|
PFU-sak 91-070
| KLAGER: | Lensmannsbetjent Bjørn H. Karlsen |
| ADRESSE: | Postboks 100, 4201 Sauda |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Dagbladet |
| PUBLISERINGSDATO: | 14.05.91 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk/saklighet/tittelbruk |
| REGISTRERT: | 19.06.91 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 05.07.91; tilsvarsrunden innledet. |
| BEHANDLES I PFU: | 18.09.91 |
| FERDIGBEHANDLET: | 19.09.91 |
| BEHANDLINGSTID: | 90 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Offentlig tjenestemann |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på g.p.s. |
| HENVISNING VVPL.: | 4.1, 4.2, 4.4, 4.5 |
| MERKNADER: |
Dagbladet hadde 14. mai 1991 en tittelhenvisning på 1. side med ordlyd PENSJONIST ANGREPET AV LENSMANNSBETJENT , og inne i avisen en hel nyhetsside under hovedtittelen Lensmannsbetjent anmeldt: Gikk til angrep på pensjonist . I artikkelens ingress het det:
Mens datteren og barnebarnet skrekkslagne sto og så på, fikk Olav Risvold (71) vrengt armene sine bak på ryggen. Deretter ble han presset opp mot veggen før den rasende lensmannsbetjenten tok tak i skjortekragen til 71-åringen og dyttet ham bortover gangen.
Av artikkelen, som fortsetter i konstaterende form, framgår at det først var da en annen lensmannsbetjent tok tak i sin kollega at pensjonisten klarte å komme seg ut av lensmannskontoret i Sauda. Videre henvises til anmeldelser både til statsadvokaten i Rogaland og til politimesteren i Haugesund.
Videre heter det: "I flere år har familien følt seg forfulgt av enkelte tjenestemenn på Sauda lensmannskontor". Det vises til en "alvorlig nabokrangel", og at lensmannen og betjenten tidligere hadde satt igang etterforskning "på bakgrunn av sladder". "Lensmannsbetjenten fikk påtale av dommeren...og korreks av politimesteren". "Siden dengang har Risvold og datteren vært i jevnlig verbalt klammeri med lensmannsbetjenten. Men fredag utviklet det seg til mer enn bare ord".
Avisen gjengir så - i intervjuform - datterens versjon av hendelsesforløpet. Hun forteller bl.a. at lensmannsbetjenten mistet "fullstendig besinnelsen", at han brøt farens hender bak på ryggen, og at det til slutt var en kollega av lensmannsbetjenten som grep inn.
For egen regning konstaterer avisen at lensmannsbetjenten ikke ga seg med det, men "forfulgte pensjonisten og skjøv ham flere meter bortover gangen. Deretter truet han med å sette Risvold i fengsel".
Til slutt i artikkelen uttaler pensjonisten seg: " - Nå orker vi ikke mer. Vi føler at vi står helt uten rettsvern i Sauda. Denne striden har etter hvert utviklet seg til en tragedie for min familie. Det eneste vi krever er å få leve i fred". Også i tekst til bilde av far og datter er de to sitert: " - Vi er sjokkert over den behandlingen vi ble utsatt for".
Nede på siden fulgte undertittelen Ingen kommentar , og av kort ingress framgikk at lensmannen i Sauda ikke ville kommentere anmeldelsen mot lensmannsbetjenten. Avisen konstaterer at lensmannen er informert av sine underordnede, men "at han foreløpig ikke har sett anmeldelsen". Lensmannen siteres i et kort avsnitt på uttalelse om en mulig etterforskning, før avisen skriver:
Dagbladet forsøkte i går å få den anmeldte lensmannsbetjentens versjon av opptrinnet på lensmannskontoret, men fikk beskjed om at han var bortreist.
Nederst på siden - under én-spaltet tittel Rykket ut - skriver avisen:
Kort tid etter at naboene hadde observert at Olav Anthony Risvold (16) hadde rygget en bil to-tre meter inne på tunet, dukket to uniformerte lensmannsbetjenter opp i gården.
Tilleggs-artikkelen er illustrert med én-spaltet bilde av 16-åringen sittende på et bilpanser, og bildeteksten gjentar innholdet i ingressen ovenfor. I artikkelen heter det videre, og igjen i konstaterende form: "Verken mor eller bestefar var til stede da 16-åringen ble avhørt og bedt om å underskrive på at han hadde kjørt bil på veien". "Naboens varsel om at Olav Risvolds barnebarn rygget en bil tre meter fra garasjen og ned på en liten smal grusvei, var den direkte foranledningen til at familien Risvold fredag dro til lensmannskontoret".
Mot slutten fastslår avisen: "Olav Anthony er svært bilinteressert, og skal til høsten begynne på utdannelsen som bilmekaniker. Hjemme hos sin mor utfører han mindre reparasjoner på fritiden".
KLAGEREN - den anmeldte lensmannsbetjenten - opplyser at han, i samtale med avisens journalist, har fått vite at bakgrunnen for artikkelen var en kopi av den innleverte anmeldelsen. Klageren har forståelse for "at avisene skriver det de mener har verdi for almenheten, men det må være et ubetinget krav at dette da har sin rot i virkeligheten og at journalisten i alle fall gjør et forsøk på å kontrollere opplysningene han har fått". Klageren er også av den oppfatning at "politiet/lensmannsetaten må tåle å bli omtalt i kritiske ordelag hvis det er mistanke om at overgrep mot privatpersoner kan ha funnet sted. I dette tilfelle står det i stykket ikke noe om etaten, men lensmannsbetjenten, og dette er i et lensmannsdistrikt som vårt det samme som å gå rett på tjenestemannen".
I klagebrevet heter det videre: "Under tjeneste gjennom 10 år i et distrikt som vårt, er det vanskelig å unngå å få uvenner". "Det kan godt være berettiget å få uvenner, men det går etter mitt syn en grense på hva avisene kan godta av påstander mot personer til trykking i avisen". "Jeg har ikke på noe tidspunkt fått anledning til å uttale meg i saken før den kom 'på trykk'".
Klageren opplyser forøvrig at saken (det anmeldte forhold) har vært under etterforskning i det særskilte etterforskningsorgan i politisaker, og at denne er avsluttet. Dommer-konklusjonen er datert 4.6.91, og klageren påpeker at samme journalist som skrev den påklagede artikkelen ble gjort kjent med avgjørelsen. Inntil klagebrevet ble sendt (17.06.91), hadde Dagbladet ennå ikke skrevet noe om avgjørelsen i saken, heter det. Klageren opplyser også at han har gjort henvendelser til avisens Stavanger-kontor, uten å få svar på om utfallet av saken ville komme på trykk.
Klagebrevet konkluderer med å henvise til brudd på Vær varsom-plakaten ved at avisen ikke har kommet med korrektiv, ved at det ikke er levert et balansert syn, og ved at journalisten "har tatt for sannhet en påstand framsatt mot en annen person uten å undersøke med andre om dette var sannhet". Klageren ber dessuten om at avisen trykker avgjørelsen i saken "på en slik måte at den blir lest".
SEKRETARIATET ba klageren om å få oversendt det særskilte etterforskningsorganets avgjørelse. Klageren sendte istedet statsadvokatens avgjørelse av 20.06.91, som bygger på etterforskningsorganets innstilling. Her het det at man "har besluttet å henlegge saken idet intet straffbart forhold anses bevist" .
KLAGEREN opplyser i et følgebrev at han forstår avgjørelsen slik "at hendelsen er klarlagt, men ikke straffbar, og det er også i innstillingen skrevet at å geleide fornærmede ut av kontoret syntes berettiget". Det framgår videre av klagerens brev at det ikke var riktig at naboer ringte lensmannskontoret angående 16-åringens bilkjøring, men at han "ble stoppet i ordinær planlagt trafikkontroll". Selv deltok ikke klageren i denne kontrollen, men ble - ifølge ham selv - oppsøkt på lensmannskontoret av guttens bestefar og skjelt ut for å være "en særdeles stor tulling".
AVISEN påpeker i sitt tilsvar at klageren ikke var navngitt, og at både klageren og hans kolleger ble forsøkt kontaktet. Kollegene fikk ikke avisen snakke med, fordi lensmannen anså dem som inhabile, heter det. Avisen henviser til at den sammen med reportasjen også refererte at lensmannen ikke ønsket å kommentere. I tilsvaret bekreftes det at klageren kontaktet journalisten "uka etter at reportasjen hadde stått på trykk", men at klageren da ikke kunne peke på konkrete feil som han ville at avisen skulle rette opp. "Han reagerte på 'formen' artikkelen hadde fått". Avisen hevder at klageren "på ny" ble tilbudt spalteplass for å gi sin versjon. "Dette ville han ikke - med henvisning til at saken var under etterforskning".
Vedrørende statsadvokatens formelle beslutning om å henlegge saken (20.06.91), påkeper avisen at klagen til PFU ble sendt tre dager før (17.06.91), bl.a. med den begrunnelse at det fra Dagbladets side "ikke er gitt svar på om det vil bli tatt inn et stykke i avisen som forteller utfallet av saken".
Forøvrig har avisen senere (22.07.91) trykt artikkel om statsadvokatens beslutning.
KLAGEREN skriver i sitt tilsvar at hans poeng "har hele tiden vært at å slå opp dette i den form og størrelse Dagbladet gjorde, ikke kan være god presseskikk". Når avisen konstaterte "Pensjonist overfalt (NB: skal være angrepet ) av lensmannsbetjent", var dette ikke riktig. Klageren mener det var pensjonistens "vrede" mot politiet, og i særdeleshet Sauda lensmannskontor, som kom til uttrykk i avisen.
Klageren bringer forøvrig inn et nytt moment ved å hevde at "det ikke kan være etisk forsvarlig å avbilde en mindreårig (og) med å trykke hans kommentarer i en sak som han overfor politiet har nektet på, nemlig selve kjøringen av bilen. Den mindreårige blir dratt inn i en tvist mellom sin egen bestefar og politiet, med både bilde og kommentar".
I tilsvaret kommer klageren med flere detaljer knyttet til hendelsesforløpet, og tilbakeviser punkt for punkt opplysninger i den påklagede artikkelen som uriktige. Klageren medgir at han snakket med journalisten etter at artikkelen sto i avisen, og at han ikke ville ha detaljer på trykk mens saken var under etterforskning. "Imidlertid forklarte jeg journalisten hva som faktisk var skjedd, og mitt syn er at han burde ventet med å skrive reportasjen til han hadde snakket med meg".
AVISEN har i siste tilsvar ikke ytterligere kommentarer, men vedlegger en redegjørelse fra journalisten. Her blir det meste stående som påstand mot påstand mellom journalisten og klageren.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen berører vesentlige prinsippielle, presseetiske spørsmål knyttet til kildekritikk, spesielt i forbindelse med anmeldelser, og dessuten bruken av en konstaterende form som får partsframstilling til å framstå som fakta. I dette tilfelle har avisen basert sin saksframstilling på én parts versjon, og i tillegg skildret hendelsesforløp og bakgrunn som om de skulle være sanne og uomtvistelige forhold.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen har brutt med flere av Vær varsom-plakatens punkter, både i titler og artikkelinnhold. Det gjelder reglene om kildekritikk, om faktiske opplysninger, om titlers dekning i stoffet, og om at innhold i anmeldelser ikke kan tas som kjensgjerninger.
Avisen har godtgjort vanskelighetene med å få opplysninger og kommentarer fra klageren eller andre ved lensmannskontoret. Dette rettferdiggjør ikke bruddene på flere presseetiske regler. Disse brudd kunne vært unngått, uavhengig av hvem som av etterforsknings- og habilitetsgrunner ikke kunne uttale seg.
Det knytter seg usikkerhet til tidspunktet for når resultatet av etterforskningen forelå og tidligst var tilgjengelig. Likevel er det intet som tyder på at avisen gjorde spesielle anstrengelser for snarest mulig å bringe "frifinnelsen" av klageren på trykk.
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. september 1991
Johan O. Jensen,
Thor Woje, Per Edgar Kokkvold,
Gunhild Støver, Edith Nærbø