<< Til søkesiden
PFU-sak 92-160
|
KLAGER:
|
Bergen kommune, Byutvikling |
|
ADRESSE:
|
Rådstuplassen 5, Postboks 805, 5017 Bergen |
|
TELEFON/TELEFAX:
|
|
|
REDAKSJON:
|
Bergensavisen |
|
PUBLISERINGSDATO:
|
29.10.92, 30.10.92 |
|
STOFFOMRÅDE:
|
Forvaltning |
|
GENRE:
|
Nyhetsartikkel, tilsvar |
|
SØKERSTIKKORD:
|
Offentlig person, tilsvar |
|
REGISTRERT:
|
20.11.92 |
|
BEHANDLET I SEKR.:
|
02.12.92 |
|
BEHANDLES I PFU:
|
16.02.93 |
|
FERDIGBEHANDLET:
|
16.02.93 |
|
BEHANDLINGSTID:
|
88 dager |
|
KLAGEGRUPPE:
|
Offentlig etat |
|
PFU-KONKLUSJON:
|
Brudd på god presseskikk |
|
HENVISNING VVPL.:
|
|
|
MERKNADER:
|
|
SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde 29. oktober 1992 et førstesideoppslag med titlene "Truer med politi" og "Kommunen vil rive huset" . Teksten lyder: "Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg (innfelt) truer Hilde Cathrine Gildernes og datteren på tre år med politi dersom de ikke flytter fra huset sitt på Hjellestad. Kommunen har vedtatt at huset skal rives." tillegg til et bilde av huset er oppslaget utstyrt med et portrett av kommunaldirektøren.
Inne i avisen var det samme dag en artikkel med tittelen "Truer med politi og utkastelse" . Ingressen lyder: "-Vi anmelder saken til politiet! Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg er ikke i tvil. Han vil kaste Hilde Cathrine Gildernes og datteren Annicken på 3 1/2 år på gaten. Huset de bor i er vedtatt revet, men familien Gildernes mener vedtaket bygger på gale premisser."
Av teksten fremgår det at det er kvinnens bror som eier huset. Brannfare blir oppgitt som årsak til rivingsvedtaket, men familien Gildernes mener at de ved å bygge en brannmur vil fjerne brannfaren. I artikkelen sier de at de blir gjort til sosialkienter dersom rivevedtaket opprettholdes. Kommunaldirektøren uttaler at det er brudd på en tidligere forutsetning at ikke boligen ble revet da besteforeldrene flyttet ut for flere år siden. Det fremgår også at fylkesmannen støtter kommunens vedtak, og at kommunen ønsker å få namsrettens kjennelse for å rive huset på eierens kostnad.
30. oktober hadde BA en artikkel under tittelen "Slår ring om rivingsvedtaket" . I artikkelen heter det at kommunens menn slår ring om hverandre. Kommunens byggesakssjef anklager BA for skjev saksfremstilling. I artikkelen blir det opplyst at rivingsvedtaket bygger på et arveoppgjør fra 1979. En tomt ble delt i to, og byggetillatelse ble gitt med forbehold om at det gamle våningshuset ble revet når det gamle ekteparet som bodde der var borte. Avstanden mellom den nye og den gamle boligen er mindre enn bygningslovens krav. Det innebærer at kommunen ikke kan utstede ferdigattest, og dessuten at eieren av det nye huset ikke får brannforsikret boligen sin.
Klageren mener at kommunaldirektøren på en utilbørlig måte fremstilles som personifiseringen av et umenneskelig byråkrati, og at kommunaldirektørens rolle i saken ikke rettferdiggjør den fokusering han er utsatt for. Klageren oppfatter også BAs fremstilling som et rent partsinnlegg, og mener at avisen "enten (ser) helt bort fra, eller nedtoner sterkt, at vedkommende grunneier har unnlatt å rette seg etter tinglyst erklæring om å rive, bygningsrådets pålegg om å rive, Fylkesmannens avslag på klage". Klageren mener at avisen bevisst har nedtonet de faktiske forhold
På bakgrunn av omtalen 29. oktober sendte byggesakssjefen et innlegg til BA. Innlegget ble ikke publisert som et tilsvar, men ble brukt i en redaksjonell artikkel som klageren betegner som "ytterligere tendensiøse kommentarer fra avisens side."
Klageren mener at omtalen er brudd på Vær varsom-plakatens pkt. 4.1-4.4, 4.9 og 4.11. Klageren viser til at BA har fått tilsendt bygningsrådets papirer, slik at avisen var kjent med at huseierens besteforeldre i sin tid avga en erklæring om at huset ville bli revet når de selv ikke lenger brukte huset som bolig. BA var også kjent med brevet hvor fylkesmannen sluttet seg til kommunens vedtak. Klageren viser til at sakens "offer" er saken uvedkommende, ettersom det er huseieren og kommunen som er parter.
Klageren anfører videre at BA foregir å ha intervjuet kommunaldirektøren. Han var midlertid bortreist, og ble ikke intervjuet av avisen. Som vedlegg har klageren sendt byggesakssjefens tilsvar til BA, kopi av fylkesmannens brev samt utskrift av grunnboken og sakspapirer fra bygningsrådets behandling av saken.
Bergensavisen viser til det er kommunaldirektørens saksutredning og innstilling som ligger til grunn for omtalen. Det fremgår ifølge BA av sakspapirene at kommunaldirektøren truet med å be om politiets hjelp for å foreta utkastelse. Som innstillende myndighet må kommunaldirektøren etter BAs mening godta å bli fokusert. BA viser til at det er helt korrekt at hovedvekten i fremstillingen er lagt på de to beboerne.
Sitatene fra kommunaldirektøren er hentet fra saksdokumentene, ikke fra et intervju med vedkommende. Ansvarlig redaktør Olav Terje Bergo medgir at det er uheldig at avisen har brukt ordet "sier" istedenfor "skriver" i bildeteksten inne i avisen, men han maner at sitatene for øvrig ikke gir uttrykk for at sitatene er hentet fra et intervju.
BA opplyser at tilsvaret selvsagt ville ha blitt publisert i sin helhet dersom byggesakssjefen hadde bedt om dette, men at det ikke ble reist noe slikt krav. Brevet villa da ikke ha kommet i neste dags avis, fordi leserbrevsiden allerede var ferdig da innlegget kom til avishuset. BA mener at løsningen med å lage en femspalters redaksjonell artikkel var en bedre løsning for klageren.
Klageren bestrider at det fremgår av sakspapirene at kommunaldirektøren har truet med å be om politiets hjelp til å foreta utkastelse. Det kommunaldirektøren har foreslått, er å be om politiets hjelp til å få huset revet. Klageren mener at leietakerne er huseierens ansvar, og kommunaldirektøren har ingen myndighet til å kaste ut mennesker fra privatpersoners eiendom. På denne bakgrunn mener klageren at kommunaldirektøren er overfokusert.
Klageren mener at det er naturlig å oppfatte byggesakssjefens brev som en anmodning om å få innlegget publisert i sin helhet. Klageren mener at en slik gjengivelse ikke ville ha tatt vesentlig større plass enn det BA brukte på sin redaksjonelle bearbeidelse.
Bergensavisen kommenterer klagerens tilsvar i et brev som er sendt etter at BA har fått melding om at tilsvarsrunden er avsluttet fordi BA ikke har svart på sekretariatets purrebrev. BA siterer fra et brev fra kommunen til bygningens eier. Der heter det blant annet "Etter å ha drøftet saken med kommuneadvokaten, vil administrasjonen foreslå at saken anmeldes til politiet i medhold av plan- og bygningslovens paragraf 1112 for forsettelig ikke å etterkomme bygningsrådets pålegg om riving."
BA mener at dette gir dekning for tittelen "Truer med politi". BA har ikke reist tvil om lovligheten av den kommunale maktbruken, og BA mener at dette derfor faller utenfor saken. BA mener også at brevets innhold reelt rammer de som bor i huset, og at konsevensen vil bli at beboerne kastes ut som en følge av brevet. Som øverste administrative leder for avdelingen må kommunaldirektøren etter BAs syn akseptere å bli holdt ansvarlig for avdelingens standpunkter. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALLER:
Utvalget mener at en avis må ha anledning til å engasjere seg til fordel for en av partene i en sak, og til å gi en forenklet fremstilling av et komplisert saksforhold. Men i denne saken finner utvalget at det er grunn til å kritisere Bergensavisen fordi dens fremstilling totalt sett gir et misvisende bilde av saken.
Det fremgår av byggesakssjefens tilsvar at han ønsket dette publisert som et innlegg i avisen. Innholdet i brevet er gjengitt, men Bergensavisen har formulert tittelen og ingressen på en polemisk måte som ikke er akseptabel.
Bergensavisen har selv vedgått at det var uheldig at avisen bruker betegnelsen "sier kommunaldirektøren" om et utsagn avisen hentet fra sakspapirene. Utvalget mener at det var galt av avisen å omtale saken på en måte som ga inntrykk av at kommunaldirektøren hadde kommentert saken overfor Bergensavisen.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. februar 1993
Johan O. Jensen,
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje,
Inge Lønning, Gunhild Støver