<< Til søkesiden   


PFU-sak 96-045

KLAGER: Initiativretten
ADRESSE: NPs generalsekretær
TELEFON/TELEFAX:
REDAKSJON: Klassekampen
PUBLISERINGSDATO: 02.03.1996
STOFFOMRÅDE: Kriminal / justis
GENRE: Nyhetsartikkel
SØKERSTIKKORD: Identifisering / bildebruk
REGISTRERT: 05.03.1996
BEHANDLET I SEKR.: 07.03.1996; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 23.04.1996
FERDIGBEHANDLET: 23.04.1996
BEHANDLINGSTID: 53 dager
KLAGEGRUPPE: Initiativretten
PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.7
MERKNADER: Samtykke fra berørte innhentet
SAMMENDRAG:
Klassekampen brakte lørdag 2. mars 1996 en artikkel med tittelen "Ung, men farlig nazi-lek". Artikkelen tar utgangspunkt i en da pågående straffesak mot fem ungdommer fra Rogaland som sto tiltalt for forsøk på væpnet ran mot en sportsbutikk i Stavanger i oktober 1995, et ran hvor butikkinnehaveren ble stukket med kniv. Artikkelen beskriver primært det miljøet de fem tilhørte og dessuten litt om bakgrunnen til hver enkelt av de tiltalte. Tre av dem er identifisert med navn. Ingressen har følgende ordlyd:
"De er en gjeng mer og mindre kriminelt belasta ungdommer, mange med en tøff oppvekst. Oppvisning av heil-hilsing og hakekors virker mer patetisk enn politisk. Flere av guttene har demonstrert en lav terskel for grov voldsbruk. En politisk begrunnelse for voldsbruk kan gjøre dem til uberegnelige og farlige kriminelle."
Et stykke nede i brødteksten heter det blant annet:
"Nummer to, den allerede veleksponerte Jarl Stein Vatnamot, hadde knapt fylt 18 år under ransforsøket. Jakka fullpakka med nazisymboler henger over stolen. For å være sikker på at alle får med budskapet går den surmulende tenåringen med T-skjorte med Hitler-bilde, Hitler-hyllest, hakekors og navnet på nazi-bandet No Remorse. Sjøl om budskapet er grotesk, virker guttungen, som har to dommer fra før, heller patetisk."
Et annet avsnitt lyder:
"- Ja, jeg er flau over å sitte her, sier fjerdemann. Også han tidligere ustraffa og i likhet med nummer tre nøytralt kledt. Han oppgir å være medlem av Einsatzgruppen. Underveis i rettssaken bestemmer han seg for å posere med navn og bilde. Tommy Ormseth stiller seg opp ved siden av Vatnamot og løfter armen i nazi-hilsing."
Videre:
"Nummer fem, Tom Kimmo Eiternes, ble ettersøkt i forbindelse med ranet. Han var allerede en kjent nynazist og Ku Klux Klan-tilhenger. I likhet med Vatnamot benytter han rettssaken til å skape blest om nynazistiske symboler."
Artikkelen er illustrert med et bilde av Vatnamot og Ormseth, førstnevnte i en jakke med flere nazistiske symboler, og begge med høyrearmen strakt hevet i åpenbar nazi-hilsen. Bildeteksten lyder:
"18-åringen Jarl Stein Vatnamot og 20-åringen Tommy Ormseth demonstrerer et politisk budskap under pausen i rettssaken mot dem i Stavanger Tinghus, men de er tiltalt for vanlig kriminalitet; ransforsøk, tyveri og vold."
KLAGEN:
NPs generalsekretær ber Pressens Faglige Utvalg vurdere om den påklagede artikkelen er i strid med god presseskikk. Generalsekretæren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om varsomhet i bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjen. Videre heter det i klagen:
"Reportasjen navngir tre av de fem tiltalte, hvorav en er 18 år. To av de tiltalte er avbildet uten forsøk på anonymisering. Spørsmålet som bør vurderes er om de tiltaltes klesdrakt, oppførsel og mulige tilknytning til en politisk utgruppe berettiger identifisering i en sak som av aktoratet omtales som en vanlig kriminalsak."
Vedlagt klagen følger brev fra advokaten til en av de fem tiltalte (ingen av de avbildede). Av brevet fremgår det at vedkommende samtykker til klagebehandling. TILSVARSRUNDEN:
Klassekampen skriver i sitt tilsvar at det ikke dreide seg om en "vanlig" kriminalsak, og at avisen i så fall ikke ville identifisert de tiltalte. Med henvisning til at avisen "de siste tjue åra (har) dokumentert at nazister og høyreekstremister systematisk bruker vold som politisk virkemiddel", anfører avisen at offentligheten "har krav på å få vite hvem som står sentralt i denne typen kriminell, politisk virksomhet. Vi har derfor i en årrekke offentliggjort navn på viktige høyreekstremister." Avisen mener dette er "nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav".
Samtidig heter det i tilsvaret at man ikke vil identifisere enhver person med tilknytning til de nevnte miljøene. Når det gjelder den påklagede artikkelen viser avisen til at vedkommende som det er innhentet samtykke fra i flere sammenhenger har stått frem anonymt som nazist og Ku Klux Klan-leder, og at han har kontakt med flere av de mest kjente høyreekstremistene i Norge.
Når det gjelder de to som er avbildet i den påklagede artikkelen anfører avisen at 18-åringen tidligere har vært intervjuet i Rogalands Avis under tittelen "Han er nazistenes ansikt", og at han er blant de mest aktive høyreekstremistene i Rogaland. Den andre av de to avbildede karakteriserer avisen som "en av de mest bevisste ideologer og politikere i disse kretser. Han sto - uten noe påtrykk - fram med sine politisker standpunkter i samband med rettssaka."
Avisen anfører at de tre åpenlyst demonstrerte sine nazistiske sympatier under rettssaken, og at det er hevet over tvil at kombinasjonen nazistisk overbevisning og vilje til væpnede aksjoner er livsfarlig. Når de to siste tiltalte, blant andre vedkommende som brukte kniven, ikke ble identifisert, skyldtes det at disse to var langt mindre sentrale i det høyreekstreme miljøet.
Med henvisning til aktoratets omtale av saken som en "vanlig" kriminalsak, skriver avisen at den ikke kan la seg styre av aktoratets vurderinger, og at sammenhenger som er viktige for offentligheten ikke nødvendigvis er relevante for en konkret straffesak. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Klassekampens identifisering av tre ungdommer som sto tiltalt for forsøk på væpnet ran i Stavanger byrett. I en omtale av rettssaken ble de tre ungdommene identifisert med navn. To av dem var også avbildet idet de gjorde en såkalt nazi-hilsen under en pause i rettsforhandlingene. Den ene av de to avbildede var 18 år, og hadde klær med flere nazi-symboler. Norsk Presseforbunds generalsekretær har bedt Pressens Faglige Utvalg vurdere om de tiltaltes klesdrakt, oppførsel og mulige tilknytning til en politisk utgruppe berettiger identifisering i det som aktoratet omtalte som en vanlig kriminalsak.
Klassekampen tilbakeviser at det dreide seg om en vanlig kriminalsak, og anfører at det er viktig å avdekke personer som står sentralt i kriminell, politisk virksomhet. Avisen skriver at de tre som ble navngitt alle er sentrale i det høyreekstreme miljøet, og at avisen ikke identifiserte de to siste av de tilsammen fem tiltalte, fordi disse var mindre sentrale i miljøet. Avisen anfører dessuten at en av de to som ble avbildet tidligere har latt seg intervjue med navn og bilde som representant for det høyreekstreme miljøet i Rogaland, og at den andre sto åpent frem med sine politiske standpunkter under rettsaken.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, hvor det heter:
"Vær Varsom med bruk av navn og bilde og andre identifikasjonstegn i retts- og kriminal-
reportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker
som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav".
I det påklagede tilfellet tilsier de tiltaltes alder i utgangspunktet særlig omtanke i spørsmålet om identifisering. Selv om det forhold tiltalebeslutningen omfattet er meget alvorlig, er dette ikke alene nok til uten videre å forsvare bruk av navn og bilde.
På den annen side vil utvalget peke på at de tre identifiserte åpenbart valgte å bruke den omtalte rettssaken til markering av svært ytterliggående politiske standpunkter. De to avbildede poserer tilsynelatende for avisens fotograf. Den form for politisk markering som fant sted, ville i andre offentlige sammenhenger berettiget identifisering, til tross for de involvertes unge alder. Det at markeringen skjedde i et åpent rettsmøte, under behandlingen av en alvorlig tiltalebeslutning, kan, etter utvalgets mening, ikke innebære at avisen skulle være avskåret fra å informere sine lesere om hvem som på en slik uvanlig måte benyttet et rettsmøte til aktiv markedsføring av sitt politiske budskap.
Klassekampen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning