|
PFU-sak 92-107
| KLAGER: | Nils Olav F. Bruteig |
| ADRESSE: | Boks 63, 5881 Kaupanger |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Sogningen/Sogns Avis |
| PUBLISERINGSDATO: | 11.06.92 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis/rettssak |
| GENRE: | Nyhetsartikkel |
| SØKERSTIKKORD: | Polemisk replikk, hale |
| REGISTRERT: | 23.07.92 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 05.08.92 |
| BEHANDLES I PFU: | 01.10.92 |
| FERDIGBEHANDLET: | 01.10.92 |
| BEHANDLINGSTID: | 70 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Privatperson |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk/Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | Pkt. 4.12 - tilsvar |
| MERKNADER: |
Sogningen/Sogns Avis refererte 9. juni 1992 (ikke innklaget) en dom fra Indre Sogn skifterett der retten erklærer et testamente ugyldig. Tittelen er: "Oppsiktsvekkjande dom i skifteretten: Testament omgjort i Sogndal". I ingressen heter det:
"Den 11. april 1989 skreiv Borgild O. Fardal under på eit testamente der Nils Olav Fardal vart sett inn som hovudarving. Mannen som har vore hovudarving i tidligare testament, Olav Paul Jacobsen, har saksøkt Fardal Bruteig og skifteretten har i ein oppsiktsvekkjande dom erklært det siste testamente ugyldig. Retten hevdar mellom anna at det ligg føre mislig påverking av avhengigheitsforhold."
I artikkelen refereres saksøkerens påstand om at saksøkte utnyttet testators reduserte almentilstand til å få henne til å omgjøre det eksisterende testamentet. Det hevdes videre at saksøkte medvirket aktivt ved opprettelsen av testamentet. Avisen refererer også saksøktes forsvar.
11. juni (innklaget) følges saken opp med en grundigere omtale av hvordan retten har oppfattet saksøktes medvirkning. Tittelen er: "Høgsterettsdom sentral i testament-tvisten i Sogndal".
I artikkelen refereres det igjen til dommen i skifteretten. Det sentrale poenget i artikkelen er at den som selv er tilgodesett i et testamente, bør holde seg unna utarbeidelsen av testamentet (henvisning til høyesterettsdom). Det opplyses at saksøkte selv skrev testamentet og skaffet vitner. Retten fastslår at saksøkte burde forstått at hans medvirkning kunne bli oppfattet som påvirkning av testator.
Senere har klageren fått inn et leserinnlegg der han hevder at den oppfølgende artikkelen kom på trykk fordi saksøkeren ikke var fornøyd med den objektive fremstillingen som avisen opprinnelig hadde gitt. Han uttrykker skuffelse over avisens "subjektive vinkling og uprofesjonelle framferd".
Avisen svarer samme dag (under egen tittel) med å vise til at alt som står på trykk er hentet direkte fra dommen. Redaktøren skriver blant annet: "At fardal Bruteig som direkte part i saka meiner artikkelen er subjektiv og prega av å vera partsinnlegg, beror kanskje like mykje på hans eige rolle i saka som på vår evne til å vera "objektiv og profesjonell".
Klageren fastslår at han ikke har noen bemerkninger til artikkelen 9. juni som han karakteriserer som "et objektivt referat". Derimot mener han at den oppfølgende artikkelen er "et oppkok av samtlige negative punkter som avisa etter en journalistisk vurdering ikke hadde funnet grunn til å nevne i sin første artikkel." Klageren mener artikkelen er subjektiv, og han reagerer både på utformingen om bakgrunnen for at den har kommet på trykk.
Med referanse til journalisten som skrev den første artikkelen, hevder klageren at artikkelen er skrevet av redaktør Gerhard Haugland (i motsetning til den første artikkelen, har denne artikkelen ikke byline) og er et resultat av en telefon fra saksøkerens advokat. Det hevdes videre at journalisten som skrev saken 9. juni ikke var klar over at den siste artikkelen kom på trykk. Klageren mener derfor artikkelen er et partsinnlegg og at artikkelen derfor burde vært utformet som en kommentar eller som et leserbrev fra saksøkerens advokat.
I et nytt brev ber klageren utvalget ta stilling til avisens hale til leserinnlegget. Han påpeker at halen var lengere enn innlegget, at det ble trykket samme dag, riktignok på et annet sted i avisen.
Avisen skriver i sitt tilsvar at den første artikkelen ble skrevet på et tidspunkt da det var umulig å sammenholde artikkelens innhold med dommen. Etter at saksøkerens advokat hadde reagert på bruken av ordet "oppsiktsvekkende", og redaktøren - på oppfordring fra saksøkerens advokat - hadde lest dommen, fant han grunn til å omtale saken på nytt. Sammenholdt med den omtalte høyesterettsdommen, var ikke skifterettens avgjørelse oppsiktsvekkende. Redaktøren fastslår at artikkelen i sin helhet bygger på rettsprotokollen og ikke er formet som en kommentar.
Redaktøren mener at klagerens tilsvar ikke er utstyrt med en "hale" fordi redaktørens innlegg var "skrevet selvstendig på egen plass i avisen, i den hensikt at leserne skulle få lese de to artiklene uavhengig av hverandre". Redaktøren mener at klagerens innlegg rammet en tredjepart, og at det av den grunn var nødvendig med et tilsvar fra redaktøren. Praksis med å gjengi tilsvaret i samme avis, er innarbeidet i distriktet, noe som trolig skyldes at avisene i distriktet kommer ut annenhver dag.
Klageren fastslår at den påklagede artikkelen ikke var et resultat av en selvstendig redaksjonell vurdering, men kom som et resultat av en henvendelse fra saksøkerens advokat. Videre at artikkelen var en presisering av enkelte punkter, noe den ikke bærer preg av. Han finner det uvanlig at domspremisser bringes som en føljetong.
Når det gjelder halen, fastslår klageren at "en hale er en hale samme hvor i avisen den trykkes". "Dersom redaktøren mente innlegget inneholdt åpenbare feil, ville det være naturlig med en hale hengende bak innlegget. Men uansett skulle han ha spart seg de sarkastiske bemerkningene i halen", skriver klageren.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
De to nyhetsartiklene om testament-striden er en gjengivelse fra rettsboken. Klageren har ikke påvist faktiske feil, men hevder at avisen, etter påtrykk utenfra, i den siste artikkelen ensidig har lagt vekt på argumentasjon som førte frem til dommen. Det vil alltid være delte meninger om hvilke sider ved en sak man skal vektlegge, og utvalget finner ikke grunnlag til å kritisere omtalen av saken.
På dette punkt har ikke Sogningen/Sogns Avis brutt god presseskikk.
Når det gjelder påstanden om bruk av "hale" til klagerens innlegg, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, annet ledd, hvor det heter at man ikke skal utstyre et tilsvar med "redaksjonell, polemisk replikk".
Forståelsen av dette punkt går ikke på den fysiske plassering av replikken, men på det forhold at redaksjonen ikke må utnytte sin stilling til å imøtegå et tilsvar i samme utgave som tilsvaret publiseres. Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at et tilsvar skal få stå uimotsagt i den avisutgave det trykkes. Annerledes vil det være hvis det reises konkrete spørsmål til avisen som det forventes svar på. Selv om avisen kommer ut annenhver dag, må hovedregelen gjelde.
På dette punkt har Sogningen/Sogns Avis brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 1. oktober 1992
Per Edgar Kokkvold,
Edith Nærbø, Thor Woje, Kjell Børringbo,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen