|
PFU-sak 92-119
| KLAGER: | Kjell Magne Nordvi |
| ADRESSE: | 2314 Espa |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Lofotposten |
| PUBLISERINGSDATO: | 24.06.92 og 26.06.92 |
| STOFFOMRÅDE: | Næringsliv |
| GENRE: | Reportasje |
| SØKERSTIKKORD: | Kildekritikk, enkilde-journalistikk |
| REGISTRERT: | 01.09.92 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 01.09.92, tilsvarsrunden innledet |
| BEHANDLES I PFU: | 20.10.92 |
| FERDIGBEHANDLET: | 20.10.92 |
| BEHANDLINGSTID: | 50 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd/ikke brudd |
| HENVISNING VVPL.: | 1.2, 4.1 |
| MERKNADER: |
Lofotposten hadde 24. juni 1992 en førstesidehenvisning nede i høyre hjørne, med teksten "Bedrift lurte politikerne". Hovedoppslaget samme dag gjaldt en annen sak, og hadde tittelen "Politiet ble lurt av genial forbryter. Inne i avisen var det en artikkel med titlene: "Nytt navn ga ny bevilling" og "men selskapet er det samme" . Ingressen lyder: "Ny identitet kan være løsningen på mange problemer: Etter å ha drevet "ulovlig" nattklubbvirksomhet mistet Knightly A/S sin skjenkebevilling. Etter navnebyttet kan det samme selskapet servere øl og vin med kommunepolitikernes velsignelse."
Av brødteksten fremgår at Knightly representert ved klageren mistet skjenkebevillingen i april etter å ha servert alkohol "frem til dagry". I de samme lokalene driver nå Hong Kong restaurant A/S, og selskapet har bevilling for skjenking av øl og vin. Lofotposten opplyser at selskapet er identisk med Knightly A/S, etter et navneskifte i mai. Aksjene er overdratt og selskapet har fått nye styremedlemmer, men formelt er selskapet det samme.
Det opplyses videre at kommunen har vært ukjent med dette, og at rådmannen ikke vil kommentere hvorvidt disse opplysningene ville ha medført at søknaden ble avslått dersom politikerne hadde kjent til hele saken.
Det heter videre: "Om enkelte i ettertid føler seg ført bak lyset, har Kjell Magne Nordvi utvilsomt fått kabalen til å gå opp for sitt eget vedkommende. Ved å la Hong Kong restautant ved innehaver Kali Kong overta det gamle selskapet for et vederlag på 50 000 kroner får han dekket inn sine investeringer med hensyn til egenkapitalen i det avviklede Knightly A/S."
Det fremgår videre at det i følge Brønnøysundregistrene bare er innbetalt halvparten av aksjekapitalen på 50 000 kroner, og at det resterende beløpet må betales innen 6. april 1993. Det opplyses at klageren ved overtakelsen lovte de nye eierne å ordne opp umiddelbart, men at dette ikke har skjedd.
Det opplyses også at klageren nå mottar 18 000 kroner i måneden i husleie fra Hong Kong restaurant, etter at flere forgjeves har forsøkt å drive lønnsom restaurantvirksomhet i de aktuelle lokalene.
Artikkelen er illustrert med et bilde av restaurant-bygningen og et bilde av klageren. Den felles bildeteksten lyder: "INN BAKVEIEN: Knightly mistet bevillingen på grunn av ulovlig skjenking. Kjell Magne Nordvi fant løsningen. Han skiftet navn på firmaet, men selskapet er det samme."
Fredag 26. juni 1992 hadde Lofotposten en artikkel med titlene " Kjøpte seg gjeld" og "...og nå står kreditorene i kø". Ingressen lyder: "Da kinesiske Kali Kong kjøpte restaurantbedriften Knightly A/S på Stokmarknes overtok hun samtidig selskapets gjeld. Nå står kreditorene i kø."
I brødteksten opplyses det at Knightly A/S hadde betalingsproblemer, og at klageren i brev til kreditorene har orientert om at selskapet ikke kan betale før en navngitt ansatt har tilbakebetalt det han har stjålet, og det opplyses videre at politiet ser alvorlig på det påståtte underslaget. Det går videre frem at kreditorene ikke vil akseptere en utsettelse, og at de nå går til inkasso mot selskapet som har fått nye eiere og nytt navn.
Under tittelen "Bedrift lurte politikere" har avisen gjengitt et innlegg fra klageren, hvor han opplyser at Lofotpostens artikkel to dager tidligere inneholdt en rekke feil, og at avisen vil bli klaget inn for PFU.
Klageren mener at Lofotposten har fremstilt ham som svindler ved å koble tittelen "Bedrift lurte politikere" opp mot førstesideoppslaget med titlene "Politiet ble lurt av genial forbryter" og "Politikerne slår tilbake".
Klageren opplyser videre at det er den nye eieren av aksjeselskapet som har skiftet navn på selskapet, og at det også er den nye eieren som har søkt om skjenkebevilling og nå driver restauranten med ny bestyrer.
Klageren reagerer på at avisen kun har brukt hans navn og bilde, til tross for at han bare eide halvparten av aksjene i selskapet.
I tillegg reagerer han på at avisen ikke forsøkte å komme i kontakt med ham før artikkelen ble publisert. Klageren hevder at dette kan bekreftes av hans fraseparerte kone, hans kompanjong og de nye innehaverne av selskapet.
Klageren tilbakeviser at aksjekapitalen ikke er innebetalt, og viser til at han og hans kompanjong "i god tid før nye drivere overtok" innfridde en faktura og sendte dette til revisor for å få beløpet på 25 000 kroner godkjent som aksjekapital.
Da klageren etter den første artikkelen tok kontakt med redaktøren og ga uttrykk for at han ønsket å komme med en uttalelse, ble han ikke gjort oppmerksom på at avisen ville komme med en ny artikkel dagen etter.
Til artikkelen 26. juni med tittelen "kjøpte seg gjeld" , bemerker klageren at han og hans kompanjong garanterte personlig for ethvert krav mot selskapet på overtakelsespunktet. Årsaken til dette var den uoversiktlige situasjon etter at en tidligere daglig leder i følge klageren hadde begått underslag.
Klageren har blant annet vedlagt kopi av brev til selskapets kreditorer, samt utdrag av regnskapet og bekreftelse fra revisor datert 17. juli 1992 om at aksjekapitalen er innbetalt ved konvertering av gjeld.
Lofotposten mener at førstesiden 24. juni 1992 ikke innebærer at klageren er koblet til hovedoppslaget om den "geniale forbryteren". Lofotposten viser i den sammenheng til at det ville bli håpløst å lage førstesider dersom det skulle være galt å opptre slik avisen her har gjort.
Lofotposten anfører videre at avisen forsøkte å komme i kontakt med klageren gjennom telefon til hans bopel før den første artikkelen ble publisert, men Lofotpostens journalist fikk ikke kontakt. Avisen opplyser for øvrig at klagerens fraseparerte kone stiller seg uforstående til den bekreftelse klageren har fremsatt på hennes vegne.
Da artikkelen ble skrevet, hadde avisen ingen formening om hvor den skulle nå klagerens kompanjong.
Til påstanden om at aksjekapitalen ble innfridd før overtakelsen, bemerker Lofotposten at bekreftelsen fra advokaten kom etter Lofotpostens omtale. Hos Brønnøysundregistrene fikk avisen 23. juni opplyst at den resterende aksjekapitalen var udekket, og en telefon til Brønnøysund 14. september viste at halvparten av aksjekapitalen fortsatt ikke er innbetalt. Den ble forsøkt betalt 3. august, men ble ikke godkjent. Avvisningen skjedde 24. august.
Det er riktig at klageren tok kontakt med redaktøren etter at den første artikkelen ble publisert. Klageren hevdet at artikkelen inneholdt flere feil, men han avviste å la seg intervjue om saken. Klageren forlangte å få på trykk en redegjørelse som han selv skulle skrive. Denne redegjørelsen ble publisert i avisen den påfølgende dag. Lofotpostens redaktør opplyser at han i løpet av samtalen aldri ga uttrykk for at saken var avsluttet fra avisens side.
Til tittelen "Kjøpte seg gjeld" bemerker Lofotposten at Kali Kong overtok 79 800 kroner i gjeld og solidaransvar for ytterligere 25 000 kroner i form av ikke innbetalt aksjekapital da hun overtok aksjene i selskapet Knightly A/S. De nye eieren kan bli nødt til å betale den resterende aksjekapitalen. Selv om klageren og hans kompanjong har garantert personlig for enhver kreditors krav mot selskapet, kan kreditorene velge å gå direkte på selskapet. Dette har også en rekke kreditorer gjort. Avisen mener derfor at tittelen er dekkende.
Avisen anfører videre at aksjekjøpet var Kali Kongs "inngangsbillett" for å få drive i de aktuelle lokalene. I en tid hvor eiendomsmarkedet er kjøpers marked, er det i følge avisen uvanlig å høre om slike betingelser. Kali Kong har overfor avisen opplyst at hun er fullstendig ukjent med norsk selskapslovgivning, og hun hadde heller ikke bistand av advokat da avtalen ble inngått.
Lofotposten ønsket å kaste lys over en forretningsform som avisen mener "skurrer", og Lofotposten mener at den har omtalt en aktuell sak ved å bringe faktiske opplysninger, og avisen anfører dessuten at den har gått frem på en aktsom måte.
I et brev til kreditorene har klager opplyst at politiet gir det påståtte underslaget meget høy prioritet. Ved Hadsel lensmannskontor blir dette i følge Lofotposten betegnet som "sprøyt".
Klageren fastholder at avisen ikke har forsøkt å kontakte ham på hans bopel. På klagerens arbeidssted føres dessuten logg over innkomne beskjeder, men Lofotposten er ikke registrert der. Klageren har også en annen arbeidsgiver, som han opplyser var kjent for Lofotposten. Heller ikke der har avisen forsøkt å komme i kontakt med ham. Klagerens fraseparerte kone bekrefter også at hun ikke fikk noen telefon fra avisen forut for den første artikkelen.
Klageren mener også at det ville ha vært mulig for Lofotposten å komme i kontakt med hans kompanjong dersom avisen hadde vært interessert, og dette begrunnes nærmere av klageren.
Klageren mener videre at det avgjørende tidspunkt vedrørende betaling av aksjekapital ikke er det tidspunkt hvor revisor avga sin erklæring, men det tidspunkt hvor betalingen faktisk fant sted. Det er ukjent for klageren at innbetalingen av aksjekapital ikke er godkjent i Foretaksregisteret i Brønnøysund.
Klageren opplyser at han sammen med sin kompanjong fortløpende har dekket gjeld som ulike kreditorer har hatt mot selskapet.
Han mener at han og hans kompanjong ikke har drevet forretning i suspekte former, men har forsøkt å holde kreditorene skadesløse. For klageren ville det ha vært rimeligere å begjære selskapet konkurs enn personlig å garantere for gjelden på 79 800 kroner.
Klageren fastholder at kriminalavdelingen ved politikammeret i Hammerfest har opplyst at underslags-saken er gitt høy prioritet.
Lofotposten fastholder at avisens journalist - ikke redaktøren - forsøkte å få komme i forbindelse med klageren på hans bopel før den første reportasjen ble publisert.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener at førstesidehenvisningen "Bedrift lurte politikere" ikke innebærer noen kobling til andre oppslag og henvisninger på førstesiden. En førsteside inneholder normalt saker som ikke har noen direkte sammenheng med hverandre.
Selv om selgerne påtok seg et personlig ansvar for selskapets gamle gjeld, er det etter utvalgets mening dekning for tittelen "Kjøpte seg gjeld". Utvalget viser til at de nye eierne står solidarisk ansvarlig med selgerne for ikke innbetalt aksjekapital. Selve selskapet hadde også gjeld ved overdragelsen.
På disse punkter har Lofotposten ikke brutt god presseskikk.
Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet, og Pressens Faglige Utvalg mener at Lofotposten var berettiget til å omtale forholdene rundt salget av det aktuelle selskapet og tildelingen av skjenkebevilling.
Utvalget har tidligere slått fast som et prinsipp at den som angripes har rett til å komme til orde i samme utgave som angrepet fremsettes. Angrepet mot klageren tilsier at han burde ha fått uttale seg før artikkelen ble publisert, og Lofotposten har ikke godgjort at avisen anstrengte seg tilstrekkelig for å komme i kontakt med klageren.
Når Lofotposten skriver at klageren har skiftet navn på selskapet, er det ukorrekt. Navnet ble endret etter at klageren hadde solgt sine aksjer. Omtalen gir samlet inntrykk av at klageren har hatt aktiv del i styringen av selskapet også etter at han solgte sine aksjer, noe utvalget ikke kan se er dokumentert.
På disse punkter har Lofotposten brutt god presseskikk.
Oslo, 20. oktober 1992
Johan O. Jensen
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Kristin Clemet, Jan Vincents Johannessen