|
PFU-sak 92-149
| KLAGER: | Karin Gustavsen |
| ADRESSE: | pt. Sunnaas sykehus, 1450 Nesoddtangen |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Allers |
| PUBLISERINGSDATO: | 18.08.92 |
| STOFFOMRÅDE: | Media |
| GENRE: | Reportasje |
| SØKERSTIKKORD: | Intervjuavtale / videresalg / publiseringspørsmål |
| REGISTRERT: | 29.10.92 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 30.10.92, tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 19.01.92 |
| FERDIGBEHANDLET: | 19.01.92 |
| BEHANDLINGSTID: | 83 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: |
Allers hadde 18. august 1992 en reportasje med titlene "Karin ble lam fra livet og ned" og "Det glemte offeret" . Reportasjen er et intervju med klageren, som ble skadet i flyulykken utenfor Arlanda i Sverige i desember 1991. Reportasjen er utstyrt med felere bilder av klageren.
Klageren mener at Allers har publisert reportasjen mot hennes vilje. Allers har kjøpt reportasjen fra den svenske avisen Aftonbladet. Klageren har tidligere avvist å la seg intervjue av Allers, og klageren reiser på denne bakgrunn følgende prinsipielle spørsmål: Kan et ukeblad offentliggjøre en flere siders bildereportasje som er hentet fra en annen publikasjon, uten å spørre intervjuobjektet om tillatelse?
Klageren mener at praksisen med ikke å innhente samtykke bør endre når saken gjelder personer som er havnet i offentlighetens søkelys på grunn av sykdom eller skade.
Intervjuet med klageren ble første gang publisert i Aftonbladet i juni 1992. Klageren opplyser at hun i den forbindelse gjorde journalisten oppmerksom på at hun med ett unntak hadde sagt nei til å stå frem i andre aviser eller ukeblad. I følge klageren ble hun i juli 1992 kontaktet av Allers, og hun avslo forespørselen om intervju slik hun tidligere hadde avslått de fleste andre.
Uten å innhente amtykke fra klageren publiserte Allers intervjuet fra Aftonbladet 18. august 1992. Klageren har forsøkt å komme i kontakt med Aftonblad-journalisten som solgte saken, men han har ikke svart på henvendelsene.
Teksten i Allers er identisk med teksten i Aftonbladet, men reportasjen inneholder et bilde som ikke tidligere er publisert. I tillegg har Allers selv valgt tittelen "Karin ble lam fra livet og ned" , en tittel som klageren finner både trist og krenkende.
Klageren viser til at utvalget i sak 138/91 konkluderte med kritikk i en klagesak som var rettet mot en journalist som hadde solgt en artikkel til Allers uten intervjuobjektets samtykke. Klageren mener at også den som kjøper en reportasje må forvisse seg om at det foreligger samtykke, fordi det i følge henne langt fra er alment kjent at en journalist kan selge stoffet til andre publikasjoner.
Klageren viser til at hun var i en rehabiliteringsprosess etter en alvorlig ryggmargsskade, og at det var nødvendig å akseptere en helt ny situasjon som funksjonshemmet. Omtalen i Allers har i følge klageren ført til et tilbakeslag i rehabiliteringsprosessen, og hun føler seg sint, deprimert og krenket over reportasjen.
Allers opplyser at reportasjen er kjøpt "på ordinær måte" fra Aftonbladet, og at det ikke er satt begrensninger for videresalg av intervjuet. Allers mener at det er selgerens - ikke kjøperens - oppgave å forvisse seg om at et intervjuobjekt godkjenner videresalg.
Sjefredaktør Stig Fossum i Allers har for øvrig vondt for å se hva som gjør at reportasjen oppleves som krenkende, ettersom reportasjen er identisk med det intervjuet klageren ga til Aftonbladet.
Allers viser til at flyulykken er en av de mest omtalte i moderne tid, og at folk flest har en "genuin" interesse i å få vite hvordan det går med de involverte. En slik interesse er i følge Allers også et uttrykk for medmenneskelig deltakelse.
Klageren mener at reaksjonene fra Allers underbygger poenget om at både kjøper og selger må føle ansvar for at publiseringen er i samsvar med intervjuobjektets ønsker, og at dette særlig gjelder ved nyoppståtte funksjonshemmninger.
Til spørsmålet om hva som er krenkende, bemerker klageren at enhver publisering mot intervjuobjektets vilje vil oppleves krenkende når innholdet er så personlig som i dette tilfellet. Klageren peker på at hun sa klart nei til forespørselen fra Allers om intervju, fordi hun ikke ønsket å stå frem i bladet. Fordi hun hadde sagt nei til å bli intervjuet av Allers, mener klageren at det var klart klanderverdig av bladet å publisere intervjuet fra Aftonbladet uten å kontakte henne på forhånd.
I følge klageren bidrar overskriften med beskrivelsen "lam fra livet og ned" til å forsterke bildet av henne som i første rekke funksjonshemmet.
Allers opplyser at bladet alltid sjekker hvorvidt intervjuobjektet har lagt begrensninger på salg av stoffet. I dette tilfellet var det ikke lagt noen slike begrensninger på videresalg.
Allers mener at det i denne sammenheng er uinteressant hvorvidt klageren tidligere har sagt nei til å bli intervjuet av Allers. I følge sjefredaktør Stig Fossum konstaterte Allers at klageren hadde sagt ja til et intervju, og ukebladet fant reportasjen såpass god at Allers ikke så noen grunn til på egen hånd å be om et nytt intervju. Allers har i følge redaktøren ikke opptrådt klanderverdig, og peker på at klageren kunne ha unngått at intervjuet ble solgt dersom hun hadde tatt forbehold om dette i forhold til den aktuelle journalisten.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Kjøp av redaksjonelt stoff er en normal del av virksomheten i en redaksjon. Det må være en klar presseetisk regel at den som selger det redaksjonelle stoffet ikke gjør dette i strid med et uttrykt ønske. Den som kjøper stoffet, må normalt kunne forutsette at slikt salg er akseptert av den som er fotografert eller intervjuet.
Selv om det på grunn av sakens tidligere forløp hadde vært naturlig å spørre intervjuobjektet, kan ikke utvalget se at det foreligger brudd på de presseetiske regler.
Oslo, 19.01.93
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Inger Bentzrud, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning