|
PFU-sak 97-012
| KLAGER: | NN |
| ADRESSE: | |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Allers |
| PUBLISERINGSDATO: | Nr. 4 - 21.01.1997 |
| STOFFOMRÅDE: | Diverse |
| GENRE: | Innsendt "virkelighetsfor |
| SØKERSTIKKORD: | Selvmord / privatliv |
| REGISTRERT: | 31.01.97 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 03.02.97; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 18.03.97 |
| FERDIGBEHANDLET: | 18.03.97 |
| BEHANDLINGSTID: | 47 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Lege |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: | Samtykkeerklæring fra pårørende |
Ukebladet Allers gjenga i nr. 4/1997 en innsendt artikkel med tittelen " Kari tok sitt eget liv ", under vignetten " Skriv din historie - Leserne forteller fra virkeligheten ". I tilknytning til artikkelen, som for øvrig var utstyrt med et såkalt illustrasjonsfoto, opplyste bladet at "Brev som brukes i bladet blir honorert med inntil kr. 1500. Vi forbeholder oss retten til å bearbeide brevene, og bruke arrangerte bilder. Vi garanterer full anonymitet ".
I ingressen til den innsendte artikkelen het det:
" Utad var Kari vellykket, pen og flink. Hun studerte medisin og burde hatt alle muligheter for å leve et godt liv. Men inni seg hadde hun det vondt, vondere enn jeg som var hennes gode venninne forsto. "
Det framgikk videre av artikkelen bl.a. at skribenten "ble kjent med Kari i voksen alder", at Kari "studerte medisin på første året" og at hun "bodde i sokkelleiligheten i foreldrenes hus". (...) "Ved siden av studiene var det litteratur som var den store lidenskapen hennes, og allerede da jeg ble kjent med henne som 21-åring hadde hun en imponerende samling bøker". (...) "Jeg forsto på henne at turene i marka med hunden var en lise for sjelen hennes". (...) "Hun hadde to søstre, og i perioder hadde hun god kontakt med både dem og foreldrene".
Artikkelforfatteren skildrer detaljert hvordan noe underveis "gikk galt" for venninnen, og hvordan hun utviklet "en stadig sterkere ensomhetsfølelse", sammen med "selvmordstanker". Forfatteren
opplyser dessuten at "et par år tidligere hadde hun (Kari) faktisk forsøkt å ta livet sitt, men var blitt reddet. Hun ble tvangsinnlagt og begynte i terapi hos en venn av familien som var lege. Det så ikke ut til å ha virket spesielt godt ". (...) "Til slutt ble livet for tungt og ensomt å leve for Kari. Noen dager før hun skulle fylt 23 år tok hun livet av seg".
Og i et avsnitt senere i artikkelen:
" Jeg tror det var en fundamental mangel på noe i oppveksten hennes som var medvirkende årsak til tragedien . I ettertid har jeg snakket en del med foreldrene hennes og spurt om hun fikk nok oppmerksomhet i barndommen. De sa at det var nettopp Kari som fikk oppmerksomheten og rosen, fordi hun var så flink. (...) Ikke at jeg på noen måte bebreider Karis foreldre, og jeg vet lite om barndommen hennes. Men det jeg selv så i studietiden , var at det i lange perioder ikke var kontakt mellom Kari og foreldrene. Det var nok ikke bare deres feil, for Kari kunne være både sta og stri og vanskelig ". KLAGEN:
Klageren er lege, og henvender seg til PFU med skriftlig samtykke fra foreldrene til den unge kvinnen, som de alle mener artikkelen i Allers omhandler. Og klageren skriver:
" Artikkelen om Kari er ganske riktig hentet fra virkeligheten. Så virkelig er den at alle detaljer er riktige - navn, alder, familieforhold, bosted og profesjon. Også alle detaljer i hendelsesforløpet rundt Karis selvmord er riktige. Det eneste som er utelatt er etternavnet ".
Klageren anfører videre at "Kari kan - som det fremgår av artikkelen - ikke lenger forsvare seg mot det som ble skrevet om henne". "Jeg var hennes lege, og jeg er også familiens lege (omtalt i artikkelen). Men jeg skriver denne klagen i første rekke på vegne av Karis familie, som fikk revet opp igjen sårene etter tragedien. De reagerer sterkt på at historien blir offentliggjort på denne måten. De har fått utallige telefoner fra slektninger, venner og bekjente som lurer på hvorfor selvmordet er omtalt i Allers ".
Videre viser klageren til at bladet, i tilknytning til artikkelserien "Skriv din historie", hevder at man "garanterer full anonymitet". Og klageren spør: "Anonymitet for hvem? I alle fall ikke for Kari og hennes familie. Ingen forsøk er gjort på å kamuflere hennes identitet - alle detaljer stemmer. Jeg er klar over at anonymiteten sannsynligvis gjelder innsenderen, i dette tilfelle er det jo Kari som er hovedpersonen".
Klageren mener at "Allers burde derfor være ekstra varsomme med å sjekke innsenderen og innholdet i historien. I tillegg dreier det seg om et følsomt emne som selvmord, noe som burde få enda flere alarmklokker til å ringe". Slik klageren ser det har bladet brutt reglene for god presseskikk "på en rekke områder", og han viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 1.5, 3.2, 3.9, 4.6 og 4.9. PARTSFORHOLDET:
Allers mente i utgangspunktet at klagen måtte avvises på formelt grunnlag, under henvisning til følgende:
"Allers har ikke kjennskap til om den 'Kari' klageren viser til, faktisk er den 'Kari' Allers omtaler. Det kan altså godt tenkes at vi bringer en analog historie til den 'Kari' klageren omtaler. Det er blant annet ikke stadfestet hvor 'Kari' bodde, eller ved hvilket universitet hun studerte".
Og dessuten:
" Allers har ikke på noe tidspunkt vært kjent med den omtalte 'Karis' faktiske identitet. Vi vet heller ikke om leseren ved innsendelse av brevet selv har anonymisert 'Kari', ved å bruke 'Kari' som et fingert navn. Artikkelen baserer seg på et leserbrev. Det vi kan opplyse om er at opplysninger gitt i brevet, ikke er endret i redaksjonen ".
Sekretariatet kontaktet bladet, og fikk forståelse for at man i en sak som den påklagede vanskelig kan sette strenge formelle krav, men må akseptere klagere som subjektivt opplever at de er berørt. Sekretariatet viste samtidig til den "liberaliserte" praktisering av PFU-kravene til partsforhold, når klagere mener seg berørt og det ellers ikke er noen annen identifiserbar part å innhente samtykke til klagebehandling fra. I brev fra sekretariatet til klageren ble det overlatt til ham om han ville anføre momenter som eventuelt kunne være egnet til å styrke partsforholdet.
Klageren mente i svarbrev at partsforholdet var godt dokumentert i den opprinnelige klagen. "Alle som kjente henne (Kari), og som leste artikkelen, var ikke i tvil...". (...) "Det eneste som ikke er oppgitt, er etternavn og geografisk bosted". (...) "Norge er et lite land, og historien er såpass spesiell at det er lite trolig at det finnes flere identiske historier - der alle detaljer stemmer. Det jeg og familien spør oss om, er hvordan dette uten videre kunne komme på trykk".
Sekretariatet ba etter dette Allers om å avgi tilsvar, hvis det ikke var aktuelt å forsøke å komme til en minnelig ordning med klageren. TILSVARSRUNDEN:
Bladet har avgitt tilsvar, men "fastholder at Allers ikke har kjennskap til om den 'Kari' klageren viser til, faktisk er den 'Kari' Allers omtaler". "Vi aksepterer imidlertid at klageren på Karis families vegne uansett opplever at de er direkte berørt".
Og Allers' tilsvar fortsetter:
"Denne fortellingen er et brev fra en av våre lesere, til våre faste sider 'Fra virkeligheten'. Fortellingen er således leserens subjektive betraktninger rundt en god venninnes selvmord. Allers mener for øvrig det er viktig å bringe slike betraktninger, blant annet fordi antall selvmord har vært økende de senere år . Kunnskap og erfaring med selvmord er derfor viktig å formidle, for å gjøre oss alle oppmerksomme på de forhold som kan påvirke et menneskes vurdering av om det vil leve eller dø. En slik kunnskap og erfaring kan gjøre oss bedre i stand til å tolke signaler i egen bekjentskapskrets, og derved kanskje bidra til å redde menneskeliv fra å falle for egen hånd".
Allers finner det "innlysende at en familie som rammes, ved at en av deres nærmeste tar sitt eget liv, vil føle det smertefullt å 'bli minnet' om det som skjedde. Denne reaksjon må imidlertid avveies mot den rett enhver har til å ytre seg om egne erfaringer i møtet med selvmordet, og beretningens egenverdi i forhold til den omtalte preventive virkning ".
Når det gjelder identifiseringen, anfører bladet at det er brukt illustrasjonsfoto, at innsenderen er anonym, at det ikke er brukt etternavn, at det ikke er stedfestet hvor hun bodde, eller ved hvilket
universitet hun studerte. " Våre interne rutiner er imidlertid ikke fulgt ved presentasjon av dette oppslaget. Normalt ville vi ha endret navn, og vi ville også ha gjort [andre] endringer... ". Bladet nevner her eksempler på slike endringer - angående utdannelse, boform, familie og alder.
Allers finner det "imidlertid vanskelig å se at slike ytterligere tildekkinger av hennes identitet ville betydd noe vesentlig i forhold til mulig gjenkjennelse fra de nærmeste pårørende, eller lege. Substansen i innsenderens manus ville uansett ikke vært endret, fordi beskrivelsen av den avdødes tanker og problemer er viktige for innsenderens egne refleksjoner rundt årsakene til at 'Kari' til slutt tok sitt eget liv . Vår lesers fortelling er for øvrig, slik vi ser det, et godt eksempel på at det er mulig å fortelle om et selvmord, uten på noen måte å krenke avdødes minne ".
Bladet tilbakeviser relevansen i de fleste av klagerens henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten, men opplyser at " Allers har overfor klageren direkte beklaget den følelsesmessige belastning de pårørende har følt ". "Saken er allikevel ikke av en slik karakter at Allers kan sies å ha brutt god presseskikk".
Klageren fastholder i sitt tilsvar at "personen som blir omskrevet i artikkelen 'Fra virkeligheten' var lett identifiserbar". Han registrerer Allers' innrømmelse av at bladets rutiner ikke ble fulgt, og understreker at det nettopp er her "hele grunnlaget" for klagen ligger.
Og klageren skriver:
" Hadde disse endringene blitt gjort hadde dette åpenbart ikke vært en sak for Pressens Faglige Utvalg. Jeg bestrider ikke Allers' rett til å bringe historier 'Fra virkeligheten' - jeg bare undres hvilke rutiner som gjelder for slike historier. Tar bladet kontakt med innsenderne for å forvisse seg om (i den grad det er mulig) at historien ikke kan skade noen? Er kildekritikken like viktig som i annen journalistikk? Sjekker bladet at de som blir omskrevet er 'sikret full anonymitet' slik Allers lover? Og viser man ekstra aktsomhet når den historien handler om ikke er i stand til å forsvare seg? ".
Allers hevder i sine siste kommentarer at bladet "stiller samme krav til kildekritikk ved slike leserbrev, som ved all annen ordinær journalistisk virksomhet". "Derfor hender det også at innlegg blir refusert, når de åpenbart er useriøse".
I det påklagede tilfellet mener bladet at innsenderen "åpenbart [hadde] et genuint ønske om å la andre ta del i tankene hun gjorde seg rundt sin venninnes selvmord. Det ligger en undertone hele veien ala ' hva kunne jeg gjort annerledes? '. På den måten oppnår hun å trekke leseren inn i de dilemma hun følte rundt venninnens problemer, og oppnår det engasjement hos mottakeren Allers syns er viktig".
Bladet har notert seg klagerens anførsel om at "en tildekking av 'Karis' identitet, som vi normalt hadde gjort, ville stilt saken annerledes i forhold til påstand om brudd på god presseskikk". " Han berører imidlertid ikke vårt anliggende om at selv en slik ytterligere tildekking allikevel kunne gitt gjenkjennelse, all den stund substansen i beretningen ville vært den samme ".
For øvrig er Allers enig i "at det i saker som omhandler selvmord bør utøves særlig aktsomhet". " Det er derfor spesielt kjedelig at våre rutiner nettopp i en slik sak tilfeldigvis ikke ble fulgt .
Men vi må fastholde, denne interne glipp til tross, at saken slik den fremstår ikke kan sies å være et brudd på god presseskikk". PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en innsendt "fortelling fra virkeligheten" i ukebladet Allers, om en ung kvinne som tok sitt eget liv. Klageren hevder at artikkelen, som var skrevet av en venninne av den unge kvinnen, inneholder opplysninger som gjør avdøde lett identifiserbar for nære pårørende og andre som kjente henne og familien. Ifølge klageren ble artikkelen derfor en alvorlig tilleggsbelastning for de berørte. På vegne av den dødes foreldre mener klageren at bladet har brutt god presseskikk ved ikke i tilstrekkelig grad å ha anonymisert artikkelen.
Allers innrømmer at redaksjonelle rutiner sviktet da det ikke ble gjort endringer av faktiske opplysninger i den påklagede artikkelen. Bladet kan likevel ikke se at slike forandringer ville ha eliminert muligheten for at avdødes pårørende kunne ha følt seg berørt. For øvrig legger Allers vekt på at leserne får mulighet til å gi uttrykk for sine tanker og reaksjoner, selv når temaet er så ømtålig som selvmord.
Pressens Faglige Utvalg vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.9, om at selvmord og selvmordsforsøk som hovedregel ikke skal omtales. Utvalget finner imidlertid ikke å kunne klandre redaksjoner for å la leserne få komme til orde om personlige opplevelser av slike forhold, så fremt det ikke rammer direkte berørte på uakseptabel måte.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Allers har medgitt svikt i de redaksjonelle rutiner når det gjaldt å anonymisere den døde og hennes omgivelser. Utvalget mener at bladet - før publisering av artikkelen - skulle ha undersøkt med innsenderen om faktaendringer i tilstrekkelig grad var gjort. Dersom det hersket tvil, burde bladet under alle omstendigheter ha sørget for at opplysningene i artikkelen ble ytterligere endret. Slik utvalget ser det måtte Allers forstå at en mulig gjenkjennelse ville kunne innebære en alvorlig merbelastning for avdødes nærmeste. I en sak som den foreliggende legger utvalget avgjørende vekt på at hensynet til pårørende skal ivaretas.
Allers har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. mars 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Ingrid Andersgaard, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen