|
PFU-sak 97-019
| KLAGER: | Forskningsstiftelsen FAFO v. daglig leder Dag Odnes |
| ADRESSE: | Pb. 2947 Tøyen, 0608 Oslo |
| TELEFON/TELEFAX: | 22 67 60 00 (tlf.) / 22 67 60 22 (fax). |
| REDAKSJON: | TV 2 |
| PUBLISERINGSDATO: | 18., 19., 20., 22., 23.12.1996. |
| STOFFOMRÅDE: | Forskning / politikk / nærings |
| GENRE: | Reportasjer |
| SØKERSTIKKORD: | Udokumenterte påstander / saklighet og omtanke / inn- og utannonseringer |
| REGISTRERT: | 06.02.97 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 07.02.97; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 15.04.97 |
| FERDIGBEHANDLET: | 15.04.97 |
| BEHANDLINGSTID: | 67 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Forsknings-institusjon |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | 4.1, 4.4 |
| MERKNADER: |
TV 2-nyhetene brakte i dagene 18. til 23. desember 1996 ialt fem reportasje-innslag som ble introdusert med at TV 2 ville " sette søkelys på de tette båndene mellom arbeiderbevegel-sens forskningsstiftelse Fafo og sentralt plasserte personer i statsapparat og næringsliv ". Alle innslag i serien ble innledet med Fafo-logo, bilder av en jukebox med kroneinnkast og sangen "Kamerater, kamerater...".
Første innslag (18.12.96) tok utgangspunkt i stortingsvedtaket som innebar at "skipsrederne fikk skattelettelser på 700 millioner kroner". TV 2 hevdet at "Norges Rederiforbund drev aktivt lobbyarbeid i Stortinget, bl.a. med en forskningsrapport fra Fafo", og det het videre: " Men ingen fortalte politikerne at Fafos forsker tidligere var ansatt i nettopp Rederi-forbundet ". Opplysningen gjaldt økonomen og forskeren Kristen Knudsen, som ble knyttet til rapporten "Sjø og land - hand i hand".
TV 2s reporter spør i innslaget: " Er Fafo et sted man kan putte på penger og få det man vil? For Fafo lot Rederiforbundets medarbeider gjennom en årrekke, Kristen Knudsen, fortelle hvor viktig rederne er for landet. Men at FAFOs forsker kom fra Rederiforbundet, ble ikke fortalt ".
I innlagt intervju uttaler Helge Seip: "- Jeg syns iallfall det minste man da måtte forlange var at det kom klart på bordet hvem som hadde laget rapporten. Hvis ikke, så syns jeg det er meget betenkelig."
FAFO-leder Dag Odnes sier dessuten: "- I den grad Kristen Knudsen eller andre gjør det på en anerkjent måte, så skal dette kunne stå for en offentlig gjennomgang. Da spiller det sånn sett ikke så stor rolle hvor man eventuelt har vært ansatt tidligere".
Innslag nr. 2 (19.12.96) ble introdusert med plakaten " Forsker for sine egne ", og program-lederen framførte: " I dag stiller vi spørsmålet om Fafo lar pengene styre forskningen. Bakgrunnen er en rapport fra Fafo hvor det går frem at billigmat-kjeder, som Rimi, er blitt for mektige. Men bak denne forskningsrapporten står en av Rimis største konkurrenter, nemlig matgiganten Orkla ".
Og innslagets reporter fortsatte: "Næringslivet støtter FAFO med millionbeløp, og oppnår makt gjennom kontakter i arbeiderbevegelsen. For penger gir innflytelse også i Fafo. Orkla-sjefen har fått styreplass i bytte for millionene, det samme har skipsrederen Jens Ulltveit-Moe. Men gir pengene også innflytelse over forskningen, eller ville FAFO uansett støttet lavere rederiskatt og Orklas kamp mot billigmat-kjedene?".
Helge Seip uttaler seg igjen: "- Jeg tror at sammenhengen mellom økonomiske interesser og forskningsresultater blir større og større". En ikke navngitt FAFO-forsker sier i klipp fra et NRK-intervju: "- Kjedene i dag er dei som kan legge premissane. Dei har større makt over sentrale områder for industrien, som markedsføring, som produktutvikling, vareutvalget i butikkane, og slike ting".
Og TV 2s reporter fortsetter: " REMIs Stein Erik Hagen slår tilbake og hevder at Fafo ikke er nøytral, og at rapporten er et rent bestillingsverk for Orkla . Han advarer mot kameraderi mellom forskerne og milliongiverne". FAFO-leder Dag Odnes kommenterer: "- Det får stå for Stein Erik Hagens egne ord, og så får han kanskje komme med noen dokumentasjon av hvorfor han påstår... gir såpass grove påstander og karakteristikker av et hederlig forskningsarbeid, som ingen andre fagkolleger har utsatt for den type kritikk". Og Helge Seip tilføyer: "- Jeg har jo en følelse av at det å sitte med pengesekken, og et forskningsoppdrag skal gjennomføres, kan ha innflytelse på det som kommer fram - kanskje også på enkelte konklusjoner".
Tredje TV 2-innslag om Fafo (20.12.96) hadde plakaten " Gode kontakter i byråkratiet ", og programlederen introduserte bl.a. som følger: " I dag skal vi se på Fafos kontakter i statsapparatet. De siste fem årene har stiftelsen fått prosjekter for over 100 millioner kroner. Pengene er kommet fra to departementer og ett direktorat hvor spesielle personer sitter sentralt. Felles for personene er deres nære forbindelser til gamle kamerater i Fafo ".
Og TV 2s reporter fortsetter:
"Men er det heldig med så indre forbindelser, mellom det som skal være en uavhengig forskningsinstitusjon og makten over. Denne historien handler om tre personer og FAFO: Per Øyvind Grimstad, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet, representant for FAFO med styret til bedriften Fideco, direktør i NORAD og nå ambassadør i Sør-Afrika. Gudmund Hernes, tidligere forskningssjef i FAFO, utdanningsminister og nå helseminister. Og Sigve Brekke, tidligere leder i AUF, statssekretær i Forsvarsdepartementet, og nå betalt av FAFO for å studere i USA. Mens Grimstad var direktør i NORAD, økte oppdragene til Fafo formidabelt, fra 600 000 i 1990 til over 26 millioner kroner i 1995. Totalt 93 millioner kroner".
Reporteren spør her FAFO-leder Dag Odnes: "- Er det ikke betenkelig at en så stor oppdragsgiver
representerer en FAFO-enhet utad?". Og Odnes svarer:"- Nei, det fins jo ingen saklig begrunnelse for at vi skulle ha fått dette eller andre prosjekter på grunn av habilitetskonflikter, eller uklare roller, nei".
Videre framfører reporteren: " Gudmund Hernes, tidligere forskningssjef i FAFO - som utdanningsminister ga han prosjekter for 3,3 millioner kroner til sin gamle arbeidsplass. Han administrerer også nå et departement som bruker FAFO . Sigve Brekke og Forsvarsdeparte-mentet har brukt FAFO to ganger mens Brekke var statssekretær. Totalt er det snakk om prosjekter til om lag 3,5 millioner kroner. Nå lønner FAFO Sigve Brekke som konsulent mens han studerer i USA ."
Fafo-leder Odnes kommenterer igjen: "- Jeg syns du må vurdere både statsråder, tidligere statsråder, statssekretærer osv., ut fra hva de er i stand til å gjøre, når de ikke er statsråder og statssekretærer. Og de bør også ha anledning til å ta arbeid hvor som helst i landet etter at de har vært i politiske stillinger, jeg ser ikke det som noe problem."
I enda et innlagt intervju uttaler Helge Seip: "- Jeg tenker jo på at det kan være bestillingsverk fra politiske kretser, i forskningsinstitusjoner hvor man forventer at noe av de samme holdningene gjør seg gjeldende. Og i den sammehengen så skal vi også være noe på vakt, og det igjen understreker hvor viktig det er med åpenheten, altså".
I innslag nr. 4 (22.12.96), med åpningsplakaten " Hernes ba om hjelp ", het det bl.a. i programleders introduksjon: " I dag skal vi se på et delikat oppdrag som Fafo fikk av sin tidligere forskningsdirektør Gudmund Hernes. Da han var undervisningsminister, engasjerte Hernes stiftelsen til å vurdere sin viktigste skolereform. FAFO skulle altså gi karakter til sin tidligere fagsjef, mot betaling fra samme hold ".
Og TV 2s reporter fortsatte: "Da Gudmund Hernes var undervisningsminister, snudde han opp ned på skolen. Reform -94 skulle gi alle unge rett til videregående opplæring, men virket Hernes' læreplan? Det skulle skoleforskeren Egil Frøiland finne ut for Hernes' departement. Frøiland fant at hele 30 prosent av elevene falt igjennom". Frøiland uttaler: "- Vår oppgave var da altså å se hvordan reformen i praksis ville fungere. 10 prosent hadde avbrudd, fem prosent hadde ikke grunnlag for karaktersetting og 15 prosent fikk ikke stå-karakter i ett eller flere fag." Reporteren:
"Denne forskningen likte ikke Hernes' departement, og Frøiland fikk sparken." Frøiland:
"- I det øyeblikk du kritiserer læreplaner, metodiske veiledninger, da går det rett på departementet, og de føler seg tråkket på tærne."
Reporteren tilføyer: "Dette avviser Hernes. Han hevder at forskeren ikke var mer kritisk enn andre, men for dårlig. Men Hernes nekter innsyn, selv om Sivilombudsmannen ville vite hvorfor videre forskning ikke er aktuelt." Og Frøiland spør: "- Er det rimelig at en skal kunne felle en dom, med henvisning til paragrafer, men ingen bevisførsel?".
Gudmund Hernes uttaler i intervju: "- Det viktige er at man kan bestille forskning, men ikke bestille konklusjoner. Og hvis man ettergår det FAFO har gjort, så vil jeg tro at man svært ofte vil se at det er kastet et kritisk søkelys på dem som har bedt om utredningen."
Og Helge Seip uttaler seg på ny: "- Det er klart at her beveger man seg da mot grenser som man bør være forsiktig med å overskride."
I nytt intervju med FAFO-leder Odnes sier han: "- FAFO har vært klar over problemene knytta til ethvert oppdragsforsknings-institutt helt siden vi ble danna. Vi har jo vært helt bevisst hvordan vi skal håndtere sterke oppdragsgivere, ofte oppdragsgivere som vet hva resultatene bør være, og kunne gjøre det på en måte som gjør at våre resultater står uavhengig av oppdragsgivers interesser."
Femte innslag (23.12.96) hadde plakaten " Skatte-mysteriet ", og programlederen introduserte bl.a. med følgende: " Forskingsstiftinga Fafo veit etter tre og eit halvt år enno ikkje om dei må betale skatt. Oslo likningskontor fekk i 1993 brev frå Fafo, der dei gjorde greie for sine ulike selskap. Men enno har ikkje likningskontoret svart på førespurnaden. Og kvifor likningskontoret ikkje har svart, nei, det vil dei ikkje svare på ."
Og TV 2s reporter fortsetter: "Sommeren 1993 blir Fafo, som til da hadde vært en avdeling av LO, skilt ut som egen stiftelse. Det samme er alle de andre selskapene og stiftelsene som Fafo er engasjert i. Virksomhetene er pent oppdelt i selskaper og stiftelser om hverandre. Noen tjener penger, andre ikke. Forskningsstiftelsen Fafo orienterte Oslo likningskontor om utskillelsen, og påpekte at de mente de ikke pliktet å betale skatt."
Fafo-leder Odnes uttaler: "- Det er ingen praksis for at man betaler... man betaler ikke skatt av forskningsarbeid i Norge. Det er en fordel, men det ville antagelig da bety at kostnadene ved forskning hadde gått opp, så det hadde blitt enda dyrere å kjøpe forskningsarbeider."
TV 2-reporteren: "Ifølge ligningens ABC er det et argument for at virksomheten er erhvervsvirksomhet, og dermed skattepliktig, at den planlegger å gå med overskudd. Og det gjør Fafo." Og Odnes svarer: "- Vi har et mål om å ha ca. tre prosent resultat i forhold til vår omsetning, og det er omtrent der jeg tror Norsk Forskningsråd mener at instituttet bør ligge for å ha en god økonomi."
TV 2-reporteren: "Svaret på skattegåten har Oslo ligningskontor sittet på i tre og et halvt år, men FAFO har ikke fått noe svar. Og når TV 2 ber om en vurdering, ønsker ingen å kommentere denne saken. Vi får derfor ikke svar på om Oslo ligningskontor har bestemt seg for hvordan det skal skattlegge FAFO. Vi får heller ikke svar på om det er vanlig at Oslo ligningskontor bruker tre og et halvt år på å svare på henvendelser, og på den måten bryter norsk forvaltningslov." KLAGEN:
Klager er Forskningsstiftelsen Fafo, ved daglig leder Dag Odnes. TV 2s reportasjer om FAFOs "oppdragsforskning" påklages ut fra at det " for oppdragsforskningen gjelder en hovedregel, nemlig at man kan bestille forskning omkring et spørsmål, men man kan ikke bestille svar ". Klageren understreker at uavhengighet står sentralt i oppdragsforkningens etiske normer, mens det i TV 2-serien er " en underliggende påstand at Fafo bryter eller opererer på grensen av slike normer for uavhengighet og integritet ". "Dette er en svært alvorlig påstand for et hvilket som helst forskningsinstitutt, og den blir ikke i noen av reportasjene i TV 2 søkt begrunnet i faktiske analyser eller resultater hentet fra Fafos forskning ".
Fafo "mener en kritisk og saklig presse er avgjørende for å holde demokratiet levende", og at klagen derfor ikke dreier seg om TV 2s selvklare mandat til å drive kritisk journalistikk...". Ifølge klageren må det også gjelde "oppdragsforskningen i sin alminnelighet og Fafos forkning i særdeleshet". Likeledes ser klageren det som "pressens viktige oppgave... å kikke samfunnstopper i kortene", og "undersøke mulige uheldige koblinger mellom politikk, økonomi og forskning."
Og klageren fortsetter: " Kjernespørsmålet som stilles er om TV 2 i sin journalistiske behandling av Fafos oppdragsforskning viste rimelig aktsomhet i relasjon til pressens egne normer...". "Vår påstand er at grensene klart ble overskredet, og at bruddene fremsto særlig sterke gjennom bruk av de spesielle virkemidler TV-mediumet gir mulighet for ."
Det vises til at "samtlige innslag innledes med kraftig ledende bildebruk" og "avspilling av arbeidersangen 'Kamerater, kamerater...' med ulike innsatte påstandplakater...". Klageren mener innslagene, til tross for bruk av spørsmålstegn, gir inntrykk av at "Fafo er faktisk et sted der der man kan putte penger, og få det som man vil." (...) " Ved at budskapet i realiteten gjentas gang på gang i en serie innslag får det en helt annen tyngde, og gir inntrykk av å formidle en etablert sannhet ". (...) "Tyngden i budskapet understrekes ytterligere ved bastante påstander ved innannonsering av det enkelte innslag, bl.a. om Fafos manglende integritet".
Særlig setter klageren fingeren på at det "brukes en vanlig metode for å underbygge påstanders troverdighet, eller fremføre legitim kritikk. Man lar en uavhengig og anerkjent person med god innsikt i problemfeltet kommentere spørsmålene som tas opp. I serien har Helge Seip, som allment nyter stor respekt - også ved Fafo -, tilsynelatende denne rollen ". Klageren viser her til at Seip senere har avgitt en erklæring der han "opplyser til Fafo at han har gitt et generelt intervju til TV 2" på bakgrunn av en artikkel i Dagbladet ("Forskning som vare") 05.12.96. Ifølge klageren skal også TV 2s reporter ha bekreftet dette.
Og klageren skriver: "Slik Helge Seips kommentarer plasseres i de fire innslagene, må seerne nødvendigvis oppfatte dem slik at han kommenterer spesielle forhold eller konkrete saker knyttet til Fafo. I serien fremsettes altså generelt grove påstander som brudd på etikk ved Fafo som forskningsinstitutt... der Seips autoritative kommentar brukes til å underbygge de konkrete tilfeller ". "Slik innslagene samlet gjennomføres", representerer serien etter Fafos mening brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.3, 4.1, 4.4, 4.12 og 4.13. " Vår hovedpåstand er at TV 2s 5 innslag enkeltvis og i sum formidler et bilde av Fafos virksomhet det ikke er dekning for i virkeligheten ".
Med klagen følger ankepunkter mot hvert enkelt av de påklagede TV-innslagene: INNSLAG 1 (18.12.96 - "Skattelette til rederne"):
"TV 2 framstiller rapporten 'Sjø og Land' som en rapport fra Fafo, hvor Fafo gjennom å underslå en av forfatternes tidligere arbeidssted har ført offentligheten bak lyset og viderebrakt Rederiforbundets synspunkter ukritisk. Denne framstillingen gjøres ene og alene på grunnlag av at (Kristen) Knudsens tidligere arbeidsgiver ikke var gjort kjent i rapporten". Det vises igjen til "kryssklipping" med Helge Seips uttalelser.
Samtidig opplyser klageren at "rapporten 'Sjø og Land' (vedlagt) er resultat av et samarbeid mellom Fafo og Stiftelsen for Næringslivsforskning (SNF)". Klageren påpeker at sistnevnte var utelatt i TV 2s bildebruk. Vedlagt klagen er også en redegjørelse fra Kristen Knudsen. " Hvis TV 2 hadde fortalt at prosjektet var et samarbeid mellom Fafo og SNF, og at Kristen Knudsen var engasjert av SNF, så ville dette innslaget endret fullstendig innhold. TV 2s reportasje og innretning lages altså ved å holde tilbake relevante og kjente opplysninger ". INNSLAG 2 (19.12.96 - Matvarekjedene):
Klageren tilbakeviser "at Orkla står bak Fafo-rapporten om utviklingen i matvarebransjen og at Fafo produserer argumenter for Orkla A/S i en 'kamp' mot billigmatkjedene". (...) "Det er Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) som er oppdragsgiver for denne rapporten. Dette unnlater TV 2 å opplyse".
Ifølge klageren viser rapporten (vedlagt) "at kjedene har økt sin makt, noe som hverken er oppsiktsvekkende eller bare er dokumentert av Fafo". (...) " Ved uriktig å endre rapportens innhold fra en faktisk beskrivelse ' har økt sin makt ' til et mer normativt utsagn ' blitt for mektige ', søker TV 2 å underbygge sin påstand om Fafo ". Også her viser klageren til "kryssklipping" med Seips "generelle" uttalelser.
Vedlagt er for øvrig kopi av artikkel i "Fritt Kjøpmannskap" 09.10.96 om Rimi/Hakon-gruppens syn på "Kjedemakt-rapporten" og at "rapporten er grei nok". Klageren mener dermed at også dette TV-innslaget "ville endret fullstendig innhold" hvis man hadde korrigert påstandene. "TV 2s innslag fremkommer altså ved å holde tilbake relevante og kjente opplysninger, og gjenta tidligere avkreftede påstander".
Det framgår at "de feilaktige opplysningene" i reportasjene 18. og 19. desember ble "søkt rettet" fra Fafos og NNNs side 20. desember (kopi vedlagt). "Dette ble ikke tatt til følge av TV 2". INNSLAG 3 (20.12.96 - Bevilgninger til Fafo):
På ny tilbakevises "påstander" om "tette forbindelser" til Fafo, og klageren anfører: "Tallene er ikke korrekte og sterkt overdrevne". Klageren hevder at TV 2s reporter - under intervjuet med ham - bl.a. ble "gjort kjent med" hva som var NORADs forhold til Fafo. Også innslagets "påstander" angående statsråd Gudmund Hernes og tidligere statssekretær Sigve Brekke skal TV 2 delvis ha blitt "gjort kjent med" på forhånd. Klageren konkluderer igjen med at innslaget ville "endret fullstendig innhold", hvis korrekte opplysninger var blitt gitt.
Og det tilføyes:
" På henvendelse fra TV 2 oversendte Fafo fredag 6. desember en oversikt over bevilgninger til Fafo fra 1990 til 1995 med en anmodning om at tallopplysninger som eventuelt ble benyttet ble forelagt Fafo slik at feil og misforståelser kunne unngås. TV 2 forela aldri Fafo tallene som brukes i denne reportasjen. Ved at kommentarer fra daglig leder Dag Odnes klippes inn direkte etter de feilaktige tallopplysningene framstår disse som om de faktisk skulle vært forelagt Fafo ". INNSLAG 4 (22.12.96 - Evaluering av Reform -94):
Klageren beskriver hvordan evalueringen av skolereformen er fordelt mellom syv (opprinnelig ni) forskningsinstitutter, etter åpen anbudsrunde, og hvordan koordineringen skjer. "Hvis TV 2 hadde opplyst at Fafos prosjekt er en del av et større evalueringsopplegg... så ville dette innslaget endret fullstendig innhold". Enda en gang viser klageren til at bruken av Helge Seips "generelle uttalelse" gir et feilaktig inntrykk, denne gang "av at Fafo her har brutt en av forskningens etiske regler". INNSLAG 5 (23.12.96 - Fafos skatteposisjon):
"TV 2 påstår at ingen ønsker å kommentere denne saken, og antyder gjennom hele reportasjen at det skulle være store uklarheter og noe oppsiktsvekkende knyttet til Fafos skatteforhold. Denne saken skyldes at Fafo i juni 1993 oversendte en redegjørelse til Oslo Ligningskontor". Klageren viser til nyhetsinnslag i TV 2 15.11.96, og at TV 2s reporter dagen etter fikk "full gjennomgang av denne saken fra Fafos side...".
Under det aktuelle intervjuet med klageren (til de påklagede reportasjene) skal reporteren dessuten ha fått opplyst at "Oslo Ligningskontor... ovenfor Fafo har beklaget Ligningskontorets saksbehandling, og framført at Fafo har opptrådt helt ut korrekt". Det vises til brev av 17.12.96.
Og klageren konkluderer: " Det er normalt, og dermed ikke oppsiktsvekkende, at forskningsinstitusjoner nyter skattefritak. Hvis TV 2 hadde opplyst at Fafo har redegjort for alle sider ved saken, samt referert tilbakemeldingen som var mottatt fra Oslo Ligningskontor så ville dette innslaget endret fullstendig innhold ". TILSVARSRUNDEN:
TV 2 har avgitt et omfattende tilsvar, og bemerker innledningsvis at klageren "benytter en teknikk hvor man systematisk tolker det fremlagte, for deretter å angripe den fortolkning man selv har fremført. En slik tilnærming er ikke ukjent, men TV 2 vil understreke nødvendigheten av at Utvalget bygger sin vurdering direkte på de sendte innslag". "Vi reserverer oss således mot oppfatningen av at det i TV 2s behandling er en ' underliggende påstand at Fafo bryter eller opererer på grensen av slike normer for uavhengighet og integritet '".
TV 2 finner det "åpenbart at mange oppdragsgivere plasserer ut oppdrag hvor hovedhensikten er å få forskningsinstitusjonens seriøsitet og gjennomslagskraft bak de resultater man forventer å få". TV-stasjonen mener derfor det må være anledning til å spørre hvorfor "særlig private profittorienterte enheter" ellers skulle bruke midler "på slik forskning".
For øvrig registrerer TV 2 "den særegenhet ved saken" at forskeren Kristen Knudsen - på egne vegne - har kommentert ett av innslagene som omfattes av Fafos klage. Som vedlegg følger tidligere svarbrev fra TV 2 til Kristen Knudsen.
Om bakgrunnen for innslagene heter det videre bl.a.:
" Det er et poeng for TV 2 at de forskjellige innslagene omhandler tildels forskjellige forhold. Innslagene gjelder dels Fafos oppdragsforskning, dels Fafos finansiering og dels Oslo ligningskontors behandling av Fafos skatteposisjon. De forskjellige forholdene dukket opp under TV 2s arbeid med Fafo, de ble publisert i samme tidsrom, men det er en feilslutning å se dem ubetinget i sammenheng. Innslagene er også laget av to forskjellige reportere ."
"TV 2s arbeid med Fafos posisjon i forhold til en rekke maktfaktorer i og utenfor offentlig sektor ble, foruten den alminnelige interesse omkring Fafo og sentrale personer knyttet til stiftelsen forut for sendingene, bl.a. utløst av den egeninformasjon Fafo selv gir". Det vises her til vedlagt utskrift fra Fafos internett-sider, og bakgrunnen for opprettelsen av institusjonen.
Tilsvaret opplyser at TV 2 ønsket å fokusere på det man betegner som "samrøre", sette søkelys på forbindelseslinjer og stille spørsmål ved integritet/habilitet. " Vi ønsket videre å undersøke om maktapparatet i fagbevegelsen, regjeringspartiet og enkelte private selskaper bruker Fafo-forskning som underlag til å få igjennom politiske beslutninger ". "Felles for hele reportasjeserien er at TV 2s reportere har gjennomgått store informasjonsmengder - blant annet forskningsrapporter, regnskap og beretninger. Nøkkelpersoner er intervjuet både gjennom bakgrunnssamtaler og intervjuer for bruk på fjernsyn, og Fafos ledelse er konfrontert med samtlige problemstillinger som vi har laget innslag om . "
Angående intervjuene med bl.a. Helge Seip skriver TV 2 at " deres uttalelser ble brukt i den sammenhengen hvor de falt , for eksempel etter en beskrivelse av Fafos forskning for Rederiforbundet lik den som presenteres i et av de innklagede innslag. TV 2 har ikke fått klager fra noen av intervjuobjektene på at vi har brukt uttalelsene feilaktig eller klanderverdig og vi oppfatter heller ikke det svært kortfattede brevet fra Helge Seip som dokumentasjon på at så er tilfelle".
TV 2 mener videre at man i den redaksjonelle presentasjonen " ikke har gått utover hva som må anses å være god presseskikk . De virkemidler som er benyttet, også den lille sekvens hvor en jukeboks er vist, må ligge innenfor den redaksjonelle behandling som klageren må tåle. Det er heller ikke benyttet andre dramaturgiske virkemidler som ligger utenfor det akseptable." Klagerens henvisninger til brudd på punkter i Vær Varsom-plakaten avvises.
Også TV 2 tar detaljert for seg de enkelte påklagede innslagene. INNSLAG 1 (18.12.96):
TV 2 reserverer seg mot den faktaframstilling Fafo gir i sin "kommentar", og kan ikke se at den er dekkende for innslagets karakter og innhold. Spesielt mener TV-stasjonen at dette gjelder klagerens bekrivelse av forholdene knyttet til Kristen Knudsen. "TV 2 fastholder at Kristen Knudsen i en årrekke arbeidet for Norges Rederiforbund, og at han hadde en fremskutt stilling som direktør for utredningsvirksomheten i interesseorganisasjonen".
Det påpekes i tilsvaret at TV 2 ikke har uttalt at noe ulovlig eller uetisk skulle ha funnet sted. " Vi har påpekt fenomenet, og vi har sluppet til orde kritikk mot at sammenhengen ikke blir tilstrekkelig opplyst i rapportene. Vi mener dette er innenfor grensene for god presseskikk ". (...) "Når det gjelder det forhold at en av forfatterne til Fafo/SNFs rapport kom fra Rederiforbundet, så ble dette... lagt fram for Seip. Ellers kunne han jo knapt kommentert saken slik han gjorde". "Vi mener med dette å ha dokumentert at de opplysninger TV 2 ga om Kristen Knudsens posisjon og sammenhengen mellom Norges Rederiforbund og Fafo er korrekte." INNSLAG 2 (19.12.96):
Også her reserverer TV 2 seg mot klagerens framstilling. "Ved en gjennomgang av innslaget vil man se at TV 2s reportasje er mer nyansert enn klagerens fremstilling gir inntrykk av." "Poenget i denne sammenheng ligger bl.a. i Orklas fremskutte posisjon i Fafo-systemet og de muligheter for påvirkning dette kan ha på det konkrete utvalg av forskningsoppdrag og Fafos generelle innretning." (...) "Orkla er med andre ord både personlig, faglig og økonomisk en premissleverandør til Fafo." (...) " TV 2 mener følgelig å ha dekning for å si at Orkla sto bak, men vi har derimot aldri sagt at Orkla var oppdragsgiver. Følgelig kunne vi heller ikke rette en slik påstand (jfr. brevene fra NNN og Fafo) ."
Angående RIMI-eier Stein Erik Hagen opplyses det at han "avslo å la seg intervjue av TV 2 om sine synspunkter." Hagens gjengitte påstand, om at "rapporten er et bestillingsverk fra Orkla", tilskrives at "dette har han sagt før". TV 2 skal imidlertid ha stilt spørsmål til Hakon-gruppens informasjonssjef, "og fikk bekreftet at Stein Erik Hagen går god for hvert ord i uttalelsene han ble sitert på...". (...) " Dette ble opplyst til Fafo-direktør Dag Odnes på møtet hvor han prøvde å overbevise TV 2s reporter om at Hakon-gruppen hadde gått tilbake på sin oppfatning. Men dette unnlater Odnes å nevne i sitt klagebrev til PFU ." (...) "Fafos direktør kom for øvrig til orde i samme innslag, med harde utfall mot Stein Erik Hagens påstander".
Dessuten mener TV 2 at Helge Seips uttalelser i innslaget framsto som "generelle kommentarer om forholdet mellom oppdragsgivere og forskere". (...) "For øvrig stiller Fafos forsker opp i innslaget...". INNSLAG 3 (20.12.96):
TV 2 reserverer seg fortsatt mot Fafos framstilling, og går detaljert i rette med klagerens anførsler, spesielt angående forholdet NORAD/Fafo. " TV 2 påpeker... helt først i saken at det ikke har skjedd noe ulovlig, og at vi kun reiser et spørsmål til debatt. Det er etter vår mening en sentral oppgave innen denne delen av journalistikken ". Tilsvaret redegjør også for tallopplysningene gitt i innslaget, og hvordan man innhentet dem fra "en rekke departementer". Det henvises til vedlagt dokumentasjon, "som viser at tallene TV 2 viste til er korrekte".
TV-stasjonen tilbakeviser for øvrig at man i dette innslaget skulle ha påstått at det var "tette forbindelser" som utløste bevilgninger fra NORAD. Dessuten mener TV 2 også å kunne dokumentere (kfr. vedlegg) opplysninger om den omtalte NORAD-direktørens tilknytning til "en Fafo-enhet". Angående opplysningene om tidligere statssekretær Sigve Brekke, påpeker tilsvaret at klageren selv - "i et intervju med TV 2" - har bekreftet at Brekke blir lønnet av Fafo.
Også her finner TV 2 bruken av Seips uttalelser uprolematisk, idet man mener det framgår at "Seip kommenterer nettopp problemene ved etikk og oppdragsforskning på et generelt grunnlag". " Det TV 2 har gjort i dette innslaget er å sette åpenbare problemer knyttet til oppdragsforskningen under debatt. Vi mente det var naturlig at det ble sett nærmere på Fafo etter all omtalen av Rød-Larsen-saken ". INNSLAG 4 (22.12.96):
"Slik TV 2 ser det er dette trolig det innslaget hvor problemstillingen integritet og habilitet kommer klarest frem. Poenget i reportasjen er at Fafo sier ja til å evaluere den viktigste politiske reformen til sin egen tidligere forskningsdirektør, viktige pengekilde - og oppdragsgiver - Gudmund Hernes. I nær sagt alle andre sektorer i landet ville et slikt samrøre vært bemerkelsesverdig, og TV 2 fant sammenhengen så interessant at vi valgte å lage et innslag om det. At evalueringen er en del av et større opplegg, og at det finnes en oppfølgingsgruppe, er etter TV 2s syn ikke særlig relevant. Det relevante poeng er at Fafo ikke sier nei til et oppdrag med så mange problematiske trekk ."
Ifølge TV 2 fikk Helge Seip seg her "forelagt hele situasjonen, og han uttalte seg spesifikt om forbindelseslinjene. Han har heller ikke senere hatt innvendinger mot uttalelsen om at man her beveger seg ' mot grenser som man bør være forsiktig med å overskride '." (...) "Etter TV 2s oppfatning er Fafos innvendinger ikke relevante for problemstillingen; nemlig at Fafo tar på seg et oppdrag med klare habilitetsproblemer. TV 2 tilbakeholdt... ingen vesentlige opplysninger." INNSLAG 5 (23.12.96):
TV 2 reserverer seg på ny mot Fafos framstilling, og skriver:
"Dette konkrete innslaget dreier seg ikke om hvorvidt Fafo hadde gjort noe galt, snarere tvert imot. Denne saken handler om Oslo Ligningskontor og saksbehandlingen der . (...) Det er helt riktig som Fafo skriver at vår reporter fikk en orientering om Fafos skatteposisjon og deres brev til Oslo Ligningskontor. Brevet gir imidlertid bare uttrykk for Fafos syn. TV 2s reporter ba derfor informasjonssjefen ved Oslo Ligningskontor om en kommentar til hvorfor de ikke hadde kommet med en avklaring når det gjaldt skattespørsmålene", men "Oslo Ligningskontor ville imidlertid ikke kommentere...". (...) " Det er ikke riktig at vi antyder at det skulle være 'store uklarheter' rundt Fafos skatteposisjon ".
Når det gjelder det brev med beklagelse som Fafo skal ha mottatt fra ligningskontoret, tilbakeviser TV 2 at man ble forelagt dette. Ifølge TV-stasjonen ble intervjuet med klageren gjort åtte dager før brevet fra ligningskontoret ble avsendt. "TV 2 har ikke holdt tilbake relevant informasjon og kjente opplysninger."
Klageren understreker i sitt tilsvar "viktigheten av en pågående presse", men mener fortsatt at
TV 2 i sin serie om Fafo "brøt sentrale aktsomhetsnormer". (...) "TV 2s omfattende svar bringer få nye opplysninger inn i saken, men bidrar til å skjerpe de prinsipielle spørsmålene ved Fafos klage; hva er 'rimelig seeroppfatning' av innholdet i reportasjene, og hvilket ansvar hviler i denne sammenheng på reporter og redaksjon ". Fafo fastholder derfor "sin posisjon som klager i forhold til samtlige innslag".
Angående presentasjonsformen viser klageren til at "et sentralt funn i tidlig TV-forskning er at 'Budskapet bestemmes av mediet'". Han hevder at dette er tilfelle også i TV 2s Fafo-serie, og at TV-stasjonens tilsvar "søker å redusere de dramaturgiske virkemidlene". Slik klageren ser det, har TV 2 "lagt føringen for hva de ønsker at seerne skal forbinde med... bilde- og lyduttrykket, som altså gjentas i alle innslagene". (...) " Vi mener at det klart fremkommer et selvstendig og udokumentert budskap gjennom bruken av jukeboks med sanger og 'klingende mynt'. " Her vises det igjen til VV-plakatens punkt 4.4.
Klageren gjentar også " at Helge Seips innklippede utsagn i det alt vesentlige må oppfattes som spesielle utsagn rettet mot Fafo . De framstår i reportasjene ikke som generelle utsagn om forskningsetikk, slik TV 2 i svaret søker å gi inntrykk av". Om hvilke påstander og opplysninger Fafos ledelse ble forelagt, heter det at man "ble presentert for enkeltheter innenfor hver av reportasjene", men "aldri har hatt mulighet" til korrigering av andre forhold.
Tilsvaret tar en ny gjennomgang av hvert av de fem innslagene, opp mot TV 2s kommentarer. INNSLAG 1 (18.12.96):
"TV 2 innrømmer i realiteten at dette innslaget mest var relatert til andre institutter og andre
rapporter enn dem fremstillingen viser". Klageren mener TV 2s svar bekrefter Fafos tidligere påstand angående dette innslaget. INNSLAG 2 (19.12.96):
"Det er grunn til å anta at de som ser innslaget vil oppfatte utsagnet 'å stå bak' en forskningsrapport i direkte og konkret forstand, nemlig som oppdragsgiver." Etter klagerens mening underbygger TV 2 i ettertid "sin feilaktige påstand... om at 'Orkla sto bak' denne rapporten." INNSLAG 3 (20.12.96):
"Når en seriøs TV-kanal opererer med konkrete tall, bør tallene etter vår mening være korrekte". Klageren mener vedlegg til TV 2s tilsvar bekrefter at Fafo mottok lavere beløp fra NORAD enn TV-innslaget oppga. Dessuten gjør klageren "oppmerksom på" at Gudmund Hernes først tiltrådte som statsråd i noember 1990, "mens de tallene TV 2 oppgir omfatter hele 1990". INNSLAG 4 (22.12.96):
Klageren understreker igjen at flere forskningsinstitutter har vært med på evaluringen av "Reform -94", mens innslaget "gir inntrykk av at Fafo er den eneste". Vedlagt følger kopi av prosjektavtale mellom Fafo og Utdanningsdepartementet. INNSLAG 5 (23.12.96):
"Dette innslaget må ses som en del av serien om Fafo og ikke et innslag ' om Oslo Likningskontor og saksbehandlingen der ' slik TV 2 hevder i sitt tilsvar". Klageren fastholder at TV 2 ble gitt "en redegjørelse for innholdet i Oslo Ligningskontors vurdering, slik vi muntlig var blitt gjort kjent med den". "Det kritikkverdige er at TV 2, uten å undersøke saken nærmere, underslår vår gjengivelse av Oslo Ligningskontors vurdering".
TV 2 finner i Fafos tilsvar "igjen" eksempler på "at klageren selv konstruerer en virkelighet for så å angripe denne konstruksjonen". " Hva gjelder den påståtte sammenheng i innslagene motsetter ikke TV 2 seg Fafos oppfatning av at det er en viss sammenheng ". "Vårt poeng har vært at hver av reportasjene omhandler tildels forskjellige forhold og at det således ikke ubetinget kan trekkes slutninger og informasjon fra vurderingen av det ene innslaget til det andre".
Angående presentasjonsformen "anser TV 2 fortsatt at både presentasjon og spørsmålsstillinger ligger innenfor god presseskikk". (...) "Hva gjelder premissene for innslagene kan vi ikke se at det er noe poeng hvorvidt Helge Seips uttalelser er ' spesielle utsagn rettet mot Fafo '. Poenget er... at Helge Seip har vært foreholdt beskrivelser, f.eks. av Fafos forskning for Rederiforbundet, og har uttalt seg til dette".
Etter TV 2s syn kan det, vis-à-vis Fafo-ledelsen, "aldri ha vært tvil om premissene for innslagene". " Det var heller aldri snakk om at Fafos ressurssterke ledelse ikke skjønte hva TV 2s reportere stilte spørsmål om ".
For øvrig fastholder TV 2 sine "reservasjoner" til klagerens framstilling av de enkelte innslag, og tilbakeviser de "korrigeringer" som framkommer i Fafos tilsvar. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en serie på fem reportasjeinnslag i TV 2-nyhetene, som mente å sette søkelys på tette bånd mellom arbeiderbegelsens forskningsstiftelse Fafo og sentralt plasserte personer i statsapparat og næringsliv. Hvert av innslagene tok utgangspunkt i ulike temaer, som det fra TV 2s side ble opplyst at klageren hadde eller hadde hatt befatning med. Klageren mener TV 2, i sin journalistiske behandling av Fafos oppdragsforskning, ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet og hevder at presseetiske overtramp framsto som særlig sterke gjennom bruken av TV-mediets spesielle virkemidler.
Slik klageren ser det, inneholdt innslagene en underliggende påstand om at Fafo bryter eller opererer på grensen av forskningens normer for uavhengighet og integritet. Klageren anser dette for å være en alvorlig påstand, som ingen av reportasjene har begrunnet i faktiske analyser eller resultater av Fafos forskning. Etter klagerens mening ga TV 2 påstanden spesiell tyngde ved å gjenta den gang på gang, og dermed gi inntrykk av å formidle en etablert sannhet. Klageren anfører også at TV 2, i flere av innslagene, ga inntrykk av å la en uavhengig og anerkjent person kommentere konkrete påstander, mens det i realiteten dreide seg om generelle problemstillinger.
TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og mener klageren angriper egne fortolkninger av innslagene om Fafo. TV-selskapet ser det som en feilslutning fra klagerens side ubetinget å se de påklagede nyhetsinnslagene i sammenheng. Ifølge TV 2 ble Fafos ledelse konfrontert med samtlige problemstillinger som innslagene omhandlet, og uavhengige uttalelser fra andre intervjuobjekter ble brukt i de sammenhenger hvor de falt. TV 2 benekter å ha påstått at noe ulovlig eller uetisk skulle ha funnet sted, men at man derimot har påpekt fenomener og formidlet kritiske synspunkter.
Pressens Faglige Utvalg mener TV 2 var i sin fulle rett til å sette søkelys på mulig kritikkverdig "samrøre" mellom klageren og ulike aktører. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
Derimot finner utvalget at flere av de påklagede innslagene, særlig gjennom dramaturgiske virke-midler, gir et udokumentert og feilaktig inntrykk av at alvorlige forhold er avdekket. Når det ved hjelp av slike virkemidler rettes et så kritisk søkelys mot navngitte instanser og personer som i det påklagede tilfellet, må det stilles særlige krav til at opplysningene som gis er fyldestgjørende.
Etter utvalgets mening har klageren på flere punkter, og med rette, påvist mangler ved informasjonen slik den ble presentert. Slik utvalget ser det skulle redaksjonen sørget for å bringe relevante tilleggsopplysninger den også satt inne med, og på den måten gitt seerne mulighet til å danne seg et riktigere helhetsbilde av bakgrunnen for de framsatte påstander om klagerens forbindelser. For øvrig mener utvalget at TV 2 ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at uavhengige kommentarer i alle tilfeller ble avgitt i den sammenheng de framsto i innslagene. I tillegg konstaterer utvalget at ett av innslagene ikke omhandler kritikkverdige forhold i Fafo, men likevel framstår i en tendensiøs sammenheng som rammer klageren.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og punkt 4.4, om å sørge for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.
TV 2 har brutt god presseskikk.
Trondheim, 15. april 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen