|
PFU-sak 95-107
| KLAGER: | Geir Gisnås pva. berørte parter |
| ADRESSE: | Åttringsveien 32, 8616 Båsmoen |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Rana Blad |
| PUBLISERINGSDATO: | 26.05./30.05. - 1995 |
| STOFFOMRÅDE: | Forvaltning, politikk |
| GENRE: | Nyhetsartikler, kommentar/lede |
| SØKERSTIKKORD: | Identifisering, kildekritikk, titler |
| REGISTRERT: | 05.07.1995 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 05.07.1995 |
| BEHANDLES I PFU: | 12.09.1995 |
| FERDIGBEHANDLET: | 12.09.1995 |
| BEHANDLINGSTID: | 68 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson pva. berørte part |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: | Samtykke fra berørte parter vedlagt klagen |
Rana Blad hadde fredag 26. mai 1995 et førstesideoppslag med tittelen "Sosialhjelp til politiker med 200.000 i årsinntekt" . Henvisningen lyder:
"I en periode på to og et halvt år mottok en sentral Arbeiderpartipolitiker i Rana til
sammen 135.500 kroner i sosialstønad. På det meste fikk han 4.500 kroner i måneden.
Dette er penger han etter gjeldende regler ikke hadde krav på. Stønaden ble innvilget
av sosialsjefen. Det er på det rene at han brøt med alle rutiner på sosialkontoret da han
innvilget stønaden. 19. juni skal kommunestyret behandle saken og avgjøre om det skal
treffes tiltak."
Henvisningen er illustrert med et eksteriørbilde fra sosialkontoret, ledsaget av følgende tekst:
"Sosialkontoret har fått søkelyset på seg etter at en kommunepolitiker fikk sosialstønad
han trolig ikke hadde krav på."
I innsideoppslaget, som går over halvannen side, er hovedtittelen "Fikk sosialhjelp utenom reglene". I ingressen gjentas i hovedsak teksten fra førstesidehenvisningen. Det fremgår av brødteksten at kommunestyret skal avgjøre om saken "skal politianmeldes og videre etterforskes, eller om det skal treffes andre tiltak". Da har det gått ganske nøyaktig ett år siden revisjonen oppdaget at reglene ikke var fulgt ved behandlingen av støttesøknadene fra politikeren. Da revisjonen grep inn, stoppet utbetalingene av stønad. Senere i artikkelen heter det:
"Politikeren som fikk innvilget stønad på opptil 4.500 kroner per måned, samtidig som
han hadde fast arbeid og inntekt tilsvarende 200.000 kroner i året, har verv som tilsier
at han kjenner hvilke regler som gjelder for utbetaling av sosialstønad og hvordan
søknader om stønad skal behandles. Han har likevel neppe gjort noe straffbart når han
har mottatt stønad han burde vite han ikke hadde krav på. Det er heller ikke opplagt
at sosialsjefen, som innvilget stønaden, vel vitende om at han ikke hadde fulgt gjeldende
regler, har gjort noe straffbart."
Artikkelen refererer til en rapport fra en navngitt advokat, utarbeidet på oppdrag fra Rana kommunes kontrollkomité. Det fremgår videre av artikkelen at hverken sosialsjefen eller den omtalte politikeren ønsket å kommentere saken, før den hadde vært behandlet i kommunestyret.
Hovedartikkelen er ledsaget av tilsammen seks undersaker. Under tittelen "- Kvalifisert vurderingssvikt" siteres utdrag fra advokatens rapport, som forteller at det var "diskresjonshensyn" som gjorde at sosialsjefen valgte å behandle søknaden fra den omtalte politikeren administrativt. "Men advokaten slår fast at sosialsjefen ikke har noen som helst hjemmel for å ta slike hensyn. 'Å unnlate å legge saken fram på dette grunnlag må etter min vurdering i så fall ses som en kvalifisert vurderingssvikt'...Både sosialsjefen og helse- og sosialsjefen har i ettertid erkjent at saken skulle ha vært fremlagt for og behandlet av klientutvalget, og ansvaret for at dette ikke ble gjort må, i følge rapporten, helt klart falle på sosialsjefen", heter det i artikkelen.
Under tittelen "Ikke nødvendigvis straffbart" utdypes formuleringer i hovedartikkelen om at sosialsjefen og den omtalte politikeren ikke nødvendigvis har brutt straffeloven.
Under tittelen "Oppga ikke full inntekt" utdypes grunnlaget for søknadene fra politikeren. Her heter det i ingressen:
"16 ganger innvilget sosialsjefen søknadene om stønad fra kommunepolitikeren. Politikeren hadde hele tida en inntekt godt over grensa for administrativ behandling av
søknaden."
Videre:
"I søknadene oppga politikeren heller ikke sin faktiske inntekt, slik han pliktet, men
kun lønna fra arbeidsgiver. Godtgjørelsene fra hans politiske verv ble ikke oppgitt. Men
selv uten disse godtgjørelsene lå månedsinntekten godt over grensa."
(...)
Det synes også på det rene at politikeren, dersom søknaden hadde blitt behandlet
korrekt, ikke ville fått slik stønad."
Det går frem at avisen også her siterer fra den ovennevnte advokatrapporten, som blant annet konkluderer med at "sosialkontoret kan ikke ses å ha foretatt seg nevneverdig utover å legge til grunn det søker selv har opplyst...Det jeg vel finner mest påfallende her fra sosial-kontorets side er dette med inntekt fra verv - dette må man vel nærmest uopplyst være klar over at denne søker hadde" , heter det i den siterte rapporten.
Under tittelen "- Opp til kommunestyret" skriver avisen at kommunens kontrollkomité har oversendt rapporten til kommunestyret uten å komme med noen anbefaling. Hugo Fjellheim, som er leder i komiteen er intervjuet, men kommenterer kun de prosessuelle spørsmål, uten å gå inn på realitetene.
Under tittelen "- UENIG på mange punkter" intervjues sosialsjef Svein Kolstad, som sier at han er uenig med rapporten på mange punkter, men ellers "ikke (vil) gå inn på noen form for argumentasjon via avisen." Det gjentas samtidig at den omtalte politikeren ikke vil kommentere saken.
I den siste undersaken, med tittel "Nominert på sikker plass" , skriver avisen at politikeren er nominert på kumulert plass på Arbeiderpartiets liste til kommunevalget, og at han vil være sikret plass i kommunestyret, dersom han beholder denne posisjonen. Lederen i Rana Arbeiderparti er intervjuet, og sier at partiet vil måtte "vurdere" saken dersom Rana Blads opplysninger er riktige. Han understreker ellers at det "såvidt jeg forstår er (...) en klientsak." Ordfører Svein Bogen understreker også at "Dette hele tida har vært en klient- og personalsak, og belagt med taushetsplikt. Det har ikke vært en sak for partiet, sier han." Også Bogen avstår fra å kommentere realitetene i saken.
Artiklene er illustrert med nok et eksteriørbilde fra helse- og sosialetatens lokaler, med bildetekst:
"Rana kommune har fått en delikat sak i fanget. En sentral kommunepolitiker har i en
periode på to og et halvt år fått innvilget sosialstønad utenom alle regler".
Tirsdag 30. mai har avisen en førstesidehenvisning med tittelen "Ut av politikken" , hvor henvisningsteksten lyder:
"Uten å innrømme at han har gjort noe straffbart, trekker Stig Holm seg som leder i
helse- og sosialstyret i Rana. Han trekker seg også fra Arbeiderpartiets valgliste.
Kommunerevisjonen har avdekket at Holm, i strid med regelverket, har fått 135.500
kroner i sosialhjelp."
Innsidetittelen lyder "TREKKER SEG fra alle verv" , og ingressen har følgende tekst:
"Lederen av helse- og sosialstyret i Rana, Stig Holm, har bestemt seg for å trekke seg
både fra vervet og fra Arbeiderpartiets liste til kommunevalget. Avgjørelsen er tatt på
egen hånd, uten press fra partiet."
Og videre:
"Kommunerevisjonen har avdekket at Holm har fått utbetalt sosialhjelpsmidler i strid
med retningslinjene for slik hjelp."
Senere i artikkelen er Holm intervjuet. Han forteller at han trekker seg frivillig, og forklarer hvorfor:
"- Jeg gjør det av hensyn til familien og Rana Arbeiderparti. Denne saken er blitt så
belastende, både personlig og for partiet at jeg har tatt denne avgjørelsen. Jeg har sett
nok av politikere som har klamret seg til sine posisjoner etter at kritikkverdige forhold
er avdekket. Likevel er det ikke noen innrømmelse av at jeg har gjort noe lovstridig at
jeg trekker meg, sier Holm."
På samme side har avisen et intervju med Ivar Edin (SV), medlem i klientutvalget, under tittelen "- Regelverket står over alt". Edin uttaler seg i hovedsak om de prosessuelle sider av saken, og kommenterer ikke realitetene.
Samme dag har avisen en lederartikkel under tittelen "Moralsk forkastelig" , hvor den omtalte saken kommenteres. Her heter det blant annet:
"Men det som har skjedd i den saken som nå har blitt kjent - om kommunepolitikeren
som har fått store beløp i sosialhjelp uten å ha krav på det - går langt over grensen
for det som kan godtas og som velgerne vil akseptere."
"...det unnskylder ikke at han gjennom en lang periode misbrukte velgernes tillit."
"Om folk blir forbannet over det han har gjort, forstår vi dem godt."
Ingen av de involverte er navngitt i artikkelen, som er illustrert med en faksimilie av førstesideoppslaget fra 26. mai, ledsaget av følgende bildetekst:
"Selv om politikeren nå har trukket seg fra sine verv og fra Arbeiderpartiets liste til
kommunevalget, endrer ikke det på realitetene i saken."
Torsdag 1. juni hadde Rana Blad en førstesidetittel som lød: "Sosialsjefen innvilget lån utenom reglene". Henvisningsteksten lød:
"Revisjonssjef i Rana kommune, Helge Eliassen, mener sosialsjef Svein Kolstad har drevet med forskjellsbehandling av sosialklienter. Da revisjonen foretok stikkprøver
blant 128 tilfeldig utvalgte klienter, viste det seg at sosialsjefen i to tilfeller hadde gått
utenom regelverket og innvilget sosialstøtte for betydelige beløp."
Hovedsaken på innsiden har tittelen "- Sosialklienter blir forskjellsbehandlet". Ingressen lyder:
"Ikke bare i ett tilfelle har sosialsjef Svein Kolstad utenom regelverket tildelt sosial-
stønad til sentrale Arbeiderparti-politikere i Rana. Etter pinse får klientutvalget nok en
sak på bordet sitt til behandling."
Artikkelen er i hovedsak et intervju med revisjonssjef Helge Eliassen. Han beskriver de tre sakene revisjonen hadde anmerkninger til, og sier deretter:
"- Ettersynet viste at enkelte klienter kanskje skulle fått utbetalt mer enn det de i
utgangspunktet hadde fått. Vi så en helt klar forskjellsbehandling på de sakene som
menige saksbehandlere hadde avgjort og de sakene som sosialsjefen hadde avgjort og
som vi stilte nærmere spørsmålstegn ved."
En undersak med tittel "Rapport fra revisjonen forsvunnet" beskriver det forhold at det tok et halvt år fra revisjonens rapport ble sendt til kommunen og til klientutvalget ble gjort oppmerksom på den.
I en annen sak på samme side, med tittelen "- Har ingenting å skjemmes over" , intervjues Knut Bjørgen, en annen Arbeiderparti-politiker i Rana. Ingressen lyder:
"Når klientutvalget etter pinse skal se nærmere på sosialsjef Svein Kolstads innvilgelse
av lån til Arbeiderparti-politikeren Knut Bjørgen, er dette en sak av en helt annen
karakter enn Holm-saken."
Artikkelen er i hovedsak et intervju med Knut Bjørgen. Det fremgår at Bjørgen utelukkende ble tildelt lån, og at det var snakk om et "betydelig lavere" beløp enn i det andre omtalte tilfellet. I intervjuet sier Bjørgen blant annet:
"- Dersom sosialsjefen ikke har forholdt seg til regelverket, blir jeg ikke så rent lite
forbannet. Likevel er det lite jeg kunne gjort i denne saken. Når jeg får innvilget et lån, må jeg da kunne formode at vurderingene er gjort på saklig grunnlag og i tråd med
gjeldende regelverk."
Bjørgen forteller om bakgrunnen for at han søkte om lån, samt om sine erfaringer med sosialkontoret, hvor han blant annet hevder ikke å ha fått svar på flere henvendelser. Det fremgår også at han, i motsetning til sin partikollega, ikke kommer til å trekke seg fra politikken på grunn av saken. Artikkelen er illustrert med et bilde av Bjørgen, med følgende bildetekst:
"- Jeg forventer ingen spesialbehandling, men at man får svar på direkte henvendelser
er bare rett og rimelig, sier Knut Bjørgen som forøvrig ikke var klar over at klient-
utvalget skulle diskutere sosialsjefens innvilgelse av lån til ham før RB gjorde han
oppmerksom på dette."
Samme dag er saken igjen kommentert på lederplass, denne gang under tittelen "Ubehagelig sak" . Her skriver avisen blant annet:
"Det ville ha vært all grunn til å kritisere oss hvis vi ikke hadde tatt opp denne
saken, der sosialsjefen har innvilget lederen i helse- og sosialstyret sosialstønad uten
å ha hjemmel for det i gjeldende reglement."
KLAGEN:
Klager er Geir Gisnås, på vegne av Svein Kolstad, Stig Holm og Knut Bjørgen. Alle tre har gitt skriftlig samtykke.
Klageren mener Rana Blad har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter. Når det gjelder oppslaget fra fredag 26. mai mener klageren at avisen ikke har dekning for titlene på første side og innside, "fordi det ligger implisitt i ordbruken at en bruttoinntekt på 200.000 kroner blokkerer for sosialhjelp". Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens pkt. 4.4. Klageren mener videre at avisen, både på første side og i innsideartikkelen, forhåndsdømmer både den omtalte politiker og kommunens sosialsjef og viser her til Vær Varsom-plakatens pkt. 4.5. Klageren mener avisen slår fast påstandene fra advokatrapporten som kjensgjerninger.
Klageren mener videre at Rana Blad identifiserer den omtalte politikeren, og at dette "neppe (har) betydning for å avdekke en evt. klanderverdig saksbehandling i kommunen". Klageren mener politikeren "blir hengt ut som sosialklient" og at dette skjer på et stadium i prosessen hvor "man ikke kan si med sikkerhet om vedkommende har forbrutt seg eller ikke."
Når det gjelder artiklene fra tirsdag 30.mai, anfører klageren at avisen her identifiserer politikeren med navn, at den gjentar forhåndsdømmingen og at den igjen slår fast "partsinnlegg/påstander" som kjensgjerninger. Samtidig mener klageren at lederartikkelen "gjentar...forhåndsdømmingen". Klageren viser til pkt. 4.5 og 4.7 i Vær Varsom-plakaten.
Klageren mener artikkelen fra torsdag 1. juni er "det groveste bruddet på god presseskikk fra Rana Blad" , og viser til at "nok en politiker identifiseres som sosialklient, med navn og bilde". Klageren anfører at denne politikerens eneste befatning med saken er at hans sak ble behandlet av sosialsjefen, og at fokus på hans sosialhjelpssak ikke kan "sies å være nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav". Ifølge klageren "kan (det) se ut som om Knut Bjørgen står fram av egen fri vilje. Men Knut Bjørgen har fortalt meg at han ble oppringt av en journalist fra Rana Blad som leste utdrag fra de fortrolige saksdokumentene om hans sosialsak", og at "de kom til å skrive om saken, uansett om han ville stå fram med fullt navn og kommentar eller ikke. Klageren skriver at "selv om Bjørgen ikke ble stilt overfor noe direkte ultimatum følte han seg presset" og at han "valgte da...av flere grunner å stå fram". Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens pkt. 4.7.
Vedlagt klagen følger også kopi av manuskriptet til et innlegg klageren hadde på trykk torsdag 8. juni , under tittelen "'Innbruddet' i sosialkassa".
TILSVARSRUNDEN:
Avisen understreker i sitt tilsvar at dette ikke dreier seg om en kriminalsak, men derimot om brudd på kommunale regler og forskjellsbehandling. Avisen mener den ikke har brutt god presseskikk. Avisen gir først et kort referat fra gangen i saken, og avslutter med at da saken ble behandlet for lukkede dører i kommunestyret den 19. juni "konkluderte det med kritikk av de to hovedpersonene".
Avisen mener den ikke har forhåndsdømt hverken sosialsjef Svein Kolstad eller Stig Holm. "Ingen av dem er verken siktet eller tiltalt for noe som helst. Det vi har gjort, er å referere fra sakens papirer og vise til konklusjoner i klientutvalg og kontrollutvalg. Videre har vi innhentet forskjellige kommentarer til saken, altså vanlig journalistisk oppfølging. (...) Vår journalist jobbet med å få kommentarer fra mange hold, men ingen utenforstående ønsket å kommentere saken spesielt."
Om identifiseringen skriver avisen at posisjonen til de to involverte gjorde saken "helt spesiell. (...) Begge hadde betrodde stillinger/verv der det stilles strenge krav til integritet og vandel og vi mente, og mener at identifikasjon var på sin plass." Avisen understreker samtidig at den ikke ønsket å "trå for hardt til" og at man derfor unnlot å bruke bilder og også politikerens navn i første omgang. Avisen mener at "de som kjenner det politiske miljøet i kommunen (ville) vite hvem det dreide seg om, mens vi samtidig ønsket å skåne hans barn og øvrige familie".
Avisen anfører at da Holm selv ringte for å fortelle at han trakk seg fra sine politiske verv "ble det helt naturlig å bruke navn. Det var tross alt lederen i helse- og sosialstyret som trakk seg." Videre understreker avisen at den kontaktet både Kolstad og Holm før den første artikkelen sto på trykk, og at de "underveis hele tiden ble bedt om kommentarer". Dessuten anføres det at avisen bragte et fyldig referat fra "motmeldingen" fra Holms advokat. Kopi av artikkelen er vedlagt tilsvaret.
Når det gjelder artikkelen om Knut Bjørgen har avisen "vanskelig for å forstå" at han "følte seg presset til å stå frem" . Redaktøren hevder at dersom Bjørgen hadde ønsket det, så "ville hans sak selvfølgelig ha blitt anonymisert". (...) Etter mange år i politikk og fagbevegelse er Knut Bjørgen såpass garvet i forhold til media at jeg forventer han ville gitt klar beskjed hvis
han ikke ville ha navnet på trykk i denne forbindelse." Videre skriver avisen at "Vår journalist har hatt muntlig kontakt med Stig Holm ved flere anledninger, og også med Knut Bjørgen, etter at hans sak sto på trykk. Ingen av dem har kritisert vår måte å behandle saken på, selv ikke på direkte spørsmål."
Vedlagt klagen følger kopier av flere artikler Rana Blad har trykt om den aktuelle saken. Det gjelder blant annet kommentarer fra helse- og sosialsjefen, "motmeldingen" fra Stig Holms advokat, formannskapets vedtak om å anmelde brudd på taushetsplikten, fylkesmannens behandling av saken og det endelige vedtaket i kommunestyret.
Klageren mener saken "faller innenfor forståelsen 'retts- og kriminalreportasje', all den tid man ikke visste om denne saken kom til å havne innenfor rettsapparatet eller ikke." Klageren mener dessuten at den kritikken som kommunestyret vedtok ikke "sto i noe forhold til Rana Blads første oppslag om saken, der man slo fast som kjensgjerning at sosialsjefen hadde brutt med alle rutiner på sosialkontoret da han innvilget sosialhjelpssøknaden."
Klageren står fast på at avisen ikke har brukt dokumenter og konklusjoner som partsinnlegg, men derimot slått fast ting som kjensgjerninger. Klageren mener det er "et hav av mangel på etterrettelighet" mellom det faktum at sosialsjefen gikk lengre enn delegasjonsreglementet tilsa, og det å "skrive at han brøt alle rutiner". Klageren peker også på at et mindretall i klient-utvalget mener Stig Holm hadde krav på støtte.
Når det gjelder Knut Bjørgen mener klageren det er "faktisk feil, slik Rana Blad hevder, at kommunerevisjonen hadde innvendinger mot sosialsjefens behandling av Bjørgens sak". Videre hevder klageren at Bjørgen har fortalt ham at han "selv om han ikke ble direkte presset - følte at han ikke hadde noe valg. (...) Knut Bjørgen følte at han ikke hadde noe å skjule, og for å unngå en situasjon som beskrevet - og for å unngå unødvendige mistanker mot fremtredende partifeller - følte han seg indirekte presset til å stå fram", skriver klageren. Han mener identifiseringen av Bjørgen er "det mest alvorlige overtrampet i saken totalt sett."
Avisen skriver i sin siste kommentar at kommunerevisjonen hadde "anmerkninger" til tre av 128 saker, og at to av disse var de omtalte sakene hvor sosialsjefen var saksbehandler i begge tilfeller. "Derfor var Bjørgen-saken relevant" , skriver avisen.
Når det gjelder vedtaket i kommunestyret, skriver avisen at klagerens tolkning av dette "må bli hans sak". Det anføres også at vedtaket i klientutvalget "står fast" , nemlig at Holm ikke hadde krav på sosialhjelp. Avisen presiserer forøvrig at den ikke har skrevet at "sosialsjefen brøt alle rutiner i alle saker han behandlet. Vi har, med henvisning til kontrollkomiteens rapport, skrevet at han brøt alle rutiner i Stig Holm-saken."
Utover det har ikke avisen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som opptrer på vegne av sosialsjefen i Rana kommune, samt to lokalpolitikere samme sted, mener Rana Blad brøt god presseskikk på flere punkter i forbindelse med omtalen av en intern kommunal granskning av sosialkontoret i Rana kommune. Rana Blad omtalte i flere artikler, både på nyhets- og kommentarplass, påstander i rapporten om at sosialsjefen skulle ha utbetalt betydelige stønadsbeløp til lederen i helse- og sosialstyret, samt lån til en annen politiker. I begge tilfeller skal utbetalingene ha skjedd i strid med regelverket.
Klageren mener lederen i helse- og sosialstyret er urettmessig identifisert og at den andre politikeren ble "indirekte presset" til å stå frem. Klageren hevder også at avisen presenterer påstander i rapporten som kjensgjerninger, noe som innebærer en forhåndsdømming, og at det ikke var dekning for avisens tittelbruk. Kommentarartiklene forsterker dette inntrykket, mener klageren.
Rana Blad mener den har gitt en balansert fremstilling av saken, og viser til at artiklene ikke bare bygger på rapporter fra kommunerevisjonen og en advokat engasjert fra kommunen, men også andre kilder. Avisen understreker at den informerte de involverte om hva som ville bli skrevet, og at man også forsøkte å få kommentarer fra dem. Avisen mener identfiseringen av den ene politikeren i første omgang var skånsom, men at det samtidig var nødvendig å identifisere i en sak hvor de involverte satt i så sentrale posisjoner. Når det gjelder den andre politikeren, avviser avisen at den skal ha presset vedkommende til å stå frem.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er pressens oppgave å avdekke kritikkverdige forhold. Utvalget viser samtidig til tidligere uttalelser, hvor det er presisert at personer som utøver myndighet i stilling eller tillitsverv må akseptere en mer nærgående omtale enn andre. I det påklagede tilfellet vil utvalget dessuten peke på at den omtalte kritikken i en offentlig rapport dreide seg om forhold innenfor det området hvor to av de involverte utøvde sin myndighet, samt at den ene av dem hadde en personlig økonomisk interesse i den omtalte saken. I så måte mener utvalget det var berettiget å identifisere dem. Utvalget har ikke grunnlag for å si om den ene av de tre omtalte ble presset til å stå frem.
Utvalget viser til at Rana Blad kontaktet de involverte parter for kommentarer, og at det fremgår av artiklene hvor opplysningene var hentet fra. Utvalget kan således ikke se at opplysningene i artiklene er presentert som kjensgjerninger, eller at avisens titler ikke hadde dekning i stoffet. Den påklagede lederartikkel bryter ikke med de presseetiske normer.
Rana Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 12. september 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen