|
PFU-sak 93-052
| KLAGER: | NN |
| ADRESSE: | 7160 Bjugn |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Fosna-Folket |
| PUBLISERINGSDATO: | 11.03.93, 23.03.93 mm. |
| STOFFOMRÅDE: | Justis/rettssak |
| GENRE: | Reportasje |
| SØKERSTIKKORD: | Bjugn-saken |
| REGISTRERT: | 30.03.93 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 30.03.93 |
| BEHANDLES I PFU: | 22.06.93 |
| FERDIGBEHANDLET: | 22.06.93 |
| BEHANDLINGSTID: | 83 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | Pkt 1.2 - kildebredde |
| MERKNADER: | VG er innklaget i samme sak |
Nedenfor gjennomgås de artikler som er aktuelle i tilknytning til klagen. På de aktuelle dagene hadde avisen også flere andre artikler om det avisen selv betegner som "Barnehagesaken i Bjugn".
Fosna-Folket hadde 12. januar 1993 et førstesideoppslag med følgende tittel: " Sju bjugninger siktet for utukt: - UVIRKELIG SAK FOR BYGDA ".
Ingressen på første side lyder:
"I helga ble sju bjugninger arrestert og siktet for utukt mot barn under 14 år. 19 politifolk fra fire lensmannskontorer, Uttrøndelag Politikammer og Trondheim Politikammer førte de siktede til Trondheim hvor de har sittet i avhør i hele helga.
På førstesiden var det også en henvisning med tittelen "Hard kritikk mot etterforskerne ". Det heter blant annet i teksten at førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle skal ha antydet at etterforskningen av den omfattende utuktssaken kan bli overført til Trondheim politikammer.
Det heter videre:
"Også advokat Christian Wiig (bilde) er sterkt kritisk til måten politiet håndterer saken på. Lokalene ved barnehagen skal være totalt ominnredet uten at det er gjennomført åstedsbefaring eller funnet mulige tekniske bevis før arbeidet startet. Det skal også være forsvunnet en dagbok fra den samme barnehagen etter at barnehageassistenten ble siktet."
Inne i avisen er det en tosiders reportasje. Under tittelen "Forsvarer Chr. Wiig: - Liv kan bli ødelagt ", skriver avisen at "advokat Christian Wiig og medforsvarer Øivind Elseth blir nå forsvarere for både den utuktssiktede mannlige barnehageassistenten og hans kone. Advokat Wiig var i følge avisen totalt uvitende og massearrestasjonen i Bjugn. Han er meget forbauset og irritert over at han ikke ble kontaktet da hans klient og ektefellen ble arrestert".
Wiig uttaler også:
"-Heksejakten som har pågått i ti måneder,øker i omfang og en rekke menneskers liv er etter min mening i ferd med å bli ødelagt på grunn av uriktige anklager."
På samme side skriver Fosna-Folket at lensmannen i Bjugn er suspendert fra stillingen, etter at han ble pågrepet og siktet i saken. Avisen har navngitt lensmannen.
14. januar 1993 hadde Fosna-Folket et førstesideoppslag med tittelen " - STEMPLET FOR ALLTID!". Avisen har publisert et bilde av den siktede barnehageassistentens søster, uten å navngi henne.
I teksten slår avisen fast følgende:
"Uansett hva utfallet av denne saken måtte bli: Her er det bare tapere. Ikke minst familiene til de berørte. I slike tider er det godt å ha venner, det synes ikke minst søster til den siktede barnehageassistenten (til venstre) som har besøk av Aud Berg."
Inne i avisen har Fosna-Folket publisert et nytt bilde av søsteren. I et intervju med henne heter det at hun følte lettelse og optimisme etter arrestbølgen sist helg. Selv om broren og kona var blant de arresterte. Den dramatiske siktelsen viser hvor fantastisk håpløs denne saken er, mener hun.
Kvinnen sier blant annet følgende om sin bror:
"-Han håper på frifinnelse, men er mentalt innstilt på det motsatte. Han er forberedt på å studere jus i fengselet for seinere å forfølge lignende saker."
Tirsdag 26. januar publiserte Fosna-Folket en artikkel med tittelen " Krever uavhengige sakkyndige". Av artikkelen fremgår at advokat Christian Wiig vil be Fosen forhørsrett om å oppnevne uavhengige sakkyndige som på fritt grunnlag skal vurdere dommeravhør i barnehagesaken. Advokaten mener privat etterforskning kan ha påvirket avhørene.
Det heter videre:
"Fra forsvarerhold er det reist sterk kritikk av det sentrale dommeravhøret med ei sju år gammel jente som førte til massepågripelsen av sju personer. Også media har påvist svakheter i dommeravhøret. Wiig ønsker at de uavhengige sakkyndige skal gjennomgå hvert enkelt dommeravhør. De skal også avklare den rollen foreldre, psykologer og politiet har spilt i forkant av dommeravhørene.
Sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen vil vurdere anmodningen om oppnevning av sakkyndige når den foreligger.
Under mellomtittelen "Privat etterforskning" skriver avisen:
"Fosna-Folket har fått flere henvendelser om at personer skal ha engasjert seg meget sterkt og drevet privat etterforskning og overvåking i forbindelse med barnehagesaken. Blant annet skal barn være tatt med for å påvise eventuelle åsteder for overgrep. Foreldre til barnehagebarn føler seg sjikanert. Siktede i saken og deres familier hevder at de er overvåket og forfulgt med bil av privatpersoner. Flere slike forhold skal være anmeldt. Involverte i saken har registrert uvanlige forstyrrelser på telefonnettet, og politiet avviser ikke at det kan forekomme telefonavlytting i privat regi. Mistanke om avlytting med avansert utstyr er meldt til politiet."
9. februar 1993 hadde avisen et intervju med den suspenderte lensmannen under tittelen "Lensmannen vil kjempe for live - Sannheten skal fram ". Lensmannen sier blant annet:
"- Jeg er bitter, sint og opprørt. Nå vil jeg slåss for å bli renvasket fra beskyldningene. Mest av alt vil jeg kjempe for livet og for å bevise at jeg er uskyldig. Jeg vil også forsøke å komme tilbake og fortsette i mitt yrke. Jeg er bitter over at jeg som uskyldig er blitt stemplet som en sex-forbryter. Nå har jeg valget mellom å bli forbannet og slåss, eller å gå til grunne. Det valget er svært lett å ta. Her skal det kjempes. Jeg er rasende over det jeg har vært utsatt for. Jeg visste ikke at verden var slik jeg har opplevd den etter lørdag 9. januar, sier lensmannen og støtter hodet i hendene."
Torsdag 11. mars hadde Fosna-Folket følgende tittel på første side: "Fler "polititabber?". Saken er henvist til side 5 hvor tittelen er "Mer "dårlig politiarbeid".
I teksten heter det:
"Den statsadvokat-kritiserte fotovisningen som sendte lensmannen i fengsel er ikke noe enestående eksempel på svikt i politirutinene i Bjugn-saken. Undersøkelser utført av andre enn politiet er mer omfattende en foreldrenes utspørring av barna. Fosna-Folket kjenner til flere tilfeller der politiet ikke har sjekket opplysninger fra privat etterforskning før etter massearrestasjonen. Feilprosenten i informasjonsmengden er betydelig."
Videre heter det:
"Flere enn lensmannen er utpekt ved såkalt "fotokonfrontasjon" i privat regi uten politiet tilstede. Private foto og videovisninger medvirket til pågripelse av noen, samt mistenkeliggjøring av flere.
Et dusin mennesker utenom de siktede ble pekt ut etter en "snill og slem"-liste der små barn fikk merke av de "slemme". Flere av de utpekte er beskrevet som overgripere, og betrakter seg som mistenkt i saken. Privatpersoner har undersøkt siktede medarbeideres garderobeskap på jakt etter fellende bevis. Politiet ba også barnehageansatte finne dagbøker som tilhørte de mistenkte kolleger mens disse var fraværende."
"Tekniske bevis som var negative for aktoratet, skal ikke være journalført, men "feid under teppet", som uinteressante. Disse kan ha betydning for forsvaret under en eventuell rettssak.
En loftsetasje i et bestemt hus er angitt som åsted for utuktige handlinger. Tegninger viser at den godt beskrevne etasjen mangler fullstendig. Noe politiet fikk bekreftet ved undersøkelser etter arrestasjonen.
En nøye beskrevet bil som tilhører en av de utukt-siktede, skal gjentatte ganger ha blitt brukt som transportmiddel med barn og voksne til og fra åsteder for overgrep. Turene er tidfestet til høst og grønn årstid. En hake ved forklaringen er at bilen først ble kjøpt og registrert i siktedes navn flere måneder etter at de angitte turene skal ha funnet sted, og få uker før utuktssaken ble kjent gjennom media. Registreringsdato er bekreftet av Biltilsynet. Politiet tok det trolig for gitt at angitt lydisolering av et rom i barnehagen var avgjørende for at rommet kunne være åsted for grove overgrep. Rommet var ikke lydisolert. Hoveddøra og veggen inn mot lokalene var ekstremt tynn. Tross henvendelser fra en forsvarsadvokat, og store betenkeligheter fra barnehageledelsen fant ikke politiet grunn til å stoppe ombyggingsarbeidet ved barnehagen for å sikre eventuelle bevis."
"Erfarne etterforskere som står utenfor saken, mener det er utrolig at daværende etterforskningsledelse kan ha slukt fruktene fra privat etterforskning mer eller mindre rått. Uten kryssjekking, og uten grundig vurdering av sannsynligheten.
Også ved identifisering av interiør i hus der overgrep skal ha skjedd, finnes svikt. Opplysninger politiet har betraktet som sikre beskrivelser av innredning og gjenstander, stemmer ikke med faktiske forhold. Riktig identifiserte gjenstander i hus kan sees gjennom vinduer fra posisjoner utenfor de siktedes boliger. Det er registrert påfallende stor trafikk av skuelystne rundt disse eiendommene.
Utenforstående jurister sier til Fosna-Folket at hvis forsvarsadvokatene greier å plukke dommeravhør med feil opplysninger fra hverandre i en eventuell rettssak, fører dette automatisk til at barns troverdighet vil bli svekket i slike saker for all framtid.
Etterforskningsledelsen ønsker ikke å kommentere utukt-saken mellom pressekonferansene."
23. mars 1993 publiserte Fosna-Folket en artikkel med tittelen " Tidlige rykter om lensmannen? "
I teksten heter det at "Bjungnlensmannen og de to barnehageansatte kvinnene som er siktet i utuktssaken, kan ha vært notert på ryktebørsen som mistenkelige minst sju måneder før de ble pågrepet og fengslet 9. januar i år. Dette går fram av et leserinnlegg i Fosna-Folket 19. juni 1992. (Faksimile av leserinnlegget er tatt inn i bladet.)
I innlegget som er underskrevet av styret i den berørte barnehagen og er en direkte bønn til alle om å demme opp for rykteflommen, står følgende setning:
- Det er imidlertid blitt satt ut mange rykter i bygda, rykter som har det felles at de mistenkeliggjør både de ansatte i barnehagen, foreldre og de som er forpliktet til å finne de riktige svar på de mange spørsmål."
KLAGEN
Klageren , som er far til et av de angivelig misbrukte barna og svigersønn til barnehagebestyreren, anfører at pressen må være på vakt mot å opptre "ufeilbarlig og overhørende" overfor mennesker som gjennomlever store livskriser. Han mener at avisene generelt har spekulert vilt og hemningsløst i "massiv påvirkning av barn, privat etterforskning og massepsykose", og at dette har skjedd i mangel på faktisk informasjon fra foreldre eller politi.
Klageren, og flere andre foreldre, mener Fosna-Folkets "bygdas lokalavis" har vist en svært uansvarlig linje til lokalavis å være. Det hevdes at avisen ikke har vært i seriøst kontakt med foreldre, dvs. at avisen ikke var interessert i å snakke med foreldrene i den perioden foreldrene valgte å uttale seg til pressen (oktober). Derimot er de siktedes reaksjoner og fremstillinger fremstilt til gangs (det vises til ovennevnte artikler).
"Verst er likevel journalist Torfinn Hansens private etterforskning og grenseløse mistenkeliggjøring av foreldre gjennom en serie artikler, som etter mitt skjønn burde vært fremstilt som kommentarstoff ikke som rapporter. Jeg vet positivt at både journalist Hansen og red.sek. Thomas Kothe-Næss privat uttrykker seg klart til fordel til de siktede i denne saken", skriver klageren.
Som en illustrasjon viser klageren til de to artiklene "Mere 'dårlig politiarbeid'" (11. mars 1993) og "Tidlige rykter om lensmannen?" (23. mars 1993).
Om den første artikkelen sier klageren at det er "en artikkel som i sin helhet er skrevet som en kommentar og som virker som et surt oppgulp, kan hende som reaksjon på et innlegg som Bjugn-foreldre hadde i landets aviser uken i forveien.
Klageren stiller flere spørsmål om de faktiske påstander i artikkelen:
- hva vet journalisten om mengden av informasjon siden han kan fastslå at "Feilprosenten i informasjonsmengden er betydelig." - de første månedene var en periode preget av stor forsiktighet for å nettopp ikke gjøre noe som kunne oppfattes som privat etterforskning eller påvirkning av ungene ( "Etterforskningsansvarlige i første fase av saken oppfordret til private undersøkelser ."
- foreldrene kom første gang inn i saken på møtet på Stranda Aktivitetssenter 19. oktober. ("Alle kildene var ikke uavhengige, da en del av den private etterforskningen er gjort i samarbeid og konklusjoner trukket av foreldre.")
- ingen med sine fulle fem i behold har sagt at "blårommet" var et lydisolert rom slik man definerer lydisolert i byggeteknisk forstand. De var et rom med doble vegger - til nød lyddempende. Det er sludder å påstå at dette er et vesentlig moment for å sannsynliggjøre muligheten til å begå overgrep
- påstanden om identifisering av interiør i hus etc., og påstand om at (Hansen må jo mene foreldrene) har kjørt forbi hus til de siktede for å se inn vindu med den hensikten å gi informasjonene videre til ungene, er en fornærmelse som "forutsetter nettopp at vi foreldre har arbeidet iherdig med våre barn for å få de til å si de riktige tingene..."
Når det gjelder artikkelen "Tidlige rykter om lensmannen?" , bemerker klageren at avisen totalt mangler kontakt med kildene. Han viser til at leserinnlegget er skrevet av styret i Botngård Barnehage på grunn av en fortvilt henvendelse fra klageren.
Innlegget ble skrevet for å stoppe mistenkeliggjøringen av alle som tok påstanden om overgrep i barnehagen alvorlig (at det hele dreide seg om et komplott etc..). "Jeg ba om hjelp for å få stoppet det jeg opplevde som direkte hindringer i mitt arbeid, slutt på lokale oppdrag, mange som ikke ville ha med meg å gjøre, sluttet å hilse, direkte motarbeiding, etc.", heter det.
AVISENS TILSVAR
Fosna-Folket fremholder at avisen bevisst har prøvd å holde en lav profil i dekningen av Bjugn-saken. Redaktøren mener at avisen har holdt seg til "Vær Varsom-plakaten og stilt de nødvendige kritiske spørsmål i forbindelse med etterforskningen av saken. Redaktøren hevder at redaksjonen har god dokumentasjon på alt den har skrevet om saken.
Påstand om feilinformasjon:
Fosna-Folket trekker frem to eksempler på feilinformasjon som avisen mener underbygger påstanden om at feilprosenten er vesentlig:
"1. Bortsett fra de sju siktede er 20 mennesker i Bjugn navngitt i avhør, beskyldt for forskjellige grader av utukt mot barn. Flere av de utpekte er kjent med dette. Førstestatsadvokat Jan Henrik Dahle har presisert at ingen av de angivelige overgriperne er mistenkte.
2. Politiet har gjort undersøkelser på og omkring en rekke gårdsbruk (5-10) der overgrep i følge avhør skal ha funnet sted. Politiet har ikke funnet åstedet. Barnas forklaringer stemmer ikke med faktiske forhold."
Påstanden om privat etterforskning :
Avisen mener også at den har dekning for påstanden om privat etterforskning . Journalist Torfin Hansen hevder at han i desember ble bedt av politiet om å bistå i etterforskningen ved å "holde øyne og ører åpne, og bringe videre all informasjon." Han viser også til at en far til et antatt misbrukt barn 8. desember 1992 ble fortalt av politiet at det kunne være flere overgripere enn 43-åringen. Mannen ble bedt om å framkalle navn på disse.
Påstanden om ikke uavhengige kilder:
"Foruten at pårørende i følge vitner har spurt ut andres og egne barn i fellesskap, kan jeg gi eksempel på samarbeid. 1. Enkelt av de menneskene som er angitt, men ikke mistenkt, er navngitt av flere barn. Hvis opplysningene var kommet uavhengig, ville personene sannsynligvis blitt siktet og fengslet. 2. Fredag 8.1. 1993 kjente foreldrene til mistanken mot de sju som ble fengslet det følgende døgnet. To mødre holdt øye med en av de mistenktes boliger. Klokka 23.45 observerte de to navngitte personer som fjernet gjenstander fra huset og kjørte vekk i en beskrevet bil. De to mødrene fulgte etter. Underveis for "å se rundt 43-åringens hus" noterte de registreringsnummer på kjøretøy, og observerte bevegelser til flere personer. Observasjonene ble gitt til politiet. En av de navngitte personene som angivelig fjernet noe fra huset, befant seg på Østlandet på det angitte tidspunktet. Igjen en feilinformasjon."
Påstanden om lydisolering av det blå rommet:
"Rommet er gjentatte ganger beskrevet som lydisolert."
Påstanden om identifisering av interiør:
"Små barn har i avhør beskrevet rom med "brystpanel", gitter foran peisen, farger på gardiner osv. Uavhengige vitner bekrefter at de har sett foreldre med og uten barn gjentatte ganger ferdes forbi de siktedes boliger, til fots og i bil. Disse har stanset og observert grundig, til dels sperret veien for besøkende. Søndag 14.2.1993 ble et foreldrepar med et barn observert på vei ut fra et fjøs de ikke hadde spurt eieren om tillatelse til å besøke. Da de ble oppdaget, kjørte de vekk fra området i stor hast. To dager tidligere var fjøset undersøkt av fem politietterforskere."
Påstanden om "tidlig rykte":
"Hvis ikke ryktene på de to barnehageansatte og lensmannen, betyr det at andre kolleger/underordnede var utsatt for rykter."
KLAGERENS TILSVAR
Klageren hevder at avisens "dokumentasjonen" er et oppgulp av antagelser, hypoteser, udokumenterte påstander, annen- og tredjehåndsinformasjoner og ikke minst spekulasjoner.
Vedr. feilprosent i informasjonsmengden:
Det er foretatt nærmere 300 vitneavhør i Bjugn-saken og ca 60 dommeravhør av barn. I tillegg har politiet innhentet en rekke andre informasjoner om foreldre, de siktede, åsted, geografi, demografi, sosiokulturelle betraktninger, atferdsmønster, sexologi, osv. Til sammen utgjør dette en enorm informasjonsmengde ingen annen enn politiet selv har tilgang eller kjennskap til.
Når det gjelder de eksemplene avisen trekker frem (antall siktede/undersøkelser på gårdsbruk), begår avisen to synder - 1) ved å kalle disse to sakene "en vesentlig prosentandel" 2) avisen baserer sine påstander utelukkende på opplysninger fremkommet i dommeravhør av barn.
Vedrørende det siste spør klageren om journalisten har innsyn i disse? "Har han selv lest så mange av disse interne, taushetsbelagte dokumentene at han virkelig kan fastslå at "Barnas forklaringer stemmer ikke med faktiske forhold?" Neppe."
Vedr. oppfordring til private undersøkelser
Det er stor forskjell på å "holde øyne og ører åpne, og bringe videre all informasjon", og det å oppfordre til private undersøkelser. Opplysninger som gis fra barn til foreldre, og foreldres forsiktige utspørring kan ikke kalles privat etterforskning. Slik Hansen fremstiller det blir opplysninger som barn gir til foreldre automatisk lite troverdig, og enda verre, underforstått "plantet informasjon".
Videre gjengir han "uavhengige vitner" som kan bekrefte (på forespørsel?) at de har sett foreldre med og uten barn ferdes forbi siktedes boliger til fots og i bil. Dette medfører selvfølgelig riktighet. 6 av de 7 siktede bor midt i et boligfelt hvor også størstedelen av foreldrene bor!
"Private etterforskere" er gjenkjent og sett i aksjon i leide biler. Undertegnede kjenner ikke til noen slik virksomhet, men kan selvsagt ikke generelt avfeie at foreldre har kjørt forbi en av de siktedes hus i leid bil, men "private etterforskere"?!!
Vedr. ikke uavhengige kilder
Hansens eksempel 1: "Enkelte av de mennesker som er angitt, men ikke mistenkt, er navngitt av flere barn. Hvis opplysningene var kommet uavhengig, ville personene sannsynligvis blitt siktet og fengslet".
"Hvordan kan Hansen dokumentere en slik påstand? Et utrolig sterkt utsagn", konkluderer klageren.
Hansens eksempel 2: Hva i all verden har dette påståtte hendelsesforløpet med min klage om ikke uavhengige vitner å gjøre? Jeg kan med min beste vilje ikke forstå Hansens evt. poeng.
Vedr. lydisolering av "blårommet"
Poenget er ikke om dette rommet er lydisolert eller lyddempet, saken er at Hansen forsøker å benytte dette til å usannsynliggjøre muligheten av overgrep i barnehagen. Overgrep har sannsynligvis funnet sted i flere rom i barnehagen. Blårommet er dog det mest sentrale p.g.a. at det var det eneste grupperom på hovedsiktedes avdeling, ikke fordi det er "lydisolert".
Vedr. indentifisering av interiør
Hansen mener igjen å vite hva barn har sagt i avhør, og nevner at de har fortalt om detaljer i interiøret (i siktedes hus?) Hva vet Hansen om hva som er registrert og fortalt til politiet? Hva vet Hansen om hva som er vesentlige ting for et barn? Hvordan kan en journalist som kaller seg uavhengig komme med slike insinuasjoner? "Dette forteller det meste om Hansens partiskhet i saken, og hvordan han bevisst arbeider for å spre absurde løgner og påstander i nærmiljøet", skriver klageren.
Vedr. tidlig rykte
Ryktene som omtales i leserinnlegget av 19. juni har intet med rykter om overgrep å gjøre! Det er et faktum at undertegnede, en rekke av de andre foreldrene, ansatte i barnehagen, og alle andre som har valgt å tro på barna har blitt utsatt for de mest vanvittige rykter i kjølvannet av denne saken. Foreldre blir omtalt som narkomane, hasjselgere, tidligere dømt for sex-misbruk, at de har fått sparken fra arbeid, er konspirative osv. osv, skriver klageren og fortsetter:
Dette momentet er egentlig kjernen i min klage, som ikke bare gjelder Hansens/Fosna-Folkets enkeltovertramp, men den fargeleggingen han presenterer. Ved gjennomgang av hele hans portefølje i "Bjugn-saken" kan ingen være i tvil om at Hansen har tatt et klart standpunkt og at han jobber iherdig med å forfekte sitt syn. Resultatet av dette er en grov fordreining av saken.
Jeg har i klagen tatt utgangspunkt i kun to av Hansens skriverier, og mener at disse i stor grad er dekkende for hele hans behandling av saken. Hvis dette oppfattes dithen at jeg kun ønsker vurdering av disse detaljene, vil jeg presisere at jeg ønsker å få belyst både de konkret nevnte punkter samt avisens/Hansens totale dekning i 1993.
AVISENS SISTE TILSVAR
Avisen påpeker, i en redegjørelse fra journalisten, at det ikke er mulig å legge fram alle feilinformasjoner som er kommet til politiet. De vil utvilsomt bli blottlagt ved en rettssak.
Journalisten skriver videre:
"Jeg står fortsatt fast på at det er en betydelig feilprosent når 20 mennesker bortsett fra de sju siktede, er navngitt som overgripere, uten å være mistenkt av politiet."
"NN forstår tydeligvis ikke eksempel to under avsnitt "Ikke uavhengige kilder": hendelsesforløpet er et eksempel på at flere i samarbeid har drevet etterforskning, med det resultat at politiet er feilinformert. Altså: ikke uavhengige vitner."
Klageren opplyser "at det ved dobbeltsjekking med uavhengige vitner, har latt seg slå fast at det befant seg kjæledyr i det aktuelle huset som er beskrevet som åsted for overgrep på angitt tidsrom. Jeg har selv tre barn og i deres førskolealder var det et naturlig primærønske for dem å få kontakt med eventuelle dyr som befant seg i hus de besøkte. Andre mennesker og dyr ble prioritert før gardinstoff, møbler og øvrig interiørs utseende som ikke ble viet særlig oppmerksomhet. Jeg er ikke kjent med at barna betegnes som avvikere av den grunn. NN er tydeligvis svært godt orientert om over 100 foreldres gjøren og laden i forbindelse med denne saken, når han bastant avviser at noen kan ha opptrådt som "private etterforskere"."
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren mener Fosna-Folket gjennom de påklagede oppslagene har gitt en ensidig fremstilling av saken til fordel for de siktede og mistenkte, til skade for barnas troverdighet.
De påklagede artiklene er en del av en løpende dekning av "Bjugn-saken", og etter utvalgets oppfatning er det umulig å vurdere de spørsmål klageren reiser, uten å se disse i sammenheng med hvordan saken er behandlet i andre artikler i Fosna-Folket. I dette perspektivet fremtrer ikke de aktuelle sakene som ubalanserte. Etter en periode med sterk fokusering på det påståtte seksuelle misbruket og arrestasjonene av de mistenkte, er det nå "den andre siden" som får komme til orde.
Utvalget har tidligere påpekt at det er nødvendig å ha et kritisk forhold til opplysninger fra politiet. Når Fosna-Folket gjennom sine reportasjer og intervjuer påpeker forhold som setter politiets og påtalemyndighetens opplysninger i et kritisk lys, er dette en viktig del av pressens oppgave. At foreldrene oppfatter som en brodd mot de påståtte misbrukte barna og deres familie, er forståelig. Utvalget kan imidlertid ikke se at Fosna-Folket i de påklagede artiklene har presentert saken på en måte som bryter med de presseetiske normer.
Det er alltid pressens oppgave å belyse flest mulig sider av en sak. Det vises til Vær varsom-plakatens punkt 1.2 hvor det heter:
"Som samfunnsinstitusjon ivaretar pressen viktige oppgaver ved formidling av informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har derfor et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk."
Klagen reiser flere spørsmål av faktisk karakter hvor det er uenighet mellom partene. For Pressens Faglige Utvalg er det ikke mulig å ta stilling til hvem som har rett. For PFU blir vurderingen om presentasjonen av disse opplysningene på noe område kommer i konflikt med de presseetiske regler. Etter utvalgets oppfatning, er det ikke tilfelle. Tvert imot bidrar opplysningene til å gi dekningen større balanse.
Fosna-Folket har ikke brutt god presseskikk.
De spørsmål klagen tar opp utgjør bare en del av de mange presseetiske problemstillinger i Bjugn-saken. Pressens Faglige Utvalg vurderer om utvalget på et senere tidspunkt skal uttale seg om saken på et generelt grunnlag. Utvalget ber om at dette opplyses ved omtale av saken.
Oslo, 22. juni 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning