|
PFU-sak 97-014
| KLAGER: | Bård Brækkan |
| ADRESSE: | Vei 1167, Hus 16, 8061 Løpsmarka |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Nordlandsposten |
| PUBLISERINGSDATO: | 28.01.1997 / 31.01.1997 |
| STOFFOMRÅDE: | Forvaltning |
| GENRE: | Nyhetsartikkel / presisering |
| SØKERSTIKKORD: | Identifisering / saklighet og omtanke |
| REGISTRERT: | 03.02.97 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 04.02.97; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 18.03.97 |
| FERDIGBEHANDLET: | 18.03.97 |
| BEHANDLINGSTID: | 45 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | 3.2 |
| MERKNADER: |
Nordlandsposten brakte tirsdag 28. januar 1997 , på bortimot en hel side inne i avisen, en nyhetsartikkel med tittelen " GARASJE-THRILLER " og følgende ingress:
" BODØ: Først fikk han lov til å bygge garasje. Så ble tillatelsen opphevet fordi hele tekniske etat i Bodø var inhabil. Nå avhenger garasjebygget av ny reguleringsplan - eller naboens 'gode vilje' ."
Artikkelen var illustrert med et fire-spaltet bilde som viste en mann i arbeid med trillebår mellom to bolighus. I bildeteksten het det:
" Garasje-thriller. Espen Edvardsen får ikke bygge garasje mellom sitt og naboens hus. Nå kan konflikten ende som reguleringssak i bystyret ".
I artikkelen var adresse til "åstedet for 'garasje-thrilleren'" oppgitt, og avisen fortsatte: "Her kjemper Espen Edvardsen og Britt Eva Jensen i hus nummer 18 for å få bygge garasje, med veranda på taket. Mens naboen i hus nummer 16 sloss mot at byggefeltet har fått flere hus enn forutsatt i opprinnelige planer ".
Om "naboen" het det videre at "med reguleringsplaner, departementale rundskriv og bygningsloven i ryggen, kan han holde naboens hus på fire meters avstand ". (...) "Og der står striden fastlåst, inntil eieren av hus nummer 16 strekker våpen og godkjenner garasjeplanene...".
I artikkelen er plansjefen i Bodø kommune intervjuet, og han svarer på en rekke spørsmål angående "konflikten". Bl.a. gjengis følgende spørsmål og svar:
" - Men Edvardsen fikk garasjeplanene sine godkjent da dere behandlet saken første gang i desember 1995?
- Det er riktig. Men da var vi ikke klar over inhabilitetsproblemet.
- Er det ikke en pussighet at eieren av hus nummer 18 mister tillatelsen til å bygge garasje fordi naboen, som ikke fikk medhold, er bror til kommunaldirektøren i Bodø kommune?
- Jeg synes denne saken har fått en ryddig behandling. Vedtaket måtte oppheves da vi oppdaget inhabilitet. Men med bygningsloven i ryggen kunne eieren av hus nummer 16 stoppet byggingen uansett, sier plansjefen ."
Og artikkelen avsluttes slik: "Eieren av hus nummer 16, sier han ikke forstår hva denne saken har i avisen å gjøre og vil ikke kommentere konflikten med naboen ."
Tre dager senere, 31. januar , brakte avisen en én-spaltet " Nordlandsposten presiserer "-notis på sin Personaliaside. Her het det:
"NP kom i oppslaget om 'garasje-thrilleren' i Løpsmark tirsdag, i skade for å skrive at Bodø kommunes tekniske etat først ga tillatelse til å bygge garasjen, men senere trakk den tilbake. Det riktige er at byggetillatelsen som ble trukket tilbake bare omfattet selve boligen og ikke garasjen. Bodø kommune har således aldri gitt tillatelse til bygging av en veggfast garasje til den omtalte eiendommen. NP beklager at feilen kom på trykk ." KLAGEN:
Klager er den omtalte "naboen", som "reagerer sterkt på journalistens tendensiøse fremstilling ". Klageren hevder at den påklagede artikkelen "for det første inneholder... flere faktiske feil ", og "er dessuten sterkt overdrevet og dramatisert med tanke på ordbruk og situasjonsbeskrivelse." Her viser klageren til betegnelsene " thriller " og " åstedet ", " ord som brukes i forbindelse med beskrivelser av f.eks alvorlige forbrytelser o.l. "
Videre anfører klageren at "Antydninger om tapt, sloss, slag og strid heller ikke hører hjemme i beskrivelsen av en helt ordinær forvaltningssak. Jeg har som nabo/grunneier til journalistens kilde mottatt nabovarsel og benyttet meg av min rett til å komme med merknader til bygnings-myndigheten. Noe annet 'dramatisk' har jeg ikke foretatt meg i denne thriller ."
Klageren viser ialt til seks av Vær Varsom-plakatens punkter, som han mener Nordlandsposten har brutt. Til punkt 3.2: "Kilden ga han (journalisten) feil opplysninger om saksgangen og disse brukte han ukritisk uten å sjekke disse . Han hadde tilgang på kommunens saksmappe!". Til punkt 3.7: " Flere feilaktige sitater " i samtalen med kommunens plansjef. Til punkt 4.1: "Taler for seg selv". Til punkt 4.4. Til punkt 4.7: "Det er henvist til veinavn og husnummer for å henvise til 'åstedet'. I forbindelse med habilitetsspørsmålet er slektsforholdet beskrevet så presist som mulig 'Bror til kommunaldirektøren'. Det er det samme som å skrive navnet mitt. Det er ikke nødvendig å være så presis for å belyse et habilitetsforhold i kommuneadministrasjonen. Uten at det er relevant for klagen vil jeg påpeke at det var kommunaldirektøren selv som informerte om habilitetsforholdet". Til punkt 4.13: "Journalisten var ikke uten videre villig til å beklage... faktiske feil. Nektet også å beklage den tendensiøs(e) framstilling av saken. Etter at jeg tok opp saken med ansvarlig redaktør... ble de faktiske feil om saksbehandlingen beklaget." TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten tilsvar er ført i pennen av avisens politiske redaktør, som også skrev den påklagede artikkelen. Tilsvaret innledes med å påpeke at det er "med ikke rent lite undring" avisen har mottatt klagen. Det vises til siste avsnitt i den påklagede artikkelen, der det framgår at klageren ikke ønsket å gi noen kommentar. " Men han la ikke skjul på at han mislikte sterkt at saken fikk offentlig omtale ".
Avisen bekrefter at klageren tok kontakt etter at saken sto på trykk, " og ba om at en faktisk feil i oppslaget ble rettet opp ". Det opplyses at avisen etter dette "sjekket saken" og "det viste seg at klagerens påvisning av en faktisk feil var korrekt". Ifølge avisen ble klageren " på nytt tilbudt å gi et intervju for å legge frem sitt syn på saken i sin fulle bredde, men avsto også dennegang . Han ba isteden om at den påviste feil ble korrigert, hvilket ble imøtekommet. Teksten ble opplest og akseptert av klageren ". (Kfr. notisen "Nordlandsposten presiserer" 31.01.97).
Med bakgrunn i "det faktiske hendelsesforløp" finner avisen at det er " en helt grunnløs påstand å hevde at Nordlandsposten har nektet å korrigere feil i innklagede oppslag ".
Videre heter det i tilsvaret: "Saken dreier seg om en konkret reguleringstvist i et konkret boligfelt. Saken har almen interesse i en by hvor det pågår omfattende utbygging og har vakt betydelig oppsikt i angjeldende bydel. Saken hadde også offentlig interesse på grunn av påstandene om at kommunaldirektøren skulle ha brukt sin innflytelse for å hjelpe sin bror...". " Avisens oppslag viser at disse påstandene er grunnløse ".
Og avisen konkluderer slik: "Nordlandsposten har allerede beklaget at påstanden om at garasje-bygget først ble godkjent for senere å bli trukket tilbake, kom på trykk. Klageren er også gitt full anledning til å komme med sin versjon. Både før saken kom på trykk og etterpå. Vi kan derfor ikke se at avisen har brutt reglene for god presseskikk".
Klageren er "ikke forbauset over at journalisten (dvs. politisk redaktør som skrev artikkelen og avisens tilsvar, sekr. anm.) nå opptrer ømskinnet og selvrettferdig når han utsettes for kritikk". "I to samtaler med ham etter oppslaget har det heller ikke lykkes meg å oppnå noen innrømmelser, unntatt på det ene punktet som er referert etter at jeg kontaktet fungerende redaktør. Det skulle da også, i anstendighetens navn, bare mangle ."
Og klageren fortsetter: "Journalisten hevder at han kun har formidlet virkeligheten og at saken har offentlig interesse. Journalisten behersker i alle fall ansvarsfraskrivelsens kunst . Jeg har forklart journalisten at jeg hele tiden har forholdt meg høyst saklig og kun hevdet de rettigheter som plan- og bygningsloven gir meg". (...) " Slike saker forekommer selvsagt i et visst antall hvert år, men har naturligvis aldri vært omfattet av mediainteresse ."
Klageren medgir at "Det skal være vidt armslag for undersøkende og kritisk journalistikk forutsatt at det brukes forsvarlige arbeidsmetoder. Men det forutsetter at journalisten ikke unnlater å ta hensyn til det formelle og faktiske grunnlaget for saker som tas opp. I dette tilfellet hadde det også hjulpet om journalisten hadde møtt saken med åpent sinn og ikke fastlåste og tildels subjektive standpunkter. Jeg fastholder at slik saken faktisk fremstår, er det urimelig at jeg skulle 'tvinges' til å legitimere oppslaget om denne 'thrilleren' med å kommentere eller forsvare mitt standpunkt ".
Nordlandsposten har meddelt at avisen ikke har ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Nordlandsposten, der avisen med utgangspunkt i en formell naboprotest mot oppføring av en garasje, blant annet betegnet saken som "Garasje-thriller" og brukte formuleringer som "åstedet" og "konflikten". Klageren, som er den omtalte naboen med innsigelser mot garasjebygget, mener avisen på uakseptabel måte har gitt en tendesiøs framstilling av en helt ordinær forvaltningssak. Han mener også at avisen har gått for langt i å identifisere ham, både ved å oppgi adresse og ved å omtale ham som bror av den lokale kommunaldirektøren. Dessuten mener klageren at Nordlandsposten har vært ukritisk til kilden og at avisen selv burde ha sjekket sakspapirene. Selv om Nordlandsposten senere brakte en presiserende notis, og beklaget at en uriktig opplysning var kommet på trykk, finner ikke klageren dette tilstrekkelig til å rette opp det uheldige inntrykket han mener avisen har skapt.
Nordlandsposten tilbakeviser klagen på alle punkter, og anfører at klageren ble gitt anledning til samtidig imøtegåelse og senere er tilbudt intervju, for derved å komme til orde med sin versjon av saken. Når det gjelder den presiserende notisen, opplyser avisen at teksten ble opplest for og akseptert av klageren. For øvrig hevder avisen at garasjesaken hadde allmenn interesse og vakte betydelig oppsikt i det aktuelle boligområdet. Ifølge Nordlandsposten bidro klagerens slektskapsforhold til kommunaldirektøren sterkt til den offentlige interesse for saken, mens det påklagede oppslaget viser at påstander om direktørens innflytelse i byggesaken var grunnløse.
Pressens Faglige Utvalg mener Nordlandsposten var i sin fulle rett til å omtale uenigheten mellom naboene om garasjeplanen. At avisen valgte å identifisere klageren, reiser i seg selv ingen presseetisk problemstilling. Utvalget registrerer for øvrig at klageren ble gitt anledning til å komme samtidig til orde, men avsto fra dette. Likeledes har han avslått tilbud om i ettertid å la seg intervjue.
Utvalget finner imidlertid at den presisering og beklagelse Nordlandsposten kom med bekrefter at den påklagede artikkelen bygget på en misforståelse. Etter utvalgets mening har ikke avisen oppfylt sin plikt til nærmere undersøkelse av de faktiske forhold. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: "Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte".
På dette punkt har Nordlandsposten brutt god presseskikk.
Oslo, 18. mars 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Ingrid Andersgaard, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen