|
PFU-sak 094-058
| KLAGER: | Maria Bielenberg v/Tore-Jarl Bielenberg |
| ADRESSE: | Ingeborgs gt. 8, 0658 Oslo |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Allers |
| PUBLISERINGSDATO: | 19.04.94 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis/rettssak, diverse |
| GENRE: | Kommentar/leder |
| SØKERSTIKKORD: | Faktiske feil, forhåndsdom, barnefordeling |
| REGISTRERT: | 09.05.94 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 09.05.94, tilsv. runden innl. |
| BEHANDLES I PFU: | 23.06.94 |
| FERDIGBEHANDLET: | 23.06.94 |
| BEHANDLINGSTID: | 45 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god preseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Allers publiserte i nr. 16/94 utvalgets uttalelse i sak 177/93. På samme side var det er kommentarartikkel signert sjefredaktør Stig Fossum. Under vignetten "Kjære leser" skriver han følgende:
"Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Allers har brutt god presseskikk (se uttalelsen til venstre) da bladet i fjor høst skrev om bortføringen av sigøynerartisten Rayas oldebarn. Om utvalgets holdning skulle bli retningsgivende vil det innebære en sterk innskrenkning av ytringsfriheten for dem som utsettes for slike kriminelle handlinger. Bortføring av barn er blitt et problem for svært mange mennesker, og hensynet både til barnet og den av foreldrene som er rammet, tilsier stor oppmerksomhet omkring slike saker i media. Det PFU i realiteten gjør ved sin holdning er å beskytte overgriperen i stedet for den forulempede. Allers er grunnleggende uenig med PFU, og vi kan forsikre våre lesere at vi også i fortsettelsen vil kunne være et talerør for medmennesker som utsettes for overgrep som dette."
KLAGEN:
Klageren mener at Allers retter "en rekke nye grove beskyldninger" mot henne.
Særlig reagerer hun på påstanden om at hun skal ha begått kriminelle handlinger, og hun mener dette må være i strid med Vær varsom-plakatens punkt 4.5. Der heter det blant annet:
"Skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt er først avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger (...) det som kommer frem i anmeldelser(...) o.l. kan ikke tas som
kjensgjerninger før det er prøvet av retten."
Klageren peker også på at hun er karakterisert som en overgriper, og hun mener også dette rammes av de gjengitte formuleringene i Vær varsom-plakaten.
Hun mener Allers ikke har forstått poenget i at det i en barnefordelingssak er barnets forhold til dets to foreldre som avgjøres, slik at barnets oldemor vanskelig kan betegnes som den forulempede.
Klageren mener også at Allers har opptrådt i strid med Vær varsom-plakatens påbud om å være kritisk i valg av kilder.
Til Allers' bruk av betegnelsen "barnebortføringssak" bemerker klageren at det fremgår av vedlagte kjennelse fra Oslo byrett og av de to advokatenes felles prosesskrift at det dreier seg om en barnefordelingssak.
Spesielt blir kommentarartikklen i Allers i følge klageren fordi det i april ble inngått forlik mellom foreldrene. Forliket innebærer at klageren skal ha foreldreansvar og daglig omsorg for barnet. Faren skal ha samværsrett med barnet i hennes bolig i Moskva. Avtalen går også ut på at partene skal bidra til å unngå ytterligere eksponering av barnet i media.
Klageren peker på at foreldrene har kommet til enighet om en løsning som de mener er den beste for barnet. Det foreligger i dag ingen anmeldelse mot klageren, og det er heller ikke avsagt noen dom mot henne for noe kriminelt forhold.
Den eneste som insisterer på at det foreligger et kriminelt forhold er Allers - i en leder hvor han tar avstand fra utvalgets uttalelse. Klageren mener at dette bryter med Vær varsom-plakatens punkt 4.11, hvor det heter:
"Beklag snarest feil dersom uriktige opplysninger er kommet på trykk".
Klageren anfører at omtalen i Allers har resultert i en større og skarpere konflikt mellom barnets foreldre, men at de tross dette har greid å bli enige om en løsning til barnets beste. Klageren mener at ingen ansvarsbevisst fra ville ha foreslått en slik avtale dersom Allers' beskrivelse av moren og av oppvekstvilkårene hadde vært riktig.
TILSVARSRUNDEN:
Allers svarer med å vise til at bladet forbeholder seg retten til å presentere bladets syn på aktuelle saker på lederplass.
Sjefredaktør Stig Fossum anfører at bladets leder handler om en "grunnleggende oppfatning dette bladet har av enkeltmenneskers rett til å ytre seg i full åpenhet om urett som begås". Han anfører videre at "I en situasjon der pressens organer kjemper for ytringsfrihetens kår i Norge, er det et paradoks at PFU er det organ som synes å ønske en innskrenkning av denne frihet."
Fossum fastholder som et ubestridelig faktum at klageren "urettmessig førte sitt barn til Moskva, til tross for at barnets far Peter Bielenberg på dette tidspunkt hadde omsorgsretten barnet". Allers mener at klageren da artikkelen ble publisert hadde gjort det umulig for barnefaren å få sin rett i
henhold til den daværende avgjørelsen av barnefordelingsspørsmålet. Dette endres i følge Allers ikke av at foreldrene senere har kommet til enighet.
Allers bemerker at det er uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg som er utgangspunktet for lederartikkelen, og bladet mener at det er "denne lederen uvedkommende" at det er inngått forlik i rettstvisten mellom foreldrene.
Sjefredaktør Stig Fossum forsvarer bruken av uttrykket "kriminelle handlinger". Han viser til at det er en kriminell handling å bortføre sitt barn, og anfører at det er dette klageren har gjort.
Selv om det ikke foreligger rettskraftig dom, er bruken av begrepet "kriminell handling" i følge Allers en "helt ordinær måte å beskrive forhold hvor det er gjort overgrep som sin karakter vil være straffbare om de havner for retten." Allers mener karakteristikken ikke sier noe om skyld, men om sakens karakter.
Allers slår fast at det er et overgrep å bortføre et barn, og anfører at klageren indirekte bekrefter at overgrep har funnet sted når det i siste avsnitt av klagen heter "anklagene mot moren altså er trukket tilbake fra barnets far.." Allers mener dette bekrefter at det forelå anklage om en rettsstridig handling.
Klageren bemerker at det umulig kan ha vært oppriktig ment da Allers publiserte utvalgets uttalelse under overskriften "Allers beklager". Klageren legger til at redaktøren i Allers umulig kan ha forstått eller akseptert de prinsippene i vær varsom-plakaten som Pressens Faglige Utvalg har påvist at han har brutt. Klageren bemerker at bladets tilsvar inneholder nye grove beskyldninger, og klageren mener at redaktøren i praksis har utnevnt seg selv både til anklager og dommer i strid med Vær varsom-plakatens punkt 4.5.
Klageren anfører at det må være opp til rettsvesenet å avgjøre om et er begått kriminelle handlinger, og argumenterer med at "det er at altfor viktig spørsmål til at en tilfeldig redaktør kan avgjøre det. Og et skyldes ikke bare formaljuridiske hensyn, men også de skader en publikasjon kan påføre andre mennesker med uvettige uttalelser."
Klageren har problemer med å ta redaktørens bruk av uttrykket "kriminell handling" alvorlig, og peker på flere faktiske forhold som det anføres at Allers ikke kan ha fått med seg.
* Det har aldri vært reist noen sak mot klageren for barnebortføring. I forhold til rettsvesenet har det hele tiden vært snakk om en barnefordelingssak.
*Barnet ble ikke urettmessig bortført. Klageren reiste til Moskva med sitt barn med mannens samtykke, og i følge med sin svigermor. I Moskva bestemte hun seg for ikke å vende tilbake, og henvendte seg til den norske ambassaden for å få meglingsattest. Det fik hun, og engasjerte deretter norsk advokat for at det hele skulle foregå i legale former.
* Under byrettens behandling av spørsmålet om midlertidig forføyning fikk klageren rettens samtykke til å beholde barnet i Moskva til saken var avgjort. Først på et senere tidspunkt omgjorde lagmannsretten denne beslutningen, og overlot barnefaren omsorgen inntil saken var endelig avgjort. det er nå inngått forlik, som gir barnets mor omsorg for barnet.
Klageren mener at det på denne bakgrunn er ynkelig når redaktøren fortsatt retter hatske angrep mot barnets mor, og klageren føler dette som en slags hevn for at saken Allers i sin tid slo opp som en bombe er løst uten noen form for sensasjon.
Klageren gjør oppmerksom på at hun fortsatt er gift med barnefaren, og anfører at Allers raskt vil komme i store etiske og juridiske vansker og påføre enkeltmennesker mange og dype sår dersom bladet gjør det til ordinær praksis å bringe til torgs alt en av partene i en ekteskapskonflikt i affekt bebreider den andre parten for.
Allers har muntlig gitt beskjed om at bladet ikke her noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel med kommentarer til en uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg som Allers gjenga på samme side. I uttalelsen konkluderte utvalget med at bladet hadde brutt god presseskikk i omtalen av en tvist vedrørende omsorgsretten til et barn. Klageren mener at Allers på nytt har brutt god presseskikk, blant annet ved å stemple hennes rolle i saken som en kriminell handling. Hun bestrider at barnet i sin tid ble ulovlig bortført, og mener Allers ikke har grunnlag for å bruke betegnelsen overgrep.
Allers mener at bladet har dekning for det som er skrevet, og forbeholder seg også retten til å presentere bladets syn på aktuelle saker på lederplass.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast at det må gjelde stor frihet for meningsytringer, men at kravet til kildekritikk også gjelder opplysninger som fremsettes i en slik sammenheng. Det er også klart at det presseetiske krav om ikke å forhåndsdømme også gjelder beskyldninger fremsatt på lederplass. Utvalget har også tidligere pekt på at en publikasjon må være meget varsom med å omtale en barnefordelingssak, fordi det dreier seg om et forhold som tilhører privatlivet.
Etter utvalgets oppfatning er det ikke dokumentert at Allers har hatt grunnlag for å slå fast at det dreier seg om et kriminelt forhold. Under en hver omstendighet vil en slik karakteristikk rammes av det presseetiske krav om ikke å avsi forhåndsdom.
Pressens Faglige Utvalg vil også peke på at det i forhold til klageren er uheldig at Allers polemiserer mot utvalgets uttalelse samtidig som denne presenteres. Bladet utnytter dermed en mulighet klageren ikke har.
Allers har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. juni 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Gunhild Støver