|
PFU-sak 93-152
| KLAGER: | Odd Kravik |
| ADRESSE: | Øvre Nordbergv. 5, 3500 Hønefoss |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Ringerikes Blad |
| PUBLISERINGSDATO: | 16.09.93 |
| STOFFOMRÅDE: | Næringsliv/justis |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Identifisering, saklighet |
| REGISTRERT: | 13.10.93 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 15.10.93, tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 20.01.93 |
| FERDIGBEHANDLET: | 20.01.93 |
| BEHANDLINGSTID: | 99 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Ringerikes Blad hadde 16. september 1993 en førstesidehenvisning med tittelen "Nekter politiforklaring". Teksten lyder: "Per-Morten Hanssen, Geir Morten Hanssen og Odd Kravik må forklare seg i Ringerike forhørsrett, etter konkursene i Restauranthuset Fossen A/S og Interforum A/S. Bakgrunnen er at de ikke vil forklare seg for politiet. Sorenskriverkontoret i Ringerike har foreløpig ikke berammet dato for forklaringene."
Inne i avisen var det samme dag en artikkel med tittelen "Rettslige avhør før videre etterforskning". Artikkelen er utstyrt med et bilde, som har følgende bildetekst: "Førstestatsadvokat Erling Grimstad (til venstre) i Økokrim vil vurdere om det skal tas ut tiltale. Her sammen med Ringerikes politimester, Georg Isdahl."
Av teksten fremgår at Økokrim håper på å ha avklart tiltalespørsmålet etter de to konkursene i løpet av høsten. Avisen opplyser at det er "mistanke om brudd på reglene om bokføring og årsoppgjør etter straffelovens bestemmelser, samt overtredelse av skatte- og avgiftsloven og gjeldskapitler i straffeloven som er bakgrunnen for den langvarige etterforskningen etter de to konkursene." KLAGEN:
Klageren peker på at avisen har navngitt ham, og at han etter et slikt oppslag er forhåndsdømt i et lite samfunn som Ringerike. Klageren viser til at han aldri tidligere har vært tiltalt for noe. Han anfører at både navnebruken og bildet av blant andre politimesteren gjør oppslaget svært belastende, særlig for klagerens barn - som går på skolen.
Klageren opplyser at han var regnskapsfører i et firma som feilaktig ble fratatt skjenkebevillingen og derfor gikk konkurs. Klagerens arbeidsgiver oppgis i ettertid å ha blitt tilkjent millionerstatning fra kommunen.
For ikke å øke belastningen, ber klageren utvalget henstille til Ringerikes Blad om ikke å offentliggjøre klagen før utvalgets avgjørelse foreligger. TILSVARSRUNDEN:
Ringerikes Blad mener avisen ikke har brutt god presseskikk. Redaktør Trond Hjerpseth anfører at både sakens karakter og problemene omkring anonymisering tilsier at navn er brukt. Etter redaktørens oppfatning tilsier forvekslingsfaren at det er nødvendig å bruke navn i "saker av den karakter utvalget har fått til behandling." Hjerpseth anfører at det ville være uforsvarlig å henvise til en ikke navngitt person, og at dette poenget blir viktigere jo mindre samfunnet er.
Klageren er i følge avisen sentral i saker som Økokrim betegner som store og omfattende, og redaktøren mener "lokalt informasjonshensyn" da berettiger og tilsier bruk av navn. Det anføres at artikkelen omhandler tre personer med selvstendig ansvar, som er sentrale i lokalmiljøet. I følge Ringerikes Blad vil både selskap ledelse være kjent for utvalget fra tidligere saker.
Avisen mener dessuten at omtalen ikke er konkluderende eller forhåndsdømmende på noe punkt. Klageren er heller ikke omtalt med status som mistenkt. Avisen har heller ikke påstått at klageren har vært "tiltalt/dømt for noe forhold tidligere". For øvrig bemerker redaktøren at han har problemer med å se relevansen av avsnittet om rettssaken mot og erstatningen fra kommunen.
Redaktøren i Ringerikes Blad opplyser at han tre ganger har vært i kontakt med klageren i anledning saken. Partene var første gang i kontakt med hverandre 20. september 1993, etter at avisen mottok et brev fra klageren hvor han benektet at han hadde motsatt seg politiavhør. Redaktøren har vedlagt kopi av brevet, og opplyser i tilsvaret at klageren 20. september bekreftet at han hadde fått svar på sine spørsmål. Dette skjedde før klageren henvendte seg til utvalget. Under samtalen ble klageren gjort oppmerksom på muligheten til å benytte spalten "Publikums røst", og klageren ble også gjort oppmerksom på orienteringen på avisens side 2 om Pressens Faglige Utvalg.
Klageren anfører i sitt tilsvar at det er uriktig at han ikke ville la seg avhøre av politiet. For å dokumentere dette har han vedlagt kopi av politiets anmodning om rettslig avhør, datert 7. september 1993. Der heter det blant annet: "De siktede - med unntak av Odd Kravik - har ikke ønsket å avgi forklaring til politiet..."
Til avisens tilsvar bemerker klageren at det er mer enn merkelig hvor redaktøren har det fra at det dreier seg om tre personer med selvstendig ansvar. Klageren peker for øvrig på at han har vært ansatt samme sted i mer enn 16 år, og at han ikke tidligere har vært i medias søkelys.
Klageren imøtegår avisens anførsel om forvekslingsfare med å vise til at Ringerikes Blad ikke brukte navn da Norges største Volvo-forhandler ble dømt for skatteunndragelse. Heller ikke ble det brukt navn da en kjent lærer og idrettsleder ble dømt for utuktig adferd. I følge klageren er det normale at avisen IKKE bruker navn på involverte i politisaker. Et unntak fra dette er likevel klagerens arbeidsgiver.
Det er i følge klageren vås at omtalen ikke er forhåndsdømmende. Tilbudet om tilsvar kommenterer klageren med at et kjempeoppslag ikke lar seg rette opp med et "puslete innlegg i Publikums Røst". Klageren mener redaktøren viser "på hvilket skremmende lave intelligensnivå denne mannen befinner seg..."
Ringerikes Blad har ingen kommentarer til klagerens tilsvar. På anmodning fra sekretariatet har avisen sendt et tillegg som tar opp klagerens anførsel om at han ikke har nektet å la seg avhøre av politiet. Ringerikes Blad opplyser at politiet overfor avisen fastholder at klageren har nektet å la seg avhøre. Redaktør Trond Hjerpseth skriver at han ikke har grunn til å betvile klagerens opplysning om at han har vært i flere frivillige avhør hos politiet, men at politiet altså fastholder at klageren også har nektet å la seg avhøre.
Dette har Ringerikes Blad tidligere vært i kontakt med klageren om, og redaktøren skriver at han inntil siste brev fra klageren til utvalget ikke har hørt mer fra klageren om dette. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Ringerikes Blad har brutt god presseskikk ved å navngi ham i en artikkel om rettslige avhør i forbindelse med etterforskningen etter to konkurser.
Ringerikes Blad viser til at klageren er sentral i saker Økokrim betegner som store og omfattende, og at lokale informasjonshensyn da tilsier at avisen bruker navn. I tillegg til dette forsvarer Ringerikes Blad navnebruken med forvekslingsfare.
Når navnebruken skal vurderes, vil utvalget peke på at det dreier seg om personer som har en sentral rolle i lokalsamfunnet. Forretningsvirksomheten er tidligere omtalt en rekke ganger. At Ringerikes Blad har navngitt klageren i forbindelse med omtalen av etterforskningen etter konkurser, er etter utvalgets oppfatning ikke i strid med god presseskikk.
Ringerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. januar 1994
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning