|
PFU-sak 95-091
| KLAGER: | Sara Lind |
| ADRESSE: | Hekkveien 1, 9400 Harstad |
| TELEFON/TELEFAX: | 77 07 01 34 |
| REDAKSJON: | Harstad Tidende |
| PUBLISERINGSDATO: | 11.05.-31.05.1995 |
| STOFFOMRÅDE: | Næringsliv / forvaltning SJENG |
| GENRE: | Reportasjer, nyhetsartikler, k |
| SØKERSTIKKORD: | Enkilde / kildekritikk |
| REGISTRERT: | 02.06.96 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 06.06.95; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 22.08.95 |
| FERDIGBEHANDLET: | 22.08.95 |
| BEHANDLINGSTID: | 81 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson (p.v.a. næringsdr |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: | Samtykke fra berørt part |
Harstad Tidende bragte i løpet av mai 1995 en rekke reportasjer, nyhetsartikler og leserreaksjoner, foruten kommentarartikkel, i forbindelse med at en jordbrukseiendom, som var testamentert til en 25-åring, istedet ble tildelt en nabogård som tilleggsjord.
Torsdag 11. mai presenterte HT saken første gang, som hovedoppslag på førstesiden med bilde av den 25-årige arvingen og hans samboer, og med tittelen " Staten tok arven, nabo fikk gården ". Henvisnings-teksten lød:
" Da Gunhild Bruun Hansen døde i fjor, testamenterte hun sin vakre eiendom Kilahamn til 25-åringen Geir Rognså. Nå har staten skjøvet Geir til side, og bestemt at en nabo skal ha jorda. Landbruksdepartementet mener at jordsøkeren, som har leid jord i 30 år hos avdøde, trenger mere landbruksareal. "
Det framgår av teksten til førsteside-bildet at "samboerparet Geir Rognså og Merethe Berg er skuffet over statens bruk av forkjøpsrett".
Over en drøy helside inne i avisen har saken fått tittelen " Staten tok arven og drømmen ". Samboer-paret er på ny avbildet, i kombinasjon med et mindre bilde av dem sammen med 25-åringens foreldre på den arvede eiendommen. Det framgår av bildeteksten at foreldrene har støttet sønnen og samboeren " gjennom den lange etterhvert så triste saken. Jorda i bakgrunnen har de allerede mistet. Snart skjer muligens det samme med huset og fjøset. "
Reportasjen er i hovedsak basert på opplysninger gitt av 25-åringen, hans foreldre og samboeren. "Skuffelsen" som kommer til uttrykk knytter seg først og fremst til Landbruksdepartementets avgjørelse. Gårdbrukeren som er tildelt eiendommen er kun omtalt som "en av naboene" og som "klager" til departementet over at fylkeslandbruksnevnden ville la 25-åringen beholde gården.
I samme oppslag, og med én-spaltet tittel " Departementets begrunnelse ", heter det i ingressen til en underartikkel:
" Naboen som nå har fått rettighetene til jorda i Kilahamn, ønsker ikke å kommentere saken overfor HT, men viser til Landbruksdepartementets begrunnelse. "
Underartikkelen opplyser ellers bl.a.
" Av de som grenser til Kilahamn-eiendommen som Geir Rognså og familien arvet, var det en person som valgte å benytte denne rettigheten. "
" Departementet peker på at jordsøkeren har behov for å styrke ressursgrunnlaget på sin eiendom, og at han i 30 år har hatt eiendommen til Gunhild Bruun Hansen som en del av sitt driftsgrunnlag. "
" Departementet mener eiendommens ressurser vil bli bedre utnyttet ved å gi den til naboen enn til Geir Rognså, og går inn for at staten benytter sin forkjøpsrett. "
Fredag 12. mai , fulgte HT opp saken. En én-spaltet førsteside-henvisning hadde tittelen " Rikspolitikere engasjerer seg i Kilhamn-saken ", og teksten lød:
" Sps Tor Nymo ble svært opprørt da Harstad Tidende i går gjorde ham kjent med arvesaken til Geir Rognså. - En rå overkjørsel fra departementet som svekker folks tillit til rettssikkerheten. Svein Ludvigsen fra Høyre er enig. Begge lover nå å engasjere seg i saken. "
Igjen har avisen brukt en hel innside på arvesaken, med bilder av samboer-paret og de to nevnte politikere. Av ingressen framgår det at 25-åringen " gleder seg... over at stortingsrepresentantene... har lovet å ta opp Kilehamn-saken med Landbruksdepartementet ".
Lørdag 13. mai dominerte arvesaken på ny avisens førsteside, med tittelen " Kilahamn-saken får naboene i harnisk ". Den "nærmeste" naboen er avbildet foran huset sitt i Kilahamn "som han vil selge hvis staten opprettholder sitt vedtak". Naboen uttaler videre i henvisningsteksten:
" - Jeg vil ikke bo i en bygd som klart tilsidesetter en gammel kvinnes siste ønske. Hun testamenterte gårdseiendommen til det unge paret. Det må også staten respektere. "
På en ny helside om saken inne i avisen fortsetter intervjuet med naboen, som igjen er avbildet foran huset sitt. Det heter i artikkelen bl.a.:
" HT fikk i går bekreftet at stemningen i bygda er meget amper. All sympati ligger hos det unge samboerparet. Avgjørelsen truer bygdefreden... Her har bygdefolket i alle år levd i fredelig sameksistens med hverandre. "
Og den intervjuede naboen " bekrefter at svært mange i Kilahamn er ganske fortvilte over beslutningen ".
I en underartikkel på samme side, med tittel " Sjokk i landbruksnemnda ", uttaler "opprørte" medlemmer av nevnden seg. Under mellomtittelen " La ikke frem planer " opplyser de intervjuede bl.a.:
" Landbruksnemnda kunne heller ikke se at naboen i Kilahamn-området hadde sterkt behov for eiendommen. " " - Han har alltid hatt gården som en binæring, og har rikelig med spredearealer. " " Naboen la heller ikke frem noen plan over hvordan han ville drive gården dersom han fikk kjøpe jorda av staten. "
Mandag 15. mai bragte HT på side 26 en nyhetsartikkel med tittel " Kilahamn verdt det dobbelte av statens tilbud ". Det framgår av ingressen at "Staten har tilbudt Geir Rognså bare 115 000 kroner for 300 mål, bolig, naust og fjøs... Nå har imidlertid takstmannen satt salgsverdien til 225 000 kroner."
For øvrig opplyser artikkelen bl.a. at 25-åringen og hans advokat "fikk bare to dagers frist til å klage på summen og innhente takst. De har også klaget på at naboen skal få bygningene ".
Tirsdag 16. mai brukte avisen igjen en helside på saken og igjen illustrert med bilde av samboerparet. Hovedartikkelen er vesentlig basert på intervju med jordbrukssjef Hans Petter Dahle i Harstad. Under tittelen " - Kilahamn-saken var opplagt, mener Dahle " framgår det at jordbrukssjefen "gikk inn for at en nabo skulle overta eiendommen Rognså arvet".
I intervjuet viser Dahle til at " naboen på 64 år har større ressurser til rådighet enn 25-åringen... ". " Naboen har dokumentert sitt behov for tilleggsjord, og har større muligheter til å få en rimelig avkastning på bruket ".
Det framgår at blant momentene jordbrukssjefen la vekt på var "naboens påstand om at han har høstet og vedlikeholdt Bruun Hansens eiendom gjennom 30 år". For egen regning skriver avisen: " Rognså og andre i området sier imidlertid at jorda der ikke har vært pløyd eller grøftet skikkelig på årevis ".
Og ut fra at naboen også "har argumentert med at han trenger spredeareal", stiller avisen Dahle spørsmålet:
" - Men han har jo gjødsel liggende i hauger som som han har unnlatt å spre på sin egen eiendom?
- Gjødselen kunne vært håndtert på en bedre måte, medgir jordbrukssjefen. "
Samme dag hadde avisen på sin lederside en signert kommentar-artikkel med tittel " Når man begjærer sin nestes eiendom " og med følgende ingress:
" I ett av de ti bud som vi her til lands har fått innprentet de siste tusen år, heter det at du ikke skal begjære din nestes eiendom. Det sto intet på steintavlene om at man med Landbruksdepartementets velsignelse kan heve seg over dette budord. "
Videre i artikkelen forekommer formuleringer som:
" ...den bedrøvelige saken fra Kilahamn, hvor en nabo har fått departementets medhold i å ta et arvet småbruk fra et ungt par og gi det til naboen... ".
" Det er med lov i hånd at en gårdbruker, alder oppgitt til 64 år, kan tilvende seg sin avdøde nabos hus og eiendom... ".
Fredag 19. mai var saken enda en gang førsteside-oppslag i HT, nå med tittelen " Slaget tapt for Geir og Merethe ". Under bilde av samboerparet, heter det bl.a. i henvisningsteksten:
" - Nei. Det var det kontante svaret fra statssekretær Ottar Befring da Tor Nymo ba om at Landbruksdepartementet tok opp Kilahamn-saken på nytt. "
Og bildeteksten forteller at samboer-paret "må gi opp planene om å drive gårdsbruk".
På helsiden (pluss en spalte) som det henvises til inne i avisen, framgår det at "Befring har vurdert saksbehandlerens vedtak, og er ikke i tvil om at det er riktig". "Han legger vekt på at en av naboene skal ha leid jorda i 30 år".
25-åringen uttaler seg på samme side, under tittelen " Rognså oppgitt og trist ". I en annen underartikkel, med tittel " Takst og fradeling gjenstår ", forklarer leder i fylkeslandbruksstyret den videre saksgangen.
I en tredje underartikkel, med tittel " Stor uenighet om sentrale momenter ", har avisen satt "partenes ulike oppfatning" av "de sentrale punktene i Kilahamn-saken" opp mot hverandre.
Tirsdag 23. mai hadde avisen sin foreløpig siste redaksjonelle artikkel om saken, under tittelen " Rognså kvier seg for rettssak ". Det framgår at 25-åringens advokat har frarådet ham å gå rettens vei.
I tidsrommet fra 12. til 31. mai gjenga Harstad Tidende under vignetten "Byrunden" samtidig ialt ca. 40 innringerinnlegg fra lesere - i overveiende grad anonyme - angående Kilahamn-saken.
Bare fem av innleggene kan tas til inntekt for departementets avgjørelse. De øvrige uttrykker på forskjellig måte sympati for samboer-parets sak, etterlyser politiske inngrep etc. Flere av innleggene har også synspunkter på naboen som er tildelt tilleggsjord:
" - For eksempel må det være nærliggende å spørre hvordan en mann på 64 år, som ikke har drevet med landbruk som hovednæring, kan få hjelp av staten til å erverve en annens eiendom. "
" - Mitt spørsmål er hvordan en nabo kan formå seg til å gjøre noe slikt mot andre... Hvis 25-åringens nabo blir tilkjent å overta eiendommen, bør vedkommende i hvert fall bli pålagt å betale en skikkelig pris... ".
" - Jeg håper den angjeldende nabo går i seg selv. Han bør i hvert fall vite at han har 99 prosent av alle som bor i bygda imot seg... ".
" - Hvorfor ikke opparbeide egen jord først, før man gjør krav på en eiendom som andre har arvet. "
" - Ifølge min barnelærdom er det umoralsk å begjære sin nestes eiendom. "
" - Jeg synes også HT bør bringe et skikkelig bilde av den omtalte eiendommen i Kilahamn. Da vil det fremgå at jorda ikke er så godt tatt vare på som enkelte vil ha det til. "
" - Etter min oppfatning burde det være tilstrekkelig for en jordsøker på snart 64 år, å få i stand en avtale om fortsatt leie av den omstridte jorda. "
" - Hvis en 25-åring mister sin eiendom til en 64-årig nabo, vil jo hele eiendommen før eller senere gå over til naboens arvinger. "
" - Er det da riktig at den aktuelle naboen med myndighetenes velsignelse skal kunne hente inn verdistigningen som oppstår? "
KLAGEN:
Klageren opptrer på vegne av den omtalte "64-årige naboen og gårdbrukeren", og med dennes skriftlige samtykke.
(Det framkommer senere, i avisens tilsvar, at klageren er datter av gårdbrukeren - sekr. anm.).
Klageren opplyser innledningsvis at 64-åringen i 32 år har drevet et gårdsbruk på 28 mål dyrkbar jord og ca. 250 mål utmark. "I tillegg kommer leid jord på ca. 25 mål dyrkbar jord. Det er denne jorda arvesaken omtaler". Det framgår at "gårdsbruket er det største i bygda og består av spredte jordområder. Yngste datter, som nå er ferdig landbruksskoleutdannet, er ment å skulle overta gården".
Klageren bekrefter at gårdbrukeren i 30 år har hatt "årlige avtaler med avdøde om leie av dennes jord og har i alle år hjulpet vedkommende med alt av forefallende arbeid, spesielt utendørs. For to år siden fikk han en sykdomsperiode, arvingene kom da inn i bildet og har siden overtatt denne funksjonen".
Når det gjelder Harstad Tidenes generelle redaksjonelle dekning av Kilahamn-saken mener klageren at " journalist / arvinger overdriver sterkt omfanget av hva arvinger har gjort for avdøde de siste 15 årene . Dette har forsåvidt ikke noe med selve arvesaken å gjøre, men dette har selvsagt hjulpet avisen til å gjøre saken til en leser-suksess ".
Klageren understreker at gårdbrukeren "har nådd frem med saken i henhold til norsk lovverk", og at spesielt kommentar-artikkelen (16.05.95) med tittel " Når man begjærer sin nestes eiendom " har virket " sårende og ærekrenkende ". Klageren mener artikkelen "uten tvil" har satt gårdbrukeren " i et dårlig lys hos leserne ". Det vises til setninger i artikkelen som " oppleves som støtende " og som " presseetisk overtramp ".
En stor del av klagebrevet er viet de anonyme innringer-innleggene Harstad Tidende bragte i spalten "Byrunden", og klageren skriver bl. a.:
"Avisen hevder at alle som står frem i avisen i denne spalten har oppgitt fullt navn og adresse til avisen. Dette er ikke riktig. Vi kjenner til at det kun blir avkrevet for- og etternavn og lesere har hevdet at man har opptrådt under falskt navn".
Klageren påpeker at "mye av det som etterhvert fremkom i 'Byrunden' viste seg å være uriktig ", og en del av det betraktes som " personangrep ". "Det har vært svært ubehagelig å ikke vite hvem innsender / innringer er og man befinner seg i en situasjon ute av stand til å forsvare seg".
Klageren hevder at gårdbrukeren etterhvert kom "i den situasjon at det ble umulig og uklokt å gi kommentarer i saken til avisen. Nye anonyme innspill i 'Byrunden' ville etter all sannsynlighet bli resultatet".
Det opplyses videre i klagebrevet at det "etter ei ukes tid" ble gjort forsøk fra familiens side "på å få avisen til å slutte med personrettede angrep ", foruten at "man gjorde avisen oppmerksom på usanne påstander i spalten". "Dette uten resultater. Avisen hevdet at man 'ikke kunne legge lokk på saka' og viste videre til den enorme interessen blant leserne ".
Klageren opplyser om ny kontakt med ansvarlig redaktør "etter nok ei uke", "men uten resultater". "Pr. idag har det kun vært 1 leserinnlegg i avisen vedrørende saka der avsender fremtrer med fullt navn".
For øvrig mener klageren at "avisens spalte har bidratt til en slags splittelse i bygda", der naboer som fra før av hadde et "lunkent" forhold til gårdbrukeren "har kunnet boltre seg i full anonymi-tet".
TILSVARSRUNDEN:
Avisen opplyser at den, som følge av mottatt klage, tok kontakt med klageren for eventuelt å komme til en minnelig ordning. Det ble foreslått å lage et intervju med den omtalte nabo og gårdbruker. "Her kunne han slippe til med sine synspunkter og vurderinger av saken, og imøtegå den kritikk han måtte føle rettet mot seg".
Klageren (som avisen her opplyser er "naboen"s datter - sekr. anm.) meldte imidlertid tilbake at man "ønsket en beklagelse fra Harstad Tidende for måten vi har dekket saken på". Noe intervju eller noen uttalelse var gårdbrukeren "ikke interessert i å gi", og partene fant dermed ikke grunnlag for en minnelig løsning.
Avisen anfører at den forut for første presentasjon av Kilahamn-saken (11.05.95) ba "naboen" om kommentarer, men at han avslo og henviste til Landbruksdepartementets begrunnelse. "Den ble utførlig gjengitt".
Og videre: " På forespørsel fra vår medarbeider ga naboen uttrykk for ønske om at hans navn ikke burde brukes i omtalen. Dette respekterte vi siden det var statens inngripen som var det sentrale ", ikke at naboen "hadde brukt sin rettmessige adgang til å klage".
Avisen påpeker at " også den andre siden fikk naturligvis slippe til ", og viser til intervjuene med jordbrukssjefen i Harstad og statssekretæren i Landbruksdepartementet. Dessuten mener avisen at den "gjør det klart for leserne at loven hjemler den forkjøpsrett staten har benyttet seg av, og at videresalget til naboen, iht. loven er kurant".
Avisen har merket seg at det ikke er kommet innvendinger mot Harstad Tidendes faktiske saksfremstilling.
Om kommentar-artikkelen 16.05.95 opplyser avisen at den er "skrevet av og signert vår dyktige og meget erfarne red. sekr.". Avisen mener " betraktninger omkring vårt lovverk og konsekvensen av dets anvendelse hører inn under de frimodige ytringer som er enhver tillatt, selv om det av en berørt part oppleves ubehagelig ".
Avisen mener denne saken har vist at "de uskrevne lover om respekt for en avdøds siste vilje... står meget sterkt i folks bevissthet". "Det er konflikten mellom den aktuelle lovbestemmelse og folks oppfatning av hvor sterkt et testamente skal telle, som drøftes i kommentaren". "Saken har en jordbrukspolitisk side, som det må være tillatt å ha meninger om i en avis".
Om "Byrunden"s innringer-innlegg påpeker avisen at " denne saken har avstedkommet en langt sterkere reaksjon i styrke og antall blant våre lesere enn noen annen sak på mange år ". "Her har vi brakt endel av de reaksjoner som er kommet i favør av Rognsås interesser og alle som har støttet naboen". "Ytringene... må ansees å ligge innenfor rammen av hva folk må ha anledning til å ytre i aktuelle saker".
Det bekreftes i tilsvaret at det fra klagerens side ble gjort "et par henvendelser" til avisen, "med forsøk på å få HT til å avslutte dekningen av saken. Vi fant det imidlertid selvsagt riktig å legge journalistiske vurderinger til grunn for omfanget og karakteren av oppfølgningen ".
Harstad Tidende har for øvrig vedlagt kopi av en lengre artikkel klageren fikk på trykk i avisen 9. juni om Kilahamn-saken. Avisen anfører at publiseringen skjedde etter innklagingen av HT til PFU.
Klageren påpeker at HT i sitt tilsvar "i hovedtrekk... kommenterer selve saken og fokuserer på hvordan avisen har oppnådd stort engasjement... og at man har klart å vise til et urimelig lovverk".
Klageren hevder at slik avisen i utgangspunktet framstilte arvesaken, fikk den " ekstra store dimensjoner der man spilte på følelser og sympati ".
Det vises til " de virkemidler " avisen har brukt - "en forenklet presentasjon, sterk personfoku-sering, utelatelse av opplysninger og bruk av en anonym leserspalte". "Avisens flittige bruk av ' ta jorda fra... ', ' overta jorda ', ' staten har gitt jorda til... ' er ukorrekte og setter saken i et uriktig lys".
Av "utelatte opplysninger" nevner klageren at avisen ikke tok med "at gårdbrukeren ønsket å kjøpe jorda... fordi en nylig landbruksutdannet datter er ment å overta gården... ". "Denne opplys-ningen var å finne i sakspapirer".
Når det gjelder gårdbrukerens "nei" til å komme med kommentarer, skriver klageren: " Man sitter i ettertid igjen med det inntrykk at dersom man ikke benytter seg av avisens tilbud om å kommentere en sak så er man 'fritt vilt' ".
Klageren mener man må spørre om det er gårdbrukerens "oppgave å tilbakevise anonyme uriktige innlegg...". "Videre må man spørre om det er hans oppgave å stå frem og forklare at han ikke har til hensikt å 'begjære sin nestes eiendom'."
Etter klagerens mening " burde avisen selv beklage den sterke personfokusering som saken fikk spesielt gjennom 'Byrunden' og at det er setninger i avisens kommentar som av gårdbrukeren kan oppfattes som injurierende og ærekrenkende ".
Klageren nevner for øvrig "at det i flere uker har vært samlet inn underskrifter vedrørende saken", og spør seg "om mangel på varsomhet... fra avisens side kan være hovedårsaken".
Til slutt spør klageren hva avisen "mener å oppnå" med å "fokusere" på at hun er datter av den omtalte gårdbrukeren, "annet enn at saken muligens blir svekket og i disfavør av klager". Det vises både til avisens tilsvar og til vedlagt kopi av nyhetsmelding i avisen 24. juni, med tittel " HT innklaget for PFU ".
Avisen deler ikke klagerens siste beskrivelse av HTs dekning i Kilahamn-saken. Redaktøren finner "ved en ny gjennomgang av hva vi faktisk har skrevet at våre medarbeidere har gjort en god jobb i en vanskelig sak ". "Om det er relevante opplysninger som ikke er tatt med, er det i så fall ikke tilsiktet for å gi saken en bevisst dreining".
Når det gjelder klagerens konkrete etterlysning av opplysningen om gårdbrukerens landbruksutdannede datter, minner avisen om at gårdbrukeren selv henviste journalisten til departementets brev for finne begrunnelsene for avgjørelsen.
Avisen kan ikke se at datteren der er brukt som argument, og påpeker at det heller ikke kom fram i intervju med statssekretær Befring, som også "fikk adgang til å gjennomgå intervjuet i detalj...". Heller ikke i møtebok fra fylkeslandbruksstyret, der det også var redegjort for den kommunale landbruksnevndens behandling, kan avisen se at datteren er nevnt.
Om klagerens henvisning til innsamling av underskrifter, skriver redaktøren til slutt i tilsvaret:
"Vi har vært kjent med at det var igang en underskriftsaksjon til støtte for arvingene. Derfor brakte vi også en rapport torsdag 6. juli (vedlagt) om at en underskriftsaksjon for å få saken gjenopptatt hadde samlet 4.500 underskrifter. Harstad Tidende har selvsagt aldri hatt noe med aksjonen å gjøre ".
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Harstad Tidendes omfattende dekning av en jordfordelingssak, der staten besluttet å benytte sin forkjøpsrett til et småbruk en 25-åring hadde arvet, for så å la en nabo-gårdbruker overta småbruket som tilleggsjord. Klageren opptrer på vegne av nabo-gårdbrukeren, som gjennom avisens virkemidler og måte å presentere saken på, mener seg såret og ærekrenket. Klageren anfører at avisen, ved å gi saken overdrevne dimensjoner, har spilt på lesernes følelser og sympati med 25-åringen. Spesielt påklages ordvalget i en kommentar-artikkel og usanne påstander, med karakter av personangrep, i en serie av anonynyme leserinnlegg.
Harstad Tidende mener selv å ha gjort en god jobb i en vanskelig sak, og viser til rekordartet respons fra leserne. Avisen mener gårdbrukeren selv må ta noe av ansvaret for eventuelle mangler ved dekningen, idet han ikke ønsket å gi noen opplysninger eller kommentarer. Samtidig anfører avisen at den fullt ut har respektert gårdbrukerens ønske ved heller ikke å navngi ham. Når det gjelder den påklagede kommentar-artikkelen og de anonyme innleggene hevder avisen at disse må høre inn under frimodige ytringer som er enhver tillatt, selv om det av en berørt part oppleves ubehagelig.
Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidende var i sin fulle rett til sette søkelys på konsekven-sene av departementets avgjørelse i den aktuelle jordfordelingssaken. Utvalget mener avisen måtte stå fritt i valg av innfallsvinkel. Når den omtalte gårdbrukeren ikke ønsket å kommentere saken, har avisen etter utvalgets mening på en akseptabel måte fått fram hans partsargumenter gjennom intervjuer og sitater fra saksdokumenter.
Utvalget har tidligere uttalt at det i kommentarartikler og debattinnlegg må være stor takhøyde.
I det foreliggende tilfellet mener utvalget at avisen ikke kan klandres for at den lot til dels sterke meningsytringer komme fram i spaltene, men hovedregelen er at innlegg med personangrep bør signeres. Utvalget kan ikke se at hensynet til gårdbrukeren burde ha stanset debatten om et vesentlig samfunnsmessig spørsmål.
Harstad Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. august 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Edith Nærbø, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen