtidig å imøtegå anklagene. I det aktuelle tilfellet finner utvalget at avisen ikke i tilstrekkelig grad har anonymisert partene, og vil samtidig vise til hovedregelen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, som er ment å beskytte uskyldige barn mot å bli trukket inn i familietvister. Raumnes har brutt god presseskikk. Oslo, 19. august 1997 Sven Egil Omdal, Inger Bentzrud, Ingrid Andersgaard, Thor Woje, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen