|
PFU-sak 97-024
| KLAGER: | Larvik kommune, v. rådmann Aud Holtskog |
| ADRESSE: | Postboks 295, 3251 Larvik |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Østlands-Posten |
| PUBLISERINGSDATO: | 19.11-17.12.1996 |
| STOFFOMRÅDE: | Forvaltning |
| GENRE: | Nyhetsartikler / leserinnlegg |
| SØKERSTIKKORD: | Samtidig imøtegåelse / tilsvarsrett |
| REGISTRERT: | 20.02.1997 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 20.02.1997; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 15.04.1997 |
| FERDIGBEHANDLET: | 15.04.1997 |
| BEHANDLINGSTID: | 66 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Forvaltningsorgan |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Østlands-Posten brakte i perioden 19. november til 17.desember 1996 en rekke nyhetsartikler, lederartikler og leserinnlegg vedrørende spørsmålet om bygging av nytt renseanlegg for kloakk i Larvik kommune. Det dreier seg om tilsammen 22 nyhetsartikler fordelt på 11 utgivelser, to lederartikler og fire leserbrev / innsendte artikler.
I nyhetsartiklene stilles det spørsmål ved om Larvik kommune er i ferd med å vedta utbygging av et renseanlegg (kjemisk) som er langt dyrere enn nødvendig, og om en annen teknologi (biologisk rensing) kan bli langt billigere. Det stilles også spørsmål ved den kommunale saksbehandlingen, særlig i hvilken grad politikerne har fått presentert alternativene til den anbefalte rensemetoden, samt hvorvidt de eksperter som kommunen har innhentet uttalelser hos, har gjort det på riktig grunnlag og hvorvidt disse er habile i saken.
En kortfattet kronologisk oversikt over de aktuelle artiklene og innleggene, vil se slik ut: Tirsdag 19. november: "Renseanlegg til 160 millioner kroner"
Artikkelen omtaler forprosjektet til nytt kloakkrenseanlegg for Larvik kommune. I tillegg til selve forprosjektdokumentet, baserer artikkelen seg på et intervju med kommunens prosjektleder. Av teksten fremgår det at renseanlegget vil bli vesentlig dyrere enn antydet i et tidligere forprosjekt.
I en undersak omtales kommunens forlik med en grunneier vedrørende avståelse av grunn til anlegget. Onsdag 20. november: "Renseanlegg til halv pris?"
Artikkelen omtaler politiske reaksjoner på "oppsiktsvekkende opplysninger" om at Kværner Water Systems allerede flere måneder tidligere leverte tilbud på bygging av et renseanlegg etter en annen metode og til en pris 50 millioner kroner lavere enn antydet i det kommunale forprosjektet. Det heter blant annet at Kværners tilbud "er ikke nevnt i saksutredningen" og at "Politikerne er tatt fullstendig på senga". Artikkelen bygger på et intervju med administrerende direktør i Kværner Water Systems, samt på ikke navngitte kilder i flere politiske partier. Torsdag 21. november: "Tordentale fra Svein Hole"
Artikkelen omhandler et vedtak i kommunens miljø- og teknikkomité dagen før, et enstemmig vedtak om utsettelse av behandlingen av forprosjektet til nytt renseanlegg. Hoveddelen av artikkelen er imidlertid gjengivelse av uttalelser fra kommunens spesialrådgiver i saken, uttalelser hvor vedkommende i sterke ordelag kritiserer Østlands-Postens artikkel dagen før, og hvor han blant annet karakteriseres denne som "rent sprøyt". Det fremgår at rådgiveren dessuten mener at informasjonen om Kværners tilbud på renseanlegg lå i dokumentene til et kommunestyremøte i Larvik i august og at politikerne således kjente til dette tilbudet. Fredag 22 november: "Ble Kværner feilaktig avvist?"
Artikkelen stiller spørsmål ved om en svensk konsulent, som forut for møtet i Larvik kommunestyre i august frarådet bruk av Kværners rensemetode, bygget på feil premisser. Artikkelen bygger tilsynelatende på foreliggende dokumenter i saken, blant annet kommunestyrepapirene, konsulentens uttalelse og et brev fra Kværner til Larvik kommune. Lørdag 23. november: "Kværner bekrefter sin pris"
Artikkelen er et intervju med en direktør i Kværner Water Systems. Det fremgår av teksten at Kværner holder fast ved at de kan levere et komplett renseanlegg til en langt lavere pris enn det som kommunens forprosjekt legger opp til. Lørdag 23. november: "Konsulent: Ble ikke grundig vurdert"
I et intervju med den tidligere omtalte svenske konsulenten sier vedkommende til avisen at han aldri gikk "grundig" gjennom Kværners tilbud og at det bare finnes en måte å "finne svar på: Totalentreprise med samme forutsetninger". Lørdag 23. november: "Renseanlegget - til halv pris?"
Dette er en kommenterende artikkel, over seks spalter, skrevet av kommunens spesialrådgiver. I artikkelen, som viser til Østlands-Postens oppslag fra 20. november, går rådgiveren grundig og hardt i rette med påstandene om at Kværner kan levere et renseanlegg som er vesentlig billigere enn det som er beskrevet i kommunens forprosjekt. Onsdag 27. november: "Krüger-suksess i Rogaland"
Artikkelen redegjør for erfaringer med den såkalte "Krüger-metoden" ved det interkommunale Vik renseanlegg på Jæren i Rogaland. "Krüger-metoden" er den samme som Kværner bygget på i sitt tilbud, en metode den omtalte svenske konsulenten frarådet kommunen å velge. Artikkelen bygger på intervjuer med representanter for Vik renseanlegg, og de omtaler metoden og teknologien i svært rosende ordelag. Onsdag 27. november: "Holder fast på kjemisk rensing"
Denne artikkelen er en undersak til nr. 8), og gjengir deler av et brev som Larvik kommunes spesialrådgiver har sendt Østlands-Posten og Sandefjords Blad. Rådgiveren konkluderer igjen med at det er "urealistisk" å få et renseanlegg som er 50 millioner kroner billigere enn beskrevet i forprosjektet, og at et opplegg med totalentreprise og konkurranse uansett rensemetode, vil føre til at mye arbeid på kommunens hånd er bortkastet. Onsdag 11. desember: "Konkurrent sponser ekspert"
Artikkelen stiller spørsmål ved habiliteten til en forsker som Larvik kommune benyttet som ekspert for å få vurdert den omtalte Krüger-metoden, en rensemetode Kværner bygget sitt tilbud på. Ifølge artikkelen skal denne forskeren ha vært "nært knyttet" til firmaet Kaldnes Miljøteknologi, et firma som hadde en opsjonsavtale med Larvik kommune på en eventuell nitrogenrensingsdel i det planlagte kloakkrenseanlegget. Nitrogenrensingsdelen fra Kaldnes Miljøteknologi forutsatte bruk av en bestemt teknologi, utviklet av den samme forskeren som Larvik kommune brukte som eksepert for å vurdere alternativ teknologi. I tillegg til skriftlig dokumentasjon, bygger artikkelen også på et intervju med administrerende direktør ved Kaldnes Miljøteknologi. Onsdag 11. desember: "Motstridende opplysninger"
Artikkelen, som er en undersak til nr. 10), bygger på intervjuer med den omtalte forskeren og med administrerende direktør i Kaldnes Miljøteknologi. Forskeren hevder at han ikke har noen økonomiske interesser i forholdet til Kaldnes Miljøteknologi. Administrerende direktør ved Kalndes Miljøteknologi bekrefter imidlertid at et firma eiet av den omtalte forskeren og hans kone får betalt for "utviklings-oppgaver", samt for andre "oppgaver", på timebasis. Onsdag 11. desember: "- Forholdet ble undersøkt"
Dette er nok en undersak til nr. 10) og bygger på intervju med Larvik kommunes spesialrådgiver, samt med administrerende direktør i Kaldnes Miljøteknologi. Kommunens rådgiver opplyser at den omtalte forskerens forhold til Kaldnes Miljøteknologi ble undersøkt, og at konklusjonen var at dette "ikke var noe problem". Rådgiveren hevder også at opsjonsavtalen mellom kommunen og Kaldnes er "gått ut". Administrerende direktør i Kaldnes Miljøteknologi hevder på sin side at dersom det likevel blir aktuelt med en egen nitrogenrensingsdel, så har firmaet fortsatt en opsjonsavtale. Torsdag 12. desember: "Utredet ikke alternativer"
Artikkelen stiller spørsmål ved om de konsulentene som i juli 1992 ble bedt om å uttale seg om valg av teknologisk løsning, forutsatte at kommunen hadde bestemt seg for et kjemisk renseanlegg. Østlands-Posten viser til det brevet som ble sendt ut til totalt seks konsulentfirmaer. Avisen har også intervjuet to av dem, en navngitt og en anonym. Østlands-Posten mener å kunne dokumentere at konsulentene måtte forstå kommunens henvendelse dithen at valg av rensemetode allerede var gjort, mens dette i virkeligheten først ble bestemt av kommunestyret ett år senere, og da på bakgrunn av blant annet de samme konsulentuttalelsene. Torsdag 12. desember: "- Ingen forutsetning"
Artikkelen, en undersak til nr. 13), er et intervju med spesialrådgiver Svein Hole. Hole benekter at konsulentene ble "styrt" og at administrasjonen kun hadde gjort oppmerksom på hva som var forutsatt i det forrige forprosjektet. Torsdag 12. desember: "Dette sier konsulenten"
Nok en undersak til nr. 13), denne gang et utdypende intervju med den navngitte konsulenten i ett av de seks nevnte firmaene. Det går klart frem av intervjuet at konsulenten oppfattet oppdraget fra kommunen som å skulle utrede et kjemisk fellingsanlegg og ikke alternative teknologier. Torsdag 12. desember: "Opsjonsavtalen med Kaldnes miljøteknologi"
Samme dag og på samme side som sakene 13), 14) og 15) har spesialrådgiver Svein Hole på trykk et leserbrev hvor han tilbakeviser påstander fra artiklene 10), 11) og 12) (onsdag 11. desember) om at det fortsatt skulle være aktuelt å tiltre den omtalte opsjonsavtalen mellom Kaldnes Miljøteknologi og Larvik kommune. Dette fordi opsjonen forutsetter at fosfor- og nitrogenrensing skal gjennomføres samtidig, noe som uansett ikke er aktuelt. Fredag 13. desember: "'Tvil om renseekspert'"
I et leserbrev tar den omtalte forskeren og professoren fra artikkel 10), 11) og 12) til motmæle mot avisens fremstilling av hans uttalelse til Larvik kommune og hans forhold til Kaldnes Miljøteknologi. Forskeren hevder blant annet at Kaldnes Miljøteknologis prosess er basert på biologisk rensing og ikke kjemisk rensing, som forskeren uttalte seg i favør av. Han mener avisens konklusjoner er "det rene sludder". Fredag 13. desember: "Politikerne tar ikke sjansen?"
I artikkelen antydes det at politikerne i Larvik ikke tør gi grønt lys for et nytt renseanlegg før alternative løsninger er utredet ytterligere. I teksten omtales blant annet et forslag som Fremskrittspartiet vil fremme, og hvor det legges opp til en ny anbudsrunde etter totalentrepriseprinsippet. Fredag 13. desember: "Ordføreren: Dette er et akademisk problem"
Artikkelen er et intervju med Larviks ordfører, hvor han karakteriserer misforståelsen mellom kommunen og konsulenten som utredet rensemetoden, som et "akademisk problem". Det fremgår imidlertid av artikkelen at ordføreren ikke føler seg overbevist om at renseanleggsaken er tilstrekkelig utredet. Lørdag 14. desember: "Konsulent nekter å svare"
Artikkelens hovedpoeng er spørsmålet om hvorvidt konsulenten nevnt i artikkel nr. 4) og 6) fikk i oppdrag å utrede et konkret tilbud om biologisk rensing (Krüger-metoden) fra firmaet Larvik-gruppen AS, eller om vedkommende ble bedt om å utrede biologisk rensing mer generelt. Avisen har intervjuet Arbeiderpartiets gruppeleder, som gir uttrykk for at kommunestyrets vedtak var å oppfatte som at det som skulle testes, var det konkrete tilbudet fra Larvik-gruppen. Kommunens spesialrådgiver gir i samme artikkel uttrykk for en annen oppfatning av hvordan kommunestyrevedtaket skulle tolkes. Avisen har også intervjuet en representant for det firmaet som engasjerte den svenske konsulenten. Lørdag 14. desember: "Med nebb og klør for prosjektet"
Artikkelen er en undersak til nr. 20) og omtaler et notat sendt ut med dokumentene til det kommende kommunestyremøtet i Larvik. Ifølge artikkelen er det 11 sider lange notatet "en sterk anmodning om å gå videre med anlegget som administrasjonen har foreslått". Lørdag 14. desember: "- Glad for søkelys på rensing"
En "stor" undersak til nr. 20); et intervju med administrerende direktør ved Hunton Fiber AS og formann i Larvik Industriforening. Han gir uttrykk for at man "må kunne forvente mer profesjonalitet enn hva kommunen har klart å vise i denne saken" og råder politikerne til ikke å vedta det prosjektet administrasjonen har foreslått. Lørdag 14. desember: "Renseanlegg på nytt anbud"
Dette er en lederartikkel, hvor avisen oppfordrer kommunestyret til å avvise forprosjektet og rådmannens forslag, og heller invitere til en ny anbudsrunde. Mandag 16. desember: "Operasjon tåkelegging"
Artikkelen omhandler et notat til Larvik kommune, fra det firmaet som engasjerte den tidligere omtalte svenske konsulenten. Notatet skal ha blitt utarbeidet etter at Larvik kommunes prosjektleder ringte opp firmaet. Ifølge artikkelen skal notatet, til bruk overfor politikerne, gi uttrykk for at firmaets vurderinger lå fast og at den svenske konsulenten ikke var korrekt gjengitt i Østlands-Posten. Avisen har forøvrig intervjuet vedkommende som underskrev notatet til Larvik kommune.
I en undersak med tittelen "Hva Erik Ander sa til ØP" , har avisen, ordrett og på svensk, gjengitt en del av svarene den svenske konsulenten i sin tid ga til avisen. Tirsdag 17. desember: "Kreve eller skape tillit"
Lederartikkel, hvor avisen både generelt, og spesielt i forhold til renseanlegg-saken, behandler spørsmålet om tilliten mellom kommunens administrasjon på den ene siden og politikere og publikum på den andre siden. Både rådmann og særlig kommunens spesialrådgiver, må tåle sterk kritikk. Lørdag 20. desember: "Usannferdige påstander"
Leserbrev fra kommunens spesialrådgiver, hvor han går kraftig i rette med lederartikkelen fra 17. desember spesielt, og andre deler av avisens dekning av renseanlegg-saken generelt. Blant annet skriver rådgiveren at han har "prøvet å korrigere noe av det verste som har vært påstått", men at innleggene "enten er nektet tatt inn eller er trykket i sterkt forkortet versjon". KLAGEN:
Klager er Larvik kommune, som primært mener at den ikke har kommet tilstrekkelig til orde med imøtegåelse og tilsvar til det den oppfatter som feilaktige faktiske opplysninger. I klagen nevnes spesielt tre forhold I et brev av 25. november ber klageren om at avisen tar inn en redegjørelse for hvordan kommunen ser på de opplysninger avisen bringer i artiklene av 22. og 23. november (artikkel nr. 4, 5 og 6). Redegjørelsen er på to og en halv maskinskrevet side. Riktignok blir ett av punktene i redegjørelsen tatt inn i en redaksjonell artikkel 27. november (artikkel nr. 9), men klageren mener dette er tatt ut av sin sammenheng og blandet sammen med forhold som ikke var kjent på det tidspunktet klageren skrev sin redegjørelse. I et brev av 2. desember ber kommunen om plass for en redegjørelse for hvordan kommunen ser på de opplysninger som fremkommer i artikkelen om Krüger-metodens suksess i Rogaland. Innlegget er på halvannen maskinskreven side og blir ikke tatt inn. I et brev av 12. desember ber kommunen om plass til en redegjørelse om forhold knyttet til den ene av kommunens konsulenter (omtalt i artikkel 10, 11 og 12). Redegjørelsen er på drøyt en maskinskrevet side og blir ikke tatt inn.
Generelt anfører klageren at "Når ØP bruker så mye spalteplass og ikke minst såvidt stort journalistisk trykk i en sak, er det etter LKs mening ekstra påkrevet at den andre part, i dette tilfellet LK, fritt får komme til uttrykk i avisen". Klageren ber på denne bakgrunn PFU vurdere om ØP har opptrådt i samsvar med Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, 4.1, 4.13 og 4.15. TILSVARSRUNDEN:
Østlands-Posten mener det er "direkte oppsiktsvekkende og svært beklagelig at rådmannen i Larvik kommune velger å konfirmere vrangforestillinger om ØPs journalistikk med denne formelle klagen."
Uten at avisen "ser noe poeng i å gå nærmere inn i sakens realiteter" , viser den til en egen kronolgisk oversikt, hvor det fremgår at Larvik kommune har kommet til orde åtte ganger i løpet av de ti reportasjene (tallet refererer seg til antallet utgivelser med omtale av renseanleggsaken). Tre ganger har avisen - in extenso - tatt inn innlegg fra kommunens spesialrådgiver. I tillegg er "essensen" av innlegget av 25. november (se punkt 1) i klagen) tatt inn i en redaksjonell omtale av 27. november (artikkel nr. 9). Avisen har også sitert eller intervjuet kommunens spesialrådgiver fire ganger. Østlands-Posten konkluderer med at kommunen har kommet til orde åtte ganger i løpet av 10 reportasjer. Når to av kommunens innlegg ikke ble tatt inn, og ett av innleggene bare ble delvis gjengitt, skyldes dette, ifølge avisen, "urimelig volum, repetisjon, at innlegg ikke var holdt til saken - eller en kombinasjon av disse ankepunkter."
Avisen mener klagen "må falle på sin egen urimelighet".
Klageren mener antallet innlegg er uten relevans og at det blir uten mening å hevde at klageren har kommet til orde åtte ganger av 10 reportasjer. Ettter klagerens mening er det ikke volumet eller antall innlegg som er saken, men "den legitime rett vi både som forvaltningsmyndighet har til å komme til uttrykk med fakta og korreksjoner til alle de sider av saken som ØP velger å sette fokus på."
Klageren argumenterer mot avisens anførsler for ikke å ta inn de tre omtalte innleggene, og viser blant annet til at de er kortere enn hva avisen har oppgitt (1,5 og 2,5 sider - ikke 2 og 3 "hele" sider). Dessuten mener klageren det ikke er riktig at innleggene inneholder repetisjoner. "Dette er ikke sannheten, og ØP gjør heller ikke noe forsøk på å dokumentere sin påstand", skriver klageren.
Klageren understreker at man "aksepterer og respekterer at ØP har en annen oppfatning i en sak enn LK" , men mener samtidig at avisen ikke har sørget for å la flere syn komme til orde, eller at den som har blitt utsatt for sterke beskyldninger, har fått anledning til samtidig imøtegåelse.
Avisen fastholder i sin siste kommentar at Larvik kommune fikk komme tilstrekkelig til orde i saken, og skriver avslutningsvis at "Larvik kommune synes å tro at man ved hjelp av PFU kan få medhold i en vrangforestilling om at lokalavisen har trykkeplikt for ethvert innlegg som måtte komme fra kommunens saksbehandlere." PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Østlands-Postens dekning av den kommunale saksbehandlingen i forbindelse med forberedelsene til bygging av nytt kloakkrenseanlegg i Larvik. Klageren, Larvik kommunes administrasjon, mener den ikke i tilstrekkelig grad har kommet til orde med fakta og synspunkter. Særlig viser klageren til at to innlegg fra administrasjonen ble nektet tatt inn i avisen, mens et tredje bare ble delvis gjengitt, og da i en redaksjonell artikkel hvor kommunens synspunkter var tatt ut av sin sammenheng. Klageren mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkter om å la flere syn komme til orde, hensynet til saklighet og omtanke, rettelse av feil, samtidig imøtegåelse og tilsvar.
Østlands-Posten avviser klagen fullstendig og anfører at kommunens administrasjon, i en periode hvor avisen presenterte 10 nyhetsreportasjer, selv kom til orde åtte ganger; fire ganger i form av redaksjonell omtale/intervjuer, tre ganger i form av innlegg in extenso og én gang ved at essensen i et innlegg ble tatt inn i en redaksjonell omtale. Avisen begrunner avvisningen av to innlegg, samt redigeringen av det tredje, med urimelig volum, repetisjon, at innleggene ikke holdt seg til saken, eller en kombinasjon av disse ankepunktene.
Pressens Faglige Utvalg mener Østlands-Posten var i sin fulle rett til å sette søkelyset på saksbehandlingen knyttet til bygging av kommunalt renseanlegg i Larvik, og at avisen, gjennom sin reportasjeserie, satte et kritisk søkelys på forhold av stor samfunnsmessig betydning.
I en så omfattende og komplisert, løpende sak som den foreliggende, vil det vanskelig kunne kreves at berørte parter til enhver tid skal få komme samtidig til orde med enhver opplysning eller kommentar. Utvalget kan forstå at Larvik kommune ønsket å få på trykk i sin helhet de tre omtalte innleggene. Samtidig vil utvalget peke på at deler av det ene innlegget ble tatt inn i en redaksjonell omtale, og at de to øvrige kommenterer artikler som ikke kan sies å rette noen sterke beskyldninger eller angrep mot Larvik kommune. I det ene tilfellet kom dessuten kommunens representant til orde i en samtidig kommentar.
Utvalget vil dessuten understreke at klageren, gjennom tre leserbrev på trykk, samt flere intervjuer, i stor utstrekning har fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn.
Østlands-Posten har ikke brutt god presseskikk.
Trondheim, 15. april 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen