|
PFU-sak 95-098
| KLAGER: | Adv. Steingrim Wolland p.v.a. klient |
| ADRESSE: | Advokatkollegiet, Prinsens gt. 22, 0157 Oslo |
| TELEFON/TELEFAX: | 22 42 11 76 (tlf.) / 22 42 56 52 (fax). |
| REDAKSJON: | Akershus Amtstidende |
| PUBLISERINGSDATO: | 11.05.1995 / 15.05.1995 |
| STOFFOMRÅDE: | Helse / sosial SJENGER: Nyhets |
| GENRE: | Nyhetsartikler |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk, fakta og kommentar, imøtegåelsesrett |
| REGISTRERT: | 19.06.95 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 19.06.95; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 12.09.95 |
| FERDIGBEHANDLET: | 12.09.95 |
| BEHANDLINGSTID: | 85 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Organisasjonsleder (advokatkla |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | 3.2, 3.3, 4.2, 4.14 |
| MERKNADER: |
Akershus Amtstidende bragte torsdag 11. mai 1995 en lengre nyhetsartikkel med utgangspunkt i et prosjektert rehabiliteringssenter for trafikkskadede, på Sofienlund i Nesodden kommune. Avisen brukte to sider på saken, som var illustrert med et fem-spaltet bilde av en utbyggingsmodell og et én-spaltet bilde av styreformann Thor Bjørn Lie i Stiftelsen Sofienlund.
Under hovetittelen " Trafikkskadde kritiske til Sofienlund " het det i ingressen:
" Internt i Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) er det sterk motstand mot foreningens befatning med Thor Bjørn Lie og Stiftelsen Sofienlund. Fra medlemmer i LTN kommer det påstander om desinformasjon, manipuleringer og tvilsomme økonomiske forhold. "
Og i artikkelen:
" Generalsekretær Erling Lauritsen i LTN har vært en av Thor Bjørn Lies sterkeste støttespillere... " " Erling Lauritsen har brukt sitt navn og sin stilling i LTN for å markedsføre Sofienlund ". " I Sofienlunds reklamemateriell står Erling Lauritsen oppført som styremedlem i stiftelsen. Ifølge Brønnøysund-registeret er han det ikke pr. utgangen av februar. "
Avisen skriver videre at " denne og en lang rekke andre uriktigheter har fått medlemmer i flere fylkes- og lokallag av LTN til å stille kritiske spørsmål til hvilken rolle deres egen generalsekretær og foreningen spiller... ". "I praksis er LTN en splittet forening og det ventes hard kamp på landsmøtet... og mange i foreningen er redde for å komme på kant med den mektige generalsekretæren og med styrelederen ".
Under mellomtitlene " Bløff om bygging ", " Bløff om loddsalg " og " Bløff om penger " går avisen detaljert inn på forhold det skal være "stilt en rekke spørsmål" til generalsekretæren om "fra fylkeslag... uten at de har fått svar". Det vises til "LTNs kritiske opposisjon" som har kunnet " avsløre systematisk bløff og desinformasjon ". LTN-medlemmer avisen hevder å ha snakket med " betegner framgangsmåten som regn løgn i forsøket på å få folk til å kjøpe lodd ".
Det framgår dessuten at "motstanderne i LTN" også er "kritiske til at Sofienlund er endret fra det opprinnelige rehabiliteringssenteret til et eksklusivt boligprosjekt for bedrestilte velfungerende nesoddinger ".
Generalsekretæren knyttes også til " uprofesjonell plassering " av penger blåruss samlet inn i 1987, og som "påførte LTN et tap på 600 000 kroner". Om blåruss-midlene og inntekter av loddsalg heter det: " Generalsekretæren har ikke svart på spørsmål fra medlemmer som lurer på om det ikke... er blitt borte 1,8 millioner kroner ". "Overfor Akershus Amtstidende blir det også gitt uttrykk for undring over at likningsmyndighetene ikke snart ser nærmere på Lie-selskapene...".
I sammenheng med Sofienlund-saken hadde avisen også en underartikkel, med tittel " God butikk for Lie ". Her siteres Klassekampen, "som har tatt seg tid til å gå Thor Bjørn Lie og hans mange selskaper nærmere etter i sømmene".
Mandag 15. mai bragte Akershus Amtstidende en oppfølgende intervju-artikkel, med den fem-spaltede tittelen " LTN-lederen tilbakeviser " og med to-spaltet portrettbilde av generalsekretær Erling Lauritzen. Han uttaler i henholdsvis bildetekst og ingress:
" - En del av kritikken mot meg kan skyldes hodeskader hos dem som kritiserer. " " - Kritikerne kan åpenbart ikke lese. "
I intervjuet hevder Lauritzen videre bl.a. at "- Påstandene om økonomisk rot er helt grunnløse. Alle som kan lese et regnskap vil få full oversikt over alle LTNs disposisjoner. "- Problemet er at enkelte av våre medlemmer ikke klarer å lese innenat". "- Jeg vet at folk i lokallagene i Akershus og Østfold prøver å sverte meg med alt mulig dritt, men jeg har ingenting å skjule ".
KLAGEN:
Klageren er LTNs generalsekretær Erling Lauritzen, via advokat. "Det klages over avisens samlede dekning av saken".
Om artikkelen 11. mai skriver advokaten: "Som det fremgår... inneholder den omfattende bebreidelser av og insinuasjoner mot Erling Lauritzen . Artikkelen er gjennomført tendensiøs i språk- og tittelbruk , bl.a. med repetisjoner av karakteristikken 'bløff' og påstander om 'systematisk bløff', millioner som angivelig er blitt borte, henvendelser som ikke er besvart, at Lauritzen skulle utgitt seg for å være styremedlem uten å være det, antydninger om skattesnusk o.s.v."
Advokaten påpeker at artikkelen " utelukkende baserer seg på anonyme kilder ". "Lauritzen hevder at fremstillingen i all hovedsak er uriktig , og anfører at avisen har opptrådt i strid med VV-plakatens pkt. 4.1, og forsåvidt 4.2 idet de anomyme beskyldninger og insinuasjoner serveres i samme saus".
Videre hevder advokaten "at avisen foruten plikten til å sjekke de påstandene man offentliggjorde, også hadde plikt til å gi den 'angrepne' anledning til å kommentere disse... ".
Det meste av advokatens klagebrev gjelder kontakten med avisen forut for intervju-artikkelen 15. mai. Advokaten opplyser at han kontaktet redaksjonen 13. mai, og "anførte at omtalen var usedvanlig ensidig og inneholdt så alvorlige bebreidelser av Lauritzen at avisen uoppfordret burde gitt omtalte anledning til å forsvare seg . Jeg sa videre at Lauritzen gjorde krav på å få imøtegå artikkelen , og at han... var best tjent med... et intervju".
Avisen skal, ifølge advokaten, ha svart at klageren ville være "tilstrekkelig orientert ved å lese avisen i dagene fremover". "Jeg fremholdt at det var en temmelig angstbitersk reaksjon på en klage og et forslag om en for begge parter smidig løsning ". Senere samme dag fikk advokaten vite at klageren var blitt "intervjuet" av avisen.
Det framgår videre at klageren, dagen etter at intervju-artikkelen 15. mai sto på trykk, "oppskjørtet" kontaktet advokaten. Klageren skal ha opplyst at han var blitt oppringt av avisen, men skulle " gjentatt ganger" ha sagt til journalisten "at han ikke ville uttale seg... ". Likevel skal klageren ha nevnt at "en rekke av LTNs medlemmer har vanskelig for å holde seg skikkelig orientert, bl.a. p.g.a. sykdom, og at dette tilsa særlig kildekritikk og plikt til å sjekke faktum ".
Advokaten opplyser at " Lauritzen skjelte ut journalisten men ga ikke noe intervju. Journalisten sa ikke på noe tidspunkt at Lauritzens uttalelser likevel ville bli offentliggjort ".
Til slutt i klagebrevet skriver advokaten:
"Det tør være åpenbart at Lauritzen... ikke har uttalt at hans kritikere formodentlig er hjerneskadet og ikke kan lese. Den formulering som avisen har tillagt Lauritzen i bl.a. billedteksten, er ikke Lauritzens. Ved denne uttalelse fremstilles Lauritzen som arrogant og foraktfull overfor LTNs medlemmer, og i særdeleshet de som måtte kritisere ham. Dette må avisen ha forstått ikke er riktig ".
Avisen hevder i sitt tilsvar at "opposisjonen mot generalsekretær Erling Lauritzen internt i LTN består av en gruppe svært oppegående og ressurssterke personer ", og det vises til "sterke motsetninger - særlig på personlig plan".
Det opplyses at "grupper i LTN som er kritiske" til generalsekretæren la "omfattende dokumentasjon" fram for avisen, og dette dannet grunnlaget for artikkelen 11. mai. " Dokumentasjonen er svært grundig og etterlater liten tvil om at det er spesielle forhold i LTN og god grunn til å stille spørsmål ved generalsekretærens disposisjoner ".
Tilsvaret tilbakeviser at avisen har blandet opplysninger og kommentarer, slik den mener klageren påstår når det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2.
Videre anfører avisen at "personene som har utarbeidet dokumentasjonen ikke ønsket å stå fram offentlig i ukene før landsmøtet i frykt for å bli utestengt...". " Akershus Amtstidende hadde gjerne sett at personene stod fram, men når de ikke ønsket det valgte vi likevel å skrive om saken... med et anonymisert preg ". "Vi vurderte opplysningene som så viktige og veldokumenterte at saken måtte fram ". "Akershus Amtstidende har fulgt Sofienlundprosjektet i ti år".
Vedlagt tilsvaret er kopi av leserbrev som avisen mener illustrerer forholdene innen LTN.
Avisen framhever at den kontaktet klageren dagen etter at første artikkel var publisert, og at "hans tilsvar" sto på trykk "første avisdag etterpå". Avisen viser også til en telefonsamtale mellom journalist og klager 16. mai , og anfører at "begge disse samtalene ble tatt opp på bånd slik at alt som ble sagt kan dokumenteres".
Etter avisens mening burde klageren " forstå at når en journalist ber om en kommentar til en sak, da er det snakk om et intervju. Han kommenterte da også etterhvert alle utspillene fra motparten i LTN. Ikke på noe tidspunkt ga han uttrykk for at samtalen kun var personlig og ikke kunne brukes i intervjusammenheng ".
Store deler av tilsvaret er for øvrig brukt til å gjengi lydbåndutdrag av samtalene mellom journalist og klager. Avisen mener på bakgrunn av utdragene at intervjuet med klageren 15. mai " gir et godt bilde av hva han sa til vår medarbeider ". Og avisens tilsvar avsluttes slik: "Vår medarbeider mener faktisk at han tonet noe ned en del av uttalelsene fra Lauritzen for at de ikke skulle framstå som for provoserende overfor LTN-medlemmer. Om Lauritzen framstår som arrogant og foraktfull er det i så fall hans egen fortjeneste ".
Klageren s advokat svarer avisen med å påpeke at artikkelen 11. mai "åpenbart ikke bare har et anonymisert ' preg ', men at den utelukkende er basert på anonyme kilder ". Det anføres videre at "det er utelukket at den påståtte 'dokumentasjon' kan underbygge beskyldningene om bløff m.v.". " Det er på det rene at avisen ikke har latt leserne få del i noe av den påståtte 'dokumentasjon' ". "Det er således nokså avslørende for avisens holdning når den mener å underbygge sitt utsagn ved å vedlegge et leserinnlegg".
Og advokaten fortsetter: "Klageren har overhodet ikke bebreidet avisen fordi den stiller 'spørsmål ved generalsekretærens disposisjoner'. Tvert imot. Klageren bebreider avisen for ikke å ha gjort dette skikkelig og grundig , men ensidig og ukritisk publisert anonyme uetterretteligheter".
Advokaten fastholder at avisen har " blandet faktiske opplysninger og kommentarer ", og viser til mellomtitlene og flere avsnitt i artikkelen 11. mai som han mener er avisens "egne vurderinger, kommentarer og konklusjoner". " Det tør være åpenbart at det som skrives uten angivelse av kilde - anonym eller ikke - er forfatterens og dermed avisens egne vurderinger ".
Om kontakten med avisen forut for intervju-artikkelen 15. mai skriver advokaten bl.a. at "det er ubestridt at undertegnede tok kontakt med avisens ledelse... som igjen kontaktet journalisten på grunn av min henvendelse "... "Det fremstår som nokså merkelig at journalisten deretter ringer Lauritzen " som journalist ". "Det bes merke seg at avisen ikke hevder at journalisten har gjort Lauritzen uttrykkelig oppmerksom på at eventuelle uttalelser ville bli offentliggjort".
Advokaten bestrider " på det mest bestemte at de løsrevne sitater fra et angivelig lydopptak dokumenterer at Lauritzen har uttalt seg slik han er gjengitt og at han var oppmerksom på at uttalelsene ville kunne bli offentliggjort". "Klageren ønsker å understreke at heller ikke avisen hevder at billedteksten i artikkelen 15/5 er korrekt . Billedteksten er angitt med talestrek, og pretenderer følgelig å være korrekt gjengivelse av Lauritzens utsagn ".
Avslutningsvis "nevner" advokaten "at avisens tilsvar er meget avslørende med hensyn til at den faktisk har valgt side , og ikke har nøyd seg med en faglig journalistisk beskrivelse av uenigheten i foreningen. Advokaten mener avisens (redaktørens) "uttalelse om Lauritzens fremtreden som 'arrogant og foraktfull' taler for seg".
Avisen s redaktør sier i sine sluttkommentarer at "klageren prøver å gjøre en sak av at avisa har brukt anonyme kilder. Etter mitt skjønn er kildene like gode om vi velger å følge deres ønske om ikke å komme på trykk med fullt navn ." Redaktøren hevder at avisen "selvfølgelig" drev " grundig granskning " av kildene "og har full tiltro til disse".
At klagerens advokat "antyder... at avisa har valgt side i denne saken", får redaktøren til å spørre om advokaten "mener... at avisa ikke har rett til å velge side i en sak ". Redaktøren skriver: "Jeg har de fem årene jeg har vært redaktør i Amta skrevet i snitt tre ledere per uke der jeg har valgt side i saker. Men vi valgte ikke side før saken var grundig belyst fra flere hold".
Angående "uttalelsen om Lauritzens fremtreden" hevder redaktøren at dette var "et høyst personlig inntrykk jeg fikk etter en samtale med ham, og har selvfølgelig ikke noe med selve saken å gjøre".
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er generalsekretær i Landsforeningen for trafikkskadde, mener Akershus Amtstidende brøt god presseskikk på flere punkter i en artikkel om hans befatning med et prosjektert rehabiliteringssenter. Klageren betegner artikkelen som tendensiøs og mener den utsatte ham for omfattende bebreidelser, insinuasjoner og usanne påstander fra anonyme kilder og avisen selv. Klageren mener han skulle fått mulighet til samtidig imøtegåelse.
I klagen inngår også et "intervju" avisen hadde med klageren dagen etter og publiserte noen dager senere. Klageren hevder at samtalen med avisens medarbeider ikke var å oppfatte som et intervju med henblikk på offentliggjøring, og klageren tar avstand fra uttalelser avisen har tillagt ham.
Akershus Amtstidende mener den hadde rett til å fokusere på klagerens disposisjoner, og hevder at avisen gjorde det i full tiltro til kildene, som selv ønsket å være anonyme. Avisen viser til omfattende og grundig dokumentasjon, foruten å tilbakevise at den selv framsatte påstander som ikke hadde dekning i kildenes opplysninger. Ifølge avisen er det påklagede intervjuet med klageren basert på lydbåndopptak, og den mener klageren måtte forstå at det ikke dreide seg om en "personlig" samtale med journalisten.
Pressens Faglige Utvalg finner at påstand står mot påstand når det gjelder samtalen som lå til grunn for det publiserte intervjuet med klageren, og kan derfor ikke avgjøre om premissene var klare nok.
Utvalget mener at klageren skulle fått seg forelagt de anonyme påstandene, slik som forutsatt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at "de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger".
En slik samtidig imøtegåelse er spesielt påkrevet når de sterke beskyldningene framsettes av anonyme kilder. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 forutsetter dessuten at det stilles særlige krav til kildekritikk overfor anonyme kilder.
For øvrig mener utvalget at avisen, i mellomtitler og i deler av den påklagede artikkelen, på uakseptabel måte har kommet med redaksjonelle karakteriseringer og framstilt egne påstander som kjennsgjerninger.
Akershus Amtstidende har brutt god presseskikk.
Oslo, 12. september 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen