|
PFU-sak 95-040
| KLAGER: | Norsk Aller A/S v. dir. Tom E. Søgård |
| ADRESSE: | Pb. 057 Økern, 0508 Oslo |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Adresseavisen |
| PUBLISERINGSDATO: | 08.03.1995 |
| STOFFOMRÅDE: | Media |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk / samtidig imøtegåelse |
| REGISTRERT: | 10.03.95 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 10.03.95; klager bedt om opplysninger, 19.05.95; tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 12.09.1995 |
| FERDIGBEHANDLET: | 12.09.1995 |
| BEHANDLINGSTID: | 191 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Bedrift (mediabedrift) |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Adresseavisen presenterte onsdag 8. mars 1995 en artikkel med tittelen "Krisemøte om Radio 1-underskudd". Ingressen lyder:
"Radio 1 i Trondheim er i krise. På et styremøte i dag vil representanter for Norsk
Aller legge frem en slagplan for hvordan radioen kan overleve med et opparbeidet
underskudd på 7,7 millioner kroner."
I artikkelen beskrives den omtalte radiostasjonens økonomi nærmere, blant annet systemet med såkalte "barter-avtaler", hvor radioen som godtgjørelse for reklame har mottatt rekvisita eller annen hjelp istedet for penger. Det heter videre at Norsk Aller "reelt sett sitter med full kontroll" , og at dette selskapet "ved flere anledninger" har "måttet gå inn med ny kapital". Kostnadssiden beskrives som "ute av kontroll" og det opplyses at radioen bare i januar 1995 har hatt en omsetningssvikt på 500 000 kroner i forhold til budsjettet.
Videre omtales et bokettersyn fra kemneren i Trondheim, samt at ledelsen i Norsk Aller "i dagens styremøte står...med tre muligheter" : erklære radioen konkurs, be om akkord-forhandlinger eller komme inn med ny kapital. Videre heter det:
"Aller-familien i Danmark mener nå at Norsk Aller har brukt nok penger på nær-
radioene sine i Norge, uten å kunne vise til gode nok resultater."
Artikkelen viser til at Norsk Aller er involvert i en rekke norske nærradioer gjennom selskaper som Aria Media og Norsk Radioutvikling.
KLAGEN:
Klager er Norsk Aller A/S, ved direktør Tom E. Søgård. Klageren mener artikkelen inneholder flere gale tall og fakta, men understreker at dette er et forhold mellom Radio 1 og Adresseavisen. Klagen gjelder formuleringen "Aller-familien i Danmark mener nå at Norsk Aller har brukt nok penger på nærradioene sine i Norge, uten å kunne vise til gode nok resultater." Klageren skriver:
"Dette utsagnet er gitt uten kildeangivelse, og uten at noen ansvarlig person i Aller er kontaktet av journalisten. Ingen ansvarlig person i konsernet har uttalt eller skrevet
noe slikt offentlig. Utsagnet brukes som begrunnelse for at journalisten i setningen
over spekulerer på om radioen vil overleve over sommeren.
Klageren mener utsagnet er egnet til å skape usikkerhet både hos ansatte og annonsører, og at det forverrer situasjonen for radioen "både internt og eksternt" . Klageren mener "prinsipielt" at to konkurrerende mediebedrifter i samme marked skal være spesielt varsomme når de omtaler hverandre, og at det "udokumenterte utsagnet" er "spesielt betenkelig på bakgrunn av at Adresseavisen offentlig har uttalt at de selv ønsker å investere i nærradio i Trondheim".
Samme dag som klagen ble registrert i sekretariatet, fredag 10. mars 1995 , presenterte Adresseavisen et større intervju med administrerende direktør Alf Lande i Norsk Radioutvikling. Lande, som er styremedlem i Radio 1, imøtegår en rekke av påstandene i den påklagede artikkelen. Han mener blant annet at den formuleringen som Norsk Aller har klaget på, "er uten grunnlag i virkeligheten". På samme side som intervjuet med Lande, trykte samtidig Adresseavisen klagerens brev til PFU som leserinnlegg.
Sekretariatet skrev på denne bakgrunn til klageren og spurte om man mente grunnlaget for klagen fortsatt var tilstede. Etter dette har sekretariatet mottatt kopi av brev fra Adresseavisen til klageren, mens klageren på sin side gjorde det klart at man ikke finner grunnlag for noen minnelig ordning. Ordinær tilsvarsrunde ble derfor igangsatt.
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen skriver i sitt tilsvar at den påklagede artikkelen må sees i sammenheng med flere andre artikler avisen trykte om Radio 1 i mars 1995. Vedlagt tilsvaret følger blant annet kopi av artikler fra 2.mars og 3. mars , hvor styreformann, daglig leder og tillitsvalgt i redaksjonsklubben er intervjuet. Den 18.mars presenterte dessuten Adresseavisen en artikkel som viste at Radio 1 lå foran P4 på lytterstatistikken for Trondheimsområdet. Avisen viser også til intervjuet med direktøren i Norsk Radioutvikling og innlegget fra klageren som er beskrevet ovenfor.
Adresseavisen sier at den, til tross for henvendelser til klageren, ikke har fått påvist hvilke påstander i den påklagede artikkelen som er feil. Når det gjelder den formuleringen som klageren spesifikt har klaget inn, sier avisen at denne er bekreftet av flere kilder. Avisen hevder også at den flere ganger, forut for den påklagede artikkelen, var i kontakt med klageren for å få dennes kommentarer, men at representanter for klageren ikke var tilgjengelige. Avisen viser også til at man i ettertid har forsøkt å komme i kontakt med klageren, men at dette har vært vanskelig.
Avisen skriver:
"Som kilde har en mediabedrift en spesiell forpliktelse til å holde en høy beredskap
slik at man kan svare på henvendelser som andre medier kommer med. Det kan i alle
fall ikke aksepteres at man spekulerer i at en konkurrent ikke får kontakt og derfor
blir tvunget til å vente med å trykke saken, slik at man blir alene om nyheten og får
presentert den med sin spesielle vinkling."
Adresseavisen mener den har vært svært forsiktig i sin dekning av Radio 1, "mange (mener) at vi har vært for forsiktige". Avisen peker i den forbindelse på omtalen av lytterstatistikken i artikkelen fra 18. mars , sett i sammenheng med at andre statistikker, med mindre flatterende resultater for Radio 1, ikke ble omtalt.
Avisen sier videre at "å påstå at bakgrunnen er konkurranseforholdet mellom mediabedriften og Adresseavisens såkalte ambisjoner om å drive lokalradio, er direkte fornærmende."
Klageren skriver i sitt tilsvar at Alf Lande, som avisen skal ha forsøkt å få kommentarer fra i forbindelse med den påklagede artikkelen, "var tilstede på denne tiden og det burde ikke være umulig å få fatt i ham". Klageren mener avisen "ikke var spesielt interessert i noen kommentar og derfor ikke la særlig vekt på å sjekke ut de faktiske forhold i saken."
Klageren viser igjen til den innklagede formuleringen og sier at "dette utsagnet er klart uriktig og det er gitt uten kildeangivelse." Klageren mener det ikke er tilstrekkelig at avisen i ettertid intervjuet Lande og at klageren i tillegg slapp til med et "lite leserinnlegg".
Avisen skriver i sin siste kommentar at Alf Lande, i motsetning til hva Tom E. Søgård hevder, "i ettertid bekreftet at han i denne perioden ikke var lett tilgjengelig. Til Landes ros kan tilføyes at han, etter vår kritikk, har bedret på dette, slik at vår erfaring i dag er at Lande raskt ringer tilbake når Adresseavisen ønsker kommentarer."
Avisen stiller seg ellers uforstående til at klageren karakteriserer sitt eget innlegg som "et lite leserinnlegg" , og peker på at det ble plassert på vanlig nyhetsside og sammen med et intervju med Alf Lande, en artikkel som var "nesten dobbelt så lang" som den påklagede artikkelen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Norsk Aller A/S, som er en av de store aksjonærene i Radio 1 Trondheim, mener Adresseavisen brøt god presseskikk i forbindelse med en omtale av den økonomiske situasjonen for radiostasjonen. Klageren har spesielt pekt på en formulering om at Aller-konsernets danske eiere mente at Norsk Aller hadde brukt "nok penger på nærradioene sine i Norge uten å kunne vise til gode nok resultater". Klageren mener påstanden er uten dekning, og presentert uten at det ble innhentet kommentarer fra ledelsen i Norsk Aller. Klageren mener dette har skadet Radio 1, og at et etterfølgende intervju, samt leserinnlegg, ikke har rettet opp skaden.
Adresseavisen hevder at den flere ganger forut for den påklagde artikkelen forsøkte å få tak i representanter for klageren, og at vedkommende som ble intervjuet to dager etter den påklagede reportasjen, har innrømmet at han var vanskelig tilgjengelig på det aktuelle tidspunkt. Avisen mener uansett at den påklagede artikkelen må sees i sammenheng med flere andre saker avisen skrev om Radio 1, artikler hvor både styrerepresentanter og ansatte var intervjuet. Avisen peker også på at en representant for klageren, i et omfattende intervju to dager senere, fikk imøtegå påstandene i den påklagede artikkelen, og at avisen samtidig tok inn et leserinnlegg fra klageren.
Pressens Faglige Utvalg minner om at det er et mål for pressen at kildene for informasjon identifiseres, med mindre dette kommer i konflikt med behovet for å verne de samme kildene. Det er en svakhet ved den påklagede artikkelen at den fremsetter påstander uten at grunnlaget for disse er gjort klart. PFU mener det er viktig at mediene også retter søkelys mot sin egen bransje. Men omtale av en konkurrerende mediebedrift forutsetter særlig varsomhet, slik at man unngår mistanker som kan svekke troverdigheten.
I det påklagede tilfellet kan utvalget ikke bestride avisens anførsler om at det ble gjort forsøk på å innhente samtidige kommentarer fra klageren. Utvalget legger også vekt på at en representant for klageren ble intervjuet kort tid etter at den påklagede artikkelen sto på trykk og at en annen representant for klageren samtidig slapp til med et tilsvar.
Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 12. september 1995
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Helen Bjørnøy,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen