<< Til søkesiden
PFU-sak 96-160
|
KLAGER:
|
NN |
|
ADRESSE:
|
|
|
TELEFON/TELEFAX:
|
|
|
REDAKSJON:
|
Tønsbergs Blad |
|
PUBLISERINGSDATO:
|
15.-16.10.1996 |
|
STOFFOMRÅDE:
|
Justis / rettssak |
|
GENRE:
|
Rettsreferater |
|
SØKERSTIKKORD:
|
Identifisering / uriktige påstander |
|
REGISTRERT:
|
15.11.96 |
|
BEHANDLET I SEKR.:
|
19.11.96; spørsmål til avisen, 09.12.96; spørsmål til klager, 03.02.97; tilsvarsrunden innledet |
|
BEHANDLES I PFU:
|
18.03.97 |
|
FERDIGBEHANDLET:
|
18.03.97 |
|
BEHANDLINGSTID:
|
125 dager |
|
KLAGEGRUPPE:
|
Forretningsdrivende |
|
PFU-KONKLUSJON:
|
Ikke brudd på god presseskikk |
|
HENVISNING VVPL.:
|
|
|
MERKNADER:
|
|
SAMMENDRAG:
Tønsbergs Blad brakte 15. og 16. oktober 1996 referater fra en erstatningssak ført for Tønsberg byrett. Første dag var saken gitt en fire-spaltet førstesidehenvisning, under tittelen " Krever millionerstatning ". I henvisningsteksten het det:
" TØNSBERG: En rekke kreditorer, som tidlig på 90-tallet tapte store penger på utlån gjennom firmaet (NN), har stevnet firmaets revisor, Bjørnsgård og Beckmann, med krav om millionerstatning. (NN)underslo kreditorenes penger. Saksøkerne mener revisorene burde ha sett at (NN)forsømte seg overfor lover og regler. Partene møttes i retten i går. "
Inne i avisen var referatet gitt et femspaltet oppslag, og avisen opplyste i ingressen at oppgjøret i retten representerte " et nytt kapitel i saken der (NN) fra Tjøme er dømt for grovt underslag ". "(NN)s firma drev frem til konkursen i 1992 låneformidling som påførte kreditorene til dels store tap".
Foruten å sitere fra redegjørelsen saksøkernes advokat ga i retten, brakte avisen et detaljert tilbakeblikk på elementene i den formidling av lån "(NN)fra Tjøme drev fra tidlig på 1980-tallet... for å skjule sine underslag ". " (NN)ble dømt til tre år og seks måneders fengsel for underslag av ialt åtte millioner kroner, overtredelse av aksjeloven og finansieringsloven ".
I en faktaramme het det dessuten at "Mange låneinvestorer i Tønsberg ble ført bak lyset av firmaet (NN)tidlig på 90-tallet". "Penger fra innfridde lån ble lånt ut igjen uten tilstrekkelig sikkerhet eller investert uten kreditorenes viten. De fikk kun vite at lånene fortsatt l¢p fordi (NN)unnlot å sørge for at gjeldsbrevene ble kvittert. Da konkursen var et faktum i 1992, var pengene borte". Resten av fakta-rammen omhandlet kreditorene "som tapte store penger på (NN)s noe spesielle utlånsvirksomhet".
Tønsbergs Blads referat fra rettssaken i neste dags avis (16. oktober) hadde tittelen " - Ikke brudd på god revisjonsskikk ", og var hovedsaklig basert på innledningsforedraget til det saksøkte revisjonsfirmaets advokat. Også her ble det vist til at " En rekke personer og firmaer ble ført bak lyset av (NN)s forretningsmetoder ", og advokaten siteres bl.a. med følgende: " - (NN) misbrukte manges tillit. Han har grovt utnyttet andre på en utspekulert måte ".
I et avsnitt het det dessuten, for avisens egen regning: " Han drev et utspekulert spill med både långivere og låntagere som benyttet seg av hans tjenester. En rekke misligholdte lån og uheldige investeringer veltet firmaet over ende. (NN) fusket med gjeldsbrev for innløste lån. I stedet for å betale pengene tilbake til långiveren, pløyde han dem ned i vågale foretak uten at långiveren ante hva som foregikk ".
KLAGEN:
Klager er (NN), som på klagetidspunktet fortsatt sonet den omtalte dommen. Han mener Tønsbergs Blad i de påklagede rettsreferatene har framsatt "injurierende og uriktige... påstander" om ham.
Her påpeker klageren spesielt avisens formuleringer som " Underslo lånemidler ", " for å skjule sine underslag ", " en rekke personer og firmaer ble ført bak lyset... " og " Han drev et utspekulert spill... ". Desuten viser klageren til de gjengitte uttalelser fra revisjonsfirmaets advokat, bl.a. om at han (klageren) " misbrukte manges tillit " og " grovt utnyttet andre på en utspekulert måte ".
Ifølge klageren er det "ikke riktig å fremstille saken således at jeg 'Underslo lånemidler' for 'å skjule underslag'". Han mener avisen har brukt et ordvalg som gir et galt bilde av sannheten", og hevder at slike formuleringer "aldri" har kommet fram "i forhør, rettsmøter, forhørsrettsdom", og heller ikke under den aktuelle saken mot revisjonsfirmaet i Tønsberg byrett. Klageren skal også ha forelagt referatene for "begge de prosederende advokater... men ingen av dem ville vedkjenne seg å ha benyttet et slikt ordvalg ".
Og klageren tilføyer: "Jeg var selv tilstede (i retten) fire av dagene, hvorav en hvor jeg var innkalt som vitne og tre dager hvor jeg overhørte prosedyren. Ved disse fire rettsmøtene ble det aldri uttalt slike grove ærekrenkende uttalelser, men derimot ble det uttalt under prosedyren at: ' (NN) var ingen kjeltring '". (...) "Ingen av disse fire dagene var det noen journalister til stede".
Klageren tar også detaljert for seg den dekning avisen ga av hans sak på et tidlig stadium, fra januar 1993. Det framgår at Tønsbergs Blad dengang, i forbindelse med klagerens konkurs, valgte "å gå ut med navn og stort bilde". Ifølge klageren har avisen "i hvert oppslag" senere - også før dom var avsagt - "benyttet fullt navn og ofte også adresse". (...) " Denne voldsomme fokusering på meg har vært en meget stor påkjenning for min hustru, mine barn, min familie forøvrig og meg selv. Dette var også på et tidspunkt hvor etterforskning ennu ikke var påbegynt ".
Mot slutten av klagebrevet skildrer klageren hvordan "denne for meg store tragedie og katastrofe" kunne skje. Han viser bl.a. til alvorlig sykdom fra 1990, og at han i stor utstrekning måtte overlate driften av sitt firma til andre. KONTAKT OM MULIG LØSNING:
Sekretariatet ba avisen om å få tilsendt kopier av dens tidligere dekning av klagerens sak, som bakgrunn for vurdering av klagegrunnlaget (se vedlegg). Blant artiklene er også intervju med klageren i januar 1993.
Etter gjennomgang av materialet gjorde sekretariatet klageren oppmerksom på at berettigelsen av ord og uttrykk lett kunne bli stående som påstand mot påstand mellom ham og avisen. Sekretariatet påpekte imidlertid at avisen antagelig ville være mottagelig for et presiserende innlegg, dersom det dreide seg om påviselige feilvinklinger.
Klageren ga på flere uker ikke lyd fra seg, men meddelte så at han hadde ventet på "en eventuell reaksjon fra Tønsbergs Blad". Opprettholdelse av klagen ble imidlertid bekreftet, idet klageren ikke ønsket "å ha noen dialog med Tønsbergs Blad i form av leserinnlegg fra meg selv, eller fra min advokat". (...) " Tønsbergs Blad har vært uforsvarlig lettvint og likegyldig med å sjekke sine kilder " (...) " Jeg har fått min dom og soner nu min straff, men Tønsbergs Blad fortsetter allikevel sin kyniske trakasering av meg... ".
TILSVARSRUNDEN:
Avisen innleder sitt tilsvar med å gi en "bakgrunn" for klagerens sak og dom, med kopi av rettsboken fra Tønsberg forhørsrett vedlagt. Avisen legger vekt på at "klageren ble bl.a. dømt for grovt underslag av 8,6 millioner kr som 30-40 foretak og enkeltpersoner hadde satt inn i hans lånesystem" (...) " (NN) avla uforbeholden tilståelse og tok dom i forhørsrett, avsagt 22.09.94, som er rettskraftig ".
Tønsbergs Blad påpeker at opplysningene i de påklagede artiklene bygger på protokollutskriften fra forhørsrettens dom i 1994, og egne referater fra byretten 14. og 15. oktober 1996. " Med utgangspunkt i ovennevnte kilder kan vi overhodet ikke se at det er grunnlag for klagerens generelle påstand om at 'Tønsbergs Blad har vært uforsvarlig lettvint og likegyldig med å sjekke sine kilder' ".
Avisen tilbakeviser at det ikke skulle være dekning for de formuleringer som er påklaget i rettsreferatene. Tilsvaret tar for seg de enkelte "utsagnene" det er klaget over, og som avisen mener medfører riktighet. Avisen gir punktvis detaljerte begrunnelser og henvisninger til kildegrunnlaget.
Når det gjelder det påklagede sitatet fra revisjonsfirmaets advokat, skriver avisen: " Under henvisning til referatprivilegiet som gjelder for rettsforhandlinger anser vi at vi hadde full anledning til å gjengi dette. Vi vil fastholde at sitatet er korrekt, og ingen andre enn klageren har bestridt det. Fordi klageren er dømt for forholdet som er beskrevet i sitatet, anså vi det heller ikke påkrevet å innhente imøtegående kommentar fra ham ".
Avisen mener det var riktig å trekke klagerens forhold inn i byrettssak-omtalen i oktober 1996, selv om han ikke var part i saken. "Klageren stod imidlertid så sentralt i det sivile søksmålet mot (NN) A/S' revisor at det var selvsagt å trekke ham inn for å forklare sakens bakgrunn". For øvrig kan ikke Tønsbergs Blad se at tilstedeværelse i retten fra avisens side ville endret bildet av klageren.
Til slutt i tilsvaret kommenterer avisen klagerens påstand om "trakassering" ved igjen å minne om dommen for grovt underslag. " Vi har forståelse for at både saken og medieomtalen kan oppleves belastende for klageren, men kan for vår del ikke se at det er grunnlag for påstanden om 'kynisk trakassering' ".
Klageren mener Tønsbergs Blads tilsvar viser at man "behandler mennesker som gjenstander, og ikke som levende mennesker med følelser". Han har dessuten merket seg at avisen ikke kommenterer tidligere bruk av "fullt navn og adresse", samt bilde. " Det er med beklagelse at Tønsbergs Blads ansvarlige redaktør ikke finner noe å beklage i sin dekning av denne saken. Det er dessverre bare å konstatere [at] den ukultur som råder i deler av norsk presse også i høy grad gjelder Tønsbergs Blad ".
For øvrig kommenterer klageren bare ett av "utsagns"-punktene i avisens tilsvar, angående en "feil vurdert påstand" fra forhørsrettens side. Klageren opplyser at dette er et forhold han har påpekt i sin "anke overfor Høyesteretts kjæremålsutvalg". " Jeg har dog forståelse for at avisen skal betrakte utsagn i en dom for å være korrekte, men samtidig burde avisen være kjent med den ofte mangelfulle rettssikkerhet som rår i Norge ".
Tønsbergs Blad mener at avisens tidligere tilsvar i tilstrekkelig grad begrunner hvorfor klageren ble identifisert, og enda en gang vises det til underslagsdommen. "Etter vår oppfatning forelå det i denne saken berettigede informasjonskrav som tilsa identifikasjon". (...) " Vi vil hevde at klageren i kraft av sin virksomhet som finansmegler eksponerte seg på en slik måte at han selv har søkt offentligheten ".
Avisen minner for øvrig om " at klageren selv har stått åpent frem i intervju i Tønsbergs Blad og kommentert saken " (kfr. kopi av artikkel 27.01.93).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to rettsreferater Tønsbergs Blad høsten 1996 brakte fra en erstatningsak i byretten mot et revisjonsfirma. Rettssaken kom i kjølvannet av en straffesak to år tidligere, da en finansmegler ble dømt til tre og et halvt års fengsel, blant annet for grovt underslag. Den dømte og fengslede finansmegleren påklager at avisen igjen har trukket fram hans navn, og framsatt injurierende og uriktige påstander om ham og hans sak. Klageren hevder også at avisen har sitert utsagn under byrettssaken feil. Som bakgrunn for klagen viser klageren til at avisen fra første stund har utsatt ham for en voldsom fokusering, og påført ham og hans familie store påkjenninger.
Tønsbergs Blad påpeker at det er dekning for avisens framstilling av klageren og hans sak i rettsboken fra forhørsretten, der klageren fikk sin dom etter uforbeholden tilståelse. Avisen står også inne for referatene fra erstatningssaken mot revisjonsfirmaet. Av hensyn til lesernes forståelse av bakgrunnen for den nye rettssaken, mener avisen at det var nødvendig å trekke inn klagerens navn og forhold i referatene. Avisen har forståelse for at saken og mediaomtalen har virket belastende for klageren, men kan likevel ikke se at presseetiske normer er overtrådt. Avisen anfører dessuten at klageren tidligere har stått åpent fram i intervju med avisen.
Pressens Faglige Utvalg mener Tønsbergs Blad var i sin fulle rett til å omtale klagerens sak og dom, som bakgrunn for referatene fra byrettssaken mot revisjonsfirmaet. Etter utvalgets mening må omtalen vurderes i lys av de alvorlige forhold klageren har tilstått og er dømt for. For øvrig registrerer utvalget at klageren tidligere har latt seg intervjue i full åpenhet, men senere ikke gjort krav på å komme til orde med sin framstilling av saken.
Utvalget kan ikke se at avisen har trukket konklusjoner og brukt formuleringer om klagerens forhold som det ikke skulle være dekning for i det skriftlige kildematerialet og i opplysninger framkommet i byretten.
Tønsbergs Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. mars 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Ingrid Andersgaard, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen