<< Til søkesiden   


PFU-sak 95-052

KLAGER: Unge Høyres Landsforbund v. André Støylen
ADRESSE: Pb. 1352 Vika, 0113 Oslo
TELEFON/TELEFAX: 22 42 78 10 / 22 42 37 60
REDAKSJON: Dagbladet
PUBLISERINGSDATO: 21.03.1995
STOFFOMRÅDE: Politikk / justis
GENRE: Nyhetsartikler
SØKERSTIKKORD: Tittelbruk, dekning i stoffet
REGISTRERT: 29.03.95
BEHANDLET I SEKR.: 03.04.95; tilsvarsrunden innledet
BEHANDLES I PFU: 20.06.95
FERDIGBEHANDLET: 20.06.95
BEHANDLINGSTID: 82 dager
KLAGEGRUPPE: Organisasjon
PFU-KONKLUSJON: Brudd på god presseskikk
HENVISNING VVPL.: 4.4
MERKNADER:
SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde tirsdag 21. mars 1995 førsteside-oppslag med hovedtittel " TALL-TRIKS... også på høyre-sida ". Og i stikktittel: " Kjøpte medlemmer for to kroner pr. stykk ". Unge Høyres vignett var brukt som illustrasjon, og i henvisnings-teksten het det:

" Unge Høyre har også en spesiell måte å telle medlemmer på. Nær halvparten av medlemmene som ungdomsorganisasjonen mottar statsstøtte for i år, skulle ikke vært registrert fordi de aldri har betalt kontingent. Generalsekretær Bjørn Haugstad sier at myndighetene alltid har godtatt Unge Høyres tellemåte. "

På side 8 og 9 i avisen var hovedtitlene " Betaler ikke - får statsstøtte " og " Unge Høyre tusker også med tallene ". Hovedartikkelen var illustrert med bilder av Unge Høyres generalsekretær og "kollega Svein Grønnern i moderpartiet".

I artikkelen refereres det ytterligere til generalsekretær Haugstad, som skal ha opplyst at "medlemsstatistikken for 1994, som danner grunnlaget for årets støtte... deles i tre kategorier: * Et såkalt skrytetall på 6600. * Et offentlig støttetall på 4679. * Et hemmelig tall på betalende medlemmer som er 'noe lavere'."

Avisen stiller i artikkelen spørsmål til Haugstad om hvorfor han ikke vil oppgi tallet på betalende medlemmer, og han svarer: "- Det er helt internt". Ifølge avisen framholder generalsekretæren dessuten "at forskjellen mellom støtteberettigete og betalende medlemmer er lovlig fordi departe-mentet også gir støtte pr. 'skriftlig bekreftet medlem'."

Og Haugstad uttaler videre: "- Vi krevde inn kontingenten for 94 i fjor vinter. De fleste nye medlemmene kom under EU-kampen , og da virket det ikke riktig å belaste dem for kontingent for året som nesten var gått".

Dagbladet siterer også en navngitt ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet, som uttaler: " - Unge Høyre tar helt feil. For en organisasjon som Unge Høyre er det ingen tvil. Den baserer seg på vanlig kontingent. Du kan ikke velge begge deler ".

For egen regning skriver avisen at "det er nettopp det Unge Høyre har gjort siden kriteriene for støtte ble forandret i 1992. Organisasjonen mener også at den har gjort det åpent og korrekt".

Det vises videre til at departementet ikke protesterte mot bruken av 'nyinnmeldte medlemmer' i 1993. "Samme betegnelse har Unge Høyre brukt både i 94- og 95-søknaden". Og Haugstad uttaler: "- Det viser at departementet godtar vår måte å telle medlemmer på. Jeg skjønner ikke at noen vil jukse for så lite penger som det ligger i medlemsstøtten. Det er kursvirksomheten som virkelig monner".

I en underartikkel med tittel " Kjøpte medlemmer for to kroner pr. stykk " het det at "helt fram til 1990 var det fritt fram for lokalforeningene å bestemme medlemstallet i Unge Høyre. Foreningene sendte inn en sjekk til Høyres Hus i Oslo etter ønsket antall, og fikk medlemskort i retur til fordeling".

Underartikkelen hadde ellers opplysninger om Unge Høyres "glansdager", fra 1977 da Kaci Kullmann Five overtok ledervervet, "samme året som ordningen med statlig støtte pr. medlem ble innført. Unge Høyre rapporterte inn 22 741 medlemmer - omkring åtte tusen flere enn AUF - som grunnlag for den nye ordningen. For hvert medlem skulle foreningene betale 2 - to - kroner til hovedorganisasjonen".

Høyres generalsekretær, Svein Grønnern, er intervjuet, og uttaler bl. a.: "- Lokalforeningene sendte en felles innbetaling til oss. Vi delte beløpet på to, og ga dem et antall medlemskort i retur. Sett med 95-øyne er det klart at vårt totale medlemstall kunne vært basert på feil kilder".

Under mellomtittelen " Strammet inn " opplyser Grønnern at Unge Høyre i 1978 innførte nye regler for representasjon til landsmøtet. "- Det ble gjort for å motvirke uheldige virkninger av den lokale medlemsregistreringen". Grønnern understreker imidlertid at "de totale medlemstallene ble godkjent av revisor".

Til slutt i underartikkelen het det: "Da registeret ikke lenger baserte seg på kjøpte medlemskort, satt organisasjonen igjen med 5518 medlemmer - omtrent en femtedel av Unge Høyres pers på
25 763 under Svein Grønnern og Kaci Kullmann Five i 1978".

KLAGEN:
Klageren , Unge Høyres Landsforbund ved leder André Støylen, mener Dagbladet, ved å koble forhold som ligger flere år tilbake i tid til organisasjonens statsstøtte for 1995, har brutt god presseskikk.

Klageren mener overskriften "Kjøpte medlemmer for to kroner pr. stykk" er tvilsom, selv i sammenheng med avisens omtale av reglene i tiden før Unge Høyre fikk et sentralt medlemsregister. " Men uansett har den (tittelen) ingenting å gjøre med hovedoppslaget ".
Dessuten hevder klageren at tittelen "Unge Høyre tusker med tallene" ikke har dekning "i sakens realiteter, og bryter etter vår oppfatning med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4".

Det heter videre i klagebrevet: "Det faktiske forholdet er at Unge Høyre har gjort nøye rede for sitt medlemstall overfor Barne- og familiedepartementet i egne vedlegg til søknadene de siste tre år". Klageren viser til at Dagbladets journalist fikk kopi av de nevnte vedleggene "før oppslaget ble laget" . "Han visste derfor - og ga overfor Unge Høyre uttrykk for at han også hadde forstått - at det var departementets praktisering av regelverket det her eventuelt var uenighet om".

Ut fra dette reagerer klageren på at saken " likevel presenteres... slik at Unge Høyre fremstilles som tuskere . Dette er særlig uheldig fordi oppslaget kommer samtidig med at ulovlige forhold avdekkes i andre ungdomsorganisasjoner, og inntrykket blir at tilsvarende også gjelder for Unge Høyre".

Vedlagt klagen er kopi av Unge Høyres Landsforbunds søknad om driftstilskudd for 1993.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen sier seg i tilsvaret uenig med klageren i "at det som er skrevet om medlemsforholdene i organisasjonen er i strid med god presseskikk". Avisen mener overskriftene i Dagbladet 21. mars " er i samsvar med artiklenes innhold og korrekte i forhold til den praksis Høyre har fulgt ".

Angående tittelen " Kjøpte medlemmer for to kroner pr. stykk ":

Dagbladet hevder at beskrivelsen av fakta er " presis " i forhold til hva Høyres generalsekretær selv har opplyst . Avisen viser her til hva "den samme generalsekretæren" uttalte i Dagbladet 22. mars (vedlagt): "Vi sendte ut blanke medlemskort til lokalforeningene tidlig på året. De fikk dem ved å betale postoppkrav på to kroner pr. kort".

Angående tittelen " Tall-triks... også på høyre-sida ":

Tilsvaret viser til de tre forskjellige gruppene medlemstall Unge Høyres generalsekretær opererte med i intervjuet med Dagbladet ("skrytetall", offentlig støttetall og hemmelig tall).

Avisen skriver: "At det betalende antall medlemmer holdes hemmelig, er både oppsiktsvekkende og egnet til å skape forvirring omkring størrelsen på ungdomsorganisasjonen til landets største opposisjonsparti. Like fullt har Dagbladet klart å tråkle seg gjennom den kontroversielle og merkelige inndelingen . Ifølge Haugstad er det offentlige støttetallet basert på betalende medlemmer samt såkalte 'skriftlig bekreftede medlemmer'".

Dagbladet viser i denne sammenheng også til hva den siterte ekspedisjonssjefen uttalte: "For en organisasjon som Unge Høyre er det ingen tvil. Den baserer seg på vanlig kontingent. Du kan ikke velge begge deler".

Og avisen skriver videre: "Til alt overmål, i relasjon til en PFU-klage, forteller samme artikkel inngående om hvordan Unge Høyre i det siste tilfellet underrettet departementet om sin måte å telle på. Vi vil også understreke at begrepet 'skrytetall', som altså ikke beskriver virkeligheten, i seg selv er et eksempel på triksing med tall . I alle fall dersom meningen er å fortelle noe om en organisasjons styrke".

Avisen understreker "for ordens skyld" til slutt "at representanter for Høyre og Unge Høyre har fått kommentere våre artikler fortløpende . Organisasjonene har også i ettertid sluppet til med innlegg, innlegg som etter vår oppfatning omgår virkeligheten, uten at vi har hengt på noen 'hale' eller lignende".

Klageren , denne gang ved Unge Høyres generalsekretær Bjørn Haugstad, hevder i sitt tilsvar at Dagbladet har " fremført påstander mot bedre vitende ".

Det vises igjen til dokumentasjonen avisen ble forelagt i forkant av oppslaget. " De innhentede kommentarer fra Barne- og familiedepartementet baserer seg på Dagbladets fortolkning av Unge Høyres praksis, muntlig gjengitt... ". For klageren "synes det ganske klart at man var mer interessert i et oppslag, enn i å avdekke fakta".

Klageren anfører dessuten at "artikkelen som sådan bærer klart preg av at journalisten hadde svært lite kunnskap om saken før han kontaktet Høyre og Unge Høyre". "De såkalte sitatene ('skrytetall' og 'skriftlig bekreftede meldinger') stammer ikke fra et intervju, men fra en samtale der undertegnede på bakgrunn av journalistens manglende forkunnskaper forsøkte å forklare hvordan regelverket fungerer i sin helhet."

Angående begrepet "skrytetall" og de øvrige "medlemsbegrep", gjøres det i tilsvaret en detaljert utredning. Det påpekes igjen at "journalisten ga til kjenne at han hadde forstått at det eksisterer flere medlemsbegrep". " For organisasjonene er det da naturlig å operere med det antall de selv mener er reelle medlemmer, men at man i søknader til det offentlige selvsagt benytter det begrepet som samsvarer med angjeldende offentlig(e) instans sitt ".

Klageren viser for øvrig til at " departementet har beklaget at man uttalte seg om Unge Høyre på feilaktig grunnlag (dvs Dagbladets fremstilling). Denne beklagelsen har vært gjengitt i Dagsnytt og stått på trykk i VG (vedlagt), uten at Dagbladet har nevnt det med et ord ".

Dessuten påpeker klageren, på bakgrunn av Dagbladets tilsvar, at Unge Høyre ikke kan se "at vi har sluppet til med korrektive innlegg i etterkant".

Tvert imot mener klageren at avisen, "både gjennom sine oppslag og ved sin manglende vilje til å slippe til Unge Høyre i form av et svarinnlegg , har hengt ut Unge Høyre urettmessig og indirekte beskyldt organisasjonen for å bedrive den samme form for aktiviteter som andre organisasjoner er politianmeldt for. Unge Høyre ber Dagbladet derfor beklage den omtalen organisasjonen har vært utsatt for".

Vedlagt tilsvaret er et innlegg av Kaci Kullmann Five, i Dagbladet 29.03.95. Klageren mener dette er det eneste innlegget Dagbladet har tatt inn. Det "omhandler hennes periode som leder i Unge Høyre på slutten av 70-tallet, og har som sådan intet med Dagbladets håndtering av det som gjelder 90-tallet å gjøre".

Avisen har merket seg at klageren "benekter... at begrepene 'skrytetall' og 'skriftlig bekreftede meldinger' stammer fra et intervju med Dagbladet". Avisen konstaterer at klageren nå kaller intervjuet for "en samtale", og "med dette synes han å mene at det som ble sagt fra hans side ikke var ment å skulle på trykk. Vi ser dette som en ren utflukt ".

Dagbladet er "forbauset" over at Unge Høyres generalsekretær, "som må oppfattes som rutinert i
omgang med pressefolk, forsøker seg på en slik 'rømningsvei' så lang tid etter at saken sto på trykk".

Avslutningsvis begrenser avisen seg til "å fastslå at Unge Høyre verken har sendt eller bedt oss om noe korrigerende innlegg i etterkant av departementets angivelige beklagelse ".

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag i Dagbladet der avisen fastslo "Tall-triks... også på høyre-sida" og "Kjøpte medlemmer for to kroner pr. stykk". Klageren, Unge Høyres Landsforbund, mener avisen har brutt god presseskikk ved å koble forhold som ligger flere år tilbake i tid med organisasjonens statsstøtte basert på medlemstall for 1995.

Klageren kan heller ikke se at avisen har dekning i stoffet for innsidetittelen "Unge Høyre tusker med tallene". I klagen hevdes det at avisen har presentert saken mot bedre vitende, idet dokumentasjon på forhånd ble forelagt Dagbladets journalist. Klageren mener avisen indirekte har beskyldt Unge Høyre for å bedrive samme aktiviteter som andre organisasjoner er politianmeldt for.

Avisen mener å ha dekning for sitt oppslag i intervjuer med såvel Høyres som Unge Høyres generalsekretærer, og at titlene er i samsvar med artiklenes innhold. Dagbladet hevder å ha gitt en korrekt beskrivelse av den praksis organisasjonen har fulgt når det gjelder medlemstall. Avisen anfører dessuten at hemmelighold av antall betalende medlemmer i seg selv både er oppsiktsvekkende og egnet til å skape forvirring omkring størrelsen på ungdomsorganisasjonen.

Pressens Faglige Utvalg finner det rimelig at Dagbladet har rettet kritisk søkelys mot Unge Høyres medlemsoppgaver, så meget mer som talsmenn for organisasjonen overfor avisen har uttrykt seg på en måte som kan oppfattes som en innrømmelse av tvilsom praksis. Unge Høyre har åpenbart ikke forsøkt i ettertid å skape den fornødne klarhet overfor avisen når det gjelder innberetningene av medlemstall.

På den annen side kan Dagbladets presentasjon lett forstås dit hen at Unge Høyre, når det gjelder medlemskort, opprettholder tvilsomme ordninger som ikke lenger praktiseres. Etter utvalgets oppfatning skaper Dagbladets presentasjon et uriktig bilde av organisasjonens innrapportering overfor departementet.

Betegnelsen "tusk" synes ikke å ha dekning i artiklene - slik som forutsatt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det heter: "Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser... ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet".

Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 1995
Per Edgar Kokkvold,
Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning