|
PFU-sak 97-052
| KLAGER: | Adv. Bjørg Haavorstad pva. klienter |
| ADRESSE: | Postboks 522, 8501 Narvik |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Fremover |
| PUBLISERINGSDATO: | 22.01.1997 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis / kriminal |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Incestsaker |
| REGISTRERT: | 21.04.1997 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 23.04.1997; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 24.06.1997 |
| FERDIGBEHANDLET: | 24.06.1997 |
| BEHANDLINGSTID: | 64 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatpersoner (advokatklage) |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Avisen Fremover brakte onsdag 22. januar 1997 en nyhetsartikkel på side 9, med tittel over fem spalter: "To års fengsel for misbruk av barn". Av artikkelen, som omhandler en dom i en straffesak, fremgår det at "En 65 år gammel mann fra en Ofot-kommune" er dømt til fengsel i to år for seksuelt misbruk av to brødre, hvorav den ene fra han var ti år.
Det heter i artikkelen blant annet at "Misbruket har inkludert både oral- og forsøk på analsex" og at retten har bedømt misbruket som "omfattende, vedvarende og grovt" . For den ene av guttene skal misbruket ha startet i 1983 og fortsatt over en fireårsperiode til gutten var 16 år. For den andre gutten skal misbruket ha fortsatt til han var "i 20-års alderen".
Om den tiltalte heter det at han er gift, har tre voksne barn og er onkel til de to guttenes mor. Om moren opplyses det at hun fikk kjennskap til forholdene i 1994, uten at dette resulterte i noen anmeldelse. Det skjedde først ett år senere, da guttenes far fikk kjennskap til hva som hadde skjedd. (Guttenes foreldre bodde på dette tidspunkt ikke sammen). Av artikkelen fremgår det at "Så sent som våren 1995 skal onkelen ha forgrepet seg på en av guttene."
Det heter ellers i artikkelen blant annet at domfelte ble "frifunnet for påstått utukt mot en tredje bror" , og dessuten at saken har vært "en betydelig belastning for tiltalte og hans familie, etter at den ble kjent i lokalmiljøet."
Artikkelen er illustrert med et portrettfoto av rettens formann. KLAGEN:
Klagere er de to omtalte guttene og deres foreldre, via advokat. Klagerne mener artikkelen innebærer overtredelse av Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke), 4.3 (om ikke å fremheve private og personlige forhold), 4.7 (om anonymisering i kriminalsaker) og 4.13 (om å rette og beklage faktiske feil).
Klagerne fremhever at selv om det kan se ut som om punktene i plakaten hver for seg er overholdt, så er det "helhets-fremstillingen som bør vurderes".
Videre viser klagerne til at både domfelte og de to guttene bor i en kommune med 2650 innbyggere, samt at det av dommen, og avisartikkelen, fremgår at saken var kjent i den domfeltes lokalmiljø. Således må også de to guttene og deres foreldre sies å være identifisert. Klagerne mener dette faktum må holdes opp mot hvilke faktiske opplysninger avisen bringer videre. Særlig reagerer klagerne på konkretiseringen av hva slags seksuelle handlinger det var snakk om, samt at det opplyses at den ene av guttene ble utsatt for overgrep til han var "i 20-års alderen".
Klagernes advokat mener at "en klargjøring av overgrepets art er en ytterligere belastning for de fornærmede. For den yngste kan det innebære mobbing. For den eldste som fortsatt er i ‘20-årsalderen’ kan det innebære spekulasjoner om hans seksuelle legning. Belastningene for begge er enorme, og stigmatiseringen i et lite lokalmiljø et klart risikomoment" , skriver advokaten.
Det andre hovedpunktet i klagen gjelder omtalen av at moren ikke anmeldte forholdene da hun fikk kjennskap til dette i 1994. "Hun fremstilles i avisen som en mor som ikke har tatt ansvar for sitt barn - ren barnemishandling dersom det var slikt at mor ikke hadde sørget for at overgrepene ble stanset. Fremover har som sagt ikke vært tilstede i retten og hørt om mor har gjort noe og om eventuelle tiltak ble satt i verk for å forhindre ytterligere overgrep." Klagernes advokat understreker forøvrig at moren fikk kunnskap om hva som hadde skjedd først oppunder jul 1994, mens "Den alminnelige avisleser kan gjerne tro at hun ble kjent med forholdet i januar 1994."
Uavhengig av dette mener klagerne at "slike personlige og private forhold [er] saken totalt uvedkommende" og at "den alminnelige avisleser [gis] rommelig anledning til å spekulere i denne familiens omsorg for barna." Klagernes advokat mener dette forsterkes av den feilaktige opplysning at domfelte også var tiltalt for overgrep mot en tredje bror. Det understrekes i klagen at den tredje gutten ikke er i familie med øvrige fornærmede.
Klagerne mener avisen totalt sett har unnlatt å omtale saken "med en korrekt gjengivelse av faktum, med omtanke og diskresjon."
Vedlagt klagen følger et brev fra de to guttenes foreldre. TILSVARSRUNDEN:
Fremover understreker i sitt tilsvar - med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 (om å beskytte mennesker mot overgrep) - at hensikten med omtalen har vært å hindre eller "redusere" nye tilfeller av seksuelt misbruk, og at dette hensynet måtte veies opp mot omtanken for enkeltmennesker og hensynet til privatlivet.
Avisen anfører - med henvisning til dommen - at forholdet allerede var kjent i den domfeltes og de fornærmedes hjemkommune, og at det derfor ikke var avisomtalen som gjorde at folk i lokalmiljøet fikk kjennskap til historien. Når avisen valgte ikke å stedfeste saken, var det fordi man ikke ville identifisere gjerningsmann og ofre "utover det lille tettstedet som allerede kjente saken og dens innhold."
Når det gjelder beskrivelsen av de seksuelle handlinger, skriver avisen at man valgte denne "fordi vi ønsket at det skulle gjøre vondt hos leserne, at de skulle ta stilling og kanskje selv våge å gripe inn den dagen det blir nødvendig." Avisen mener ordvalget ligger på riktig side av de presseetiske grenser, og viser dessuten til at dommen inneholder langt sterkere beskrivelser som man "på ingen måte ønsket å bruke".
Avisen vedgår at omtalen av hvordan forholdet ble oppdaget, men først senere anmeldt, "har lagt nok en stein til denne tunge byrden". Samtidig anfører avisen at man brakte disse opplysningene "for å vise at familier ofte vegrer seg mot å se og innrømme hva som foregår, og ikke minst anmelde det og kreve straff for overgriperen. Familien i Løddingen er desverre et klassisk eksempel på tabuer og vegring." Avisen mener disse opplysningene var nødvendige å ta med og at de vedkommer saken.
Forøvrig beklager avisen at det i artikkelen heter at domfelte også var tiltalt for utukt mot en tredje bror, men understreker samtidig at dette er "mindre viktig" i forhold til hovedinnholdet i artikkelen.
Klagerne fastholder samtlige anførsler i klagen. Det anføres i tilsvaret at enkeltsaker av denne typen må omtales på en slik måte at ikke presseoppslaget blir en ytterligere belastning for offer og familie, "slik tilfellet har vært i denne saken".
Avisen har ikke mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Fremovers omtale av en strafferettsdom hvor en eldre mann ble dømt til to års fengsel for seksuelle overgrep mot to sønner av mannens niese. Klagerne, som er de to guttene og deres foreldre, mener avisen gikk for langt i detaljerte beskrivelser av seksuelle handlinger. Dessuten mener klagerne at avisen omtalte private forhold på en måte som kunne gi inntrykk av at guttenes mor ikke har tatt ansvar for sine barn. Klagerne påpeker at såvel domfelte som de fornærmede bor på et lite sted der historien var kjent, og at detaljene avisen har brakt har ført til enorme belastninger for guttene.
Fremover understreker at avisen ikke har identifisert de involverte ut over det lille tettstedet som allerede kjente saken og dens innhold. Ifølge avisen var beskrivelsen av de seksuelle handlingene bevisst gjort, fordi man ønsket at det skulle "gjøre vondt" hos leserne, for dermed å bidra til å forhindre fremtidige overgrep. Avisen innser at opplysningene om morens handlemåte var en belastning, men betegner dem samtidig som nødvendige og relevante. Slik avisen ser det, representerer saken et klassisk eksempel på at familier vegrer seg mot å anmelde denne typen overgrep.
Pressens Faglige Utvalg finner det vanskelig å ta stilling til hvorvidt opplysningene i det påklagede rettsreferatet var egnet til å identifisere de fornærmede, ut over den krets som allerede kjente til saken og de involverte. Selv om en slik utvidet gjenkjennelse ikke skulle ha funnet sted, mener utvalget likevel at avisen har brutt presseetiske normer, ved på uakseptabel måte å ha gjengitt unødig detaljerte beskrivelser av forhold som avisen måtte forstå ville være sterkt belastende for de berørte når de ble offentliggjort.
Utvalget viser til tidligere prinsipputtalelse om pressens omtale av incestsaker, der det blant annet heter: "Den enkelte sak bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at ofrene ikke påføres nye lidelser".
Fremover har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. juni 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen