|
PFU-sak 91-066
| KLAGER: | Fam. Arie de Waal v. adv. Carl Lund |
| ADRESSE: | Boks 123, 8001 Bodø |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Nordlandsposten |
| PUBLISERINGSDATO: | 22.05.91, 23.05.91. |
| STOFFOMRÅDE: | Næringsliv |
| GENRE: | Nyhet, rettelse |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk / rettelser |
| REGISTRERT: | 03.06.91. |
| BEHANDLET I SEKR.: | 04.06.91 (avklaring m.h.t. søksmål), 10.06.91: Tilsvarsrunden innledet. |
| BEHANDLES I PFU: | 18.09.91 |
| FERDIGBEHANDLET: | 20.09.91 |
| BEHANDLINGSTID: | 107 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Firma/advokat |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på g.p.s. |
| HENVISNING VVPL.: | 4.1, 4.2, 4.4, 4.11, 4.12 |
| MERKNADER: |
Onsdag 22. mai 1991 brukte Nordlandsposten det meste av første-siden og over halve side 4 på at "møbelhandler Arie de Waal på Hunstad (klageren) er reist til Nederland og etterlater seg en rekke misfornøyde og sinte kunder". Hovedtittelen på 1. side lød "FLYKTET" fra mafia og illsinte kunder , og videre i henvisningen til innside: Eneste beskjeden er en plakat på døren om at han innstiller på grunn av "Bodø-mafiaen".
Hovedoppslaget ble illustrert med (arkiv-)bilde av klageren foran sitt salmaker-verksted, og av bildeteksten framgikk at "Arie de Waal blir beskyldt for grov kjeft på en kunde som kom for å klage og dessuten pusset hunden på han".
Innside-artikkelen er illustrert med bilde av klagerens verksted, og i døren kan teksten på nevnte plakat leses: "Dessverre" men Bodø "maffiaen" har gjort det umulig for meg å fortsette med denne bedriften. Hilsen Salmakern". Av bildeteksten framgikk at "nå føler mange seg lurt opp i stry på grunn av dårlig utført arbeid".
Artikkelen bygger på intervju med en av klagerens kunder, som uttaler: "- Jeg måtte betale 14 000 kroner for et arbeid jeg like gjerne kunne gjort selv". Avisen påpeker at de Waal ikke er å treffe på telefonen lenger, og "etter det vi kjenner til, benyttet han pinsehelgen til å reise tilbake til Nederland". Artikkelen inneholdt også historien om et speil, som "en eldre kvinne" hadde innlevert for restaurering, men fikk det "ødelagt" tilbake. Mot slutten av artikkelen skrev avisen: "Siden det har vist seg umulig å komme i kontakt med møbelhandler Arie de Waal, vet vi derfor ikke om turen til Nederland er planlagt eller om dette har skjedd 'hals over hodet'".
Torsdag 23. mai - dvs. dagen etter - bragte Nordlandsposten nederst på 1. side, under tittelen Reagerer på oppslag , bl.a. følgende i henvisning til innside: "Np-oppslaget om møbelsnekker Arie de Waal har skapt reaksjoner. Blant andre fra advokat Annfinn Johansen på vegne av de Waals familie, som føler seg uthengt". Det het videre - ifølge advokaten - at kunden som gikk ut med kritikk i avisen "er fornøyd med det arbeidet som de Waal har utført, at han ikke har brukt kjeft". Omtalte advokat er avbildet, og av bildetekst framgår at han tar "til motmæle mot påstandene om møbelsnekker Arie de Waal".
Inne i avisen het det at advokaten "truer på vegne av familien (klagerens) med å 'forfølge' saken". Og videre: "I hele går 'glødet' telefonen i Norlandspostens redaksjon etter artikkelen om møbelsnekker Arie de Waal som har forlatt byen på grunn av at 'Bodø-mafiaen gjorde det umulig for ham å fortsette bedriften'". Avisen omtaler også reaksjoner fra flere av klagerens kunder, som ikke har fått igjen sine møbler "før møbelsnekkeren forlot landet". Og videre: "Det uvanlige i denne saken er at Arie de Waal er reist og umulig å få i tale".
Det henvises enda en gang til at "de Waals familie føler seg grundig uthengt på grunn av gårsdagens 'lettvinte journalistikk'" (advokatens beskrivelse). På flere punkter går advokaten ytterligere i rette med den opprinnelige artikkelen.
Til slutt skriver avisen:
Ettersom det ikke har vært mulig å komme i kontakt med de Waal, eller få en kommentar fra hans familie, kan Nordlandsposten derfor ikke bringe fornærmedes anførsler til leserne. Nordlandsposten har derfor bare de Waals egen meddelelse til sine kunder, en stor plakat på inngangsdøren til forretningen, å holde oss til.
KLAGEREN - familien de Waals advokat (ikke den samme som uttalte seg til avisen) - skriver i klagebrevet at den første artikkelen "vitner om en journalistikk og et oppslag på førsteside som familien burde vært spart for. Videre er det flere uriktigheter...som avisen med letthet kunne fått korrigert". Og videre: "Slik overskriften fremtrer, vil alle gå ut fra at Arie de Waal har flyktet fra Bodø. At ordet er satt i anførselstegn, spiller ingen rolle i denne forbindelse. Det er hvorledes avisleseren oppfatter overskriften som må legges til grunn".
I klagen anføres videre at avisen ikke kommer inn på hva de Waal har lagt i ordet "mafia". Om påstanden om at de Waal skulle ha "pusset hunden på han (kunden)" heter det: "Arie de Waals hund har vært i kennel siden april måned d.å.". Klageren mener journalisten lett kunne ha fått klarhet omkring de Waals reise til Nederland dersom han hadde kontaktet familien "som bodde i huset noen meter fra der hvor fotografen har tatt sine bilder".
Ifølge klageren skal en av kundene som uttalte seg negativt til avisen ha vært "fornøyd med arbeidet". "Hadde han vært misfornøyd, går jeg ut fra at regningen ikke ville blitt betalt". Historien om "det ødelagte speilet" finner klageren det "ganske ufattelig" at avisen har tatt opp, og henviser til korrespondanse med den i artikkelen omtalte eldre kvinnes advokat (se vedlegg).
Til slutt i klagebrevet stilles det spørsmål ved avisens behandling av adv. Annfinn Johansens tilsvar (ment som korrigerende leserbrev) 22. mai. "Avisen burde naturligvis ha tatt inn brevet...i sin helhet og ikke på den måten som fremgår av artikkelen. Det hele vitner om en uansvarlig journalistikk som ikke kan aksepteres".
AVISEN - som ikke har funnet grunnlag for en minnelig ordning med klageren - påpeker i sitt tilsvar at det var en av de siterte kunder av de Waal som kontaktet Nordlandsposten. Dette etter først å ha innlevert redegjørelse til Forbrukerkontoret i Nordland (se vedlegg). Ved Forbrukerkontoret fikk avisens journalist vite at det var kommet flere klager på de Waal. Om plakaten på de Waals verksteddør heter det at den "må kunne betraktes som de Waals kommentar til kundenes spørsmål om hvorfor han ikke lot seg kontakte".
Avisen viser til at den tidligere hadde gitt de Waals bedrift "meget positiv omtale", og at man nettopp derfor fant det "naturlig å bringe videre hans beslutning om å forlate landet". Og videre: "Arie de Waals bruk av betegnelsen Bodø 'mafiaen' falt også sammen med en nokså opphetet debatt om hvorvidt Bodø styres av en egen mafia". "Vi hadde ikke, og har fortsatt ikke, grunn til å tro at de Waal er en uhederlig person. Vi tok derfor utsagnet på plakaten alvorlig. At vi ikke maktet å komme i personlig kontakt med de Waal, har sin naturlige forklaring, ettersom han allerede hadde reist fra Bodø".
Avisen mener de Waal-familien hadde anledning til å oppklare misforståelser, hvis den hadde villet. Fra avisens side ble det gjort "flere forsøk på å oppnå telefonisk kontakt, men det lyktes ikke", framgår det av tilsvaret. Journalistens "grundige undersøkelser" førte til konklusjonen at de Waal var reist fra landet, heter det. "For ikke å være altfor bastant, satte vi altså flyktet i anførsel, og mener vi har god dekning for oppslaget". Avisen hevder dessuten at "en person som driver en offentlig tilgjengelig virksomhet må...forventes å måtte svare for egne
handlinger og uttalelser (meddelelser til publikum). Hvis de Waal hadde avviklet sin forretning på en annen måte hadde det sikkert ikke blitt noen sak ut av dette".
Om advokat Johansens brev til avisen heter det at det ikke inneholdt krav om det skulle tas inn i sin helhet, men at det skulle bringes en beriktigelse av det advokaten mente var feil framstilt. Dette mener avisen at den gjorde, "også med iøynefallende henvisning på første side". I tillegg skal avisen ha tilbudt fru de Waal å komme med sin framstilling, men har avslått. Derimot har Nordlands Framtid trykt "en lang redegjørelse fra fru de Waal.
KLAGEREN tilbakeviser i tilsvaret at avisen gjorde "grundige undersøkelser" for å få klarlagt fakta. "Vedkommende journalist kunne jo reist ut til eiendommen (ca. 8 km. fra bykjernen)". Klageren påpeker at avisens fotograf jo visste at de Waals familie var tilstede. Forøvrig synes ikke klageren at ordet flyktet satt i anførsel dempet oppslaget noe. Artikkelen ansees bygget på antagelser og "er således i sterk grad med på å svekke tilliten til Arie de Waal".
Selv om det eksplisitt ikke framkom at adv. Johansens brev skulle trykkes i sin helhet, mener klageren at deler burde vært tatt inn på en annen måte. Det henvises til kontakt med avisen 22. mai, slik at familien de Waal skulle få inn en beriktigelse, "men intet tilbakespill kom fra avisens side". Til slutt i tilsvaret heter det: "Det var ikke meningen at han (de Waal) skulle flytte til Nederland umiddelbart, men dette ble følgene p.g.a. avisartikkelen".
AVISEN fastholder i siste tilsvar sin tidligere framstilling, og tilbakeviser at familien de Waal ikke ble gitt noe tilbakespill med tilbud om beriktigelse. Det skjedde både pr. telefon og i "timelang samtale" redaktøren hadde med fru de Waal i Nordlandspostens redaksjon, framgår det. Avisen mener også å ha gitt hovedpunktene i adv. Johansens brev framtredende plass.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget mener Nordlandsposten brøt god presseskikk med sitt hovedoppslag på 1.side og innsideartikkel 22. mai. Det presseetisk mest betenkelige var reportasjens mangel på faktiske opplysninger og overvekten av løse antagelser. Avisen trakk konklusjoner som ikke sto i rimelig forhold til fraværet av bekreftede opplysninger. Bruken av ordet "flyktet" i anførsel endret lite eller intet ved det negative helhetsinntrykk leserne måtte sitte igjen med. Etter utvalgets mening brøt avisen med Vær varsom-plakatens punkt 4.1, 4.2 og 4.4, ved ikke å utvise kildekritikk og kontroll av opplysninger, ved ikke å skille mellom fakta og kommentarer, og ved ikke å legge større vekt på saklighet og omtanke i titler og innhold.
Utvalget er også kritisk til avisens oppfølging dagen etter, dvs. den redaksjonelle behandling av tilsvar/beriktigelse fra familiens advokat. Riktignok kan det sies at avisen indirekte ivaretok tilsvarsretten, men spørsmålet er om den også burde ha oppfylt Vær varsom-plakatens punkt 4.11, ved selv å beklage påviste, uriktige opplysninger. Den form avisen valgte, ved å knytte tilsvaret sammen med gjentagelse av egne "antagelser", mener utvalget prinsippielt kan sammenlignes med såkalt redaksjonell hale. Utvalget mener derfor at avisen brøt med intensjonene i Vær varsom-plakatens punkt 4.12, og dermed god presseskikk.
I spørsmålet om ytterligere et beriktigende innlegg fra klager-familiens side, blir påstand delvis stående mot påstand. Utvalget finner likevel ikke grunn til å betvile avisens positive vilje til å trykke et slikt innlegg, om enn på et sent tidspunkt.
Oslo, 18. september 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold,Gunhild Støver,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug