|
PFU-sak 92-091
| KLAGER: | Sandefjord klientutvalg v/Anne Mette Aralt, Sandefjord kommune |
| ADRESSE: | Postboks 2025 Sandefjord |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | NÅ |
| PUBLISERINGSDATO: | 07.05.92 |
| STOFFOMRÅDE: | Sosial |
| GENRE: | Reportasje |
| SØKERSTIKKORD: | saklighet, omtanke, intervjustituasjonen |
| REGISTRERT: | 19.06.92 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 23.06.92 |
| BEHANDLES I PFU: | 25.08.92 |
| FERDIGBEHANDLET: | |
| BEHANDLINGSTID: | 67 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Offentlig organ |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | |
| MERKNADER: | Anonymisert i basen |
Nå hadde 7. mai 1992 en reportasje med hovedtittel "Nina voldtatt av pappa - Marina dør av AIDS" . Reportasjen er i tillegg utstyrt med titlene "Narkomane søstre på strøket i Oslo" og "Marina fikk tur med drapsmann: Horekunden sparket vilt mot hodet mitt" .
I ingressen heter det: ""Jeg har aldri vært forelsket og kommer neppe til å bli det." Nina (etternavn) (27) mistet troen på kjærlighet da hun ble voldtatt av pappa. Hun er hektet på heroin og må prostituere seg for å få penger til dop. Sammen med sin HIV-positive søster Marina (etternavn) (28) venter Nina på å dø.. "Vi lever ikke til vi blir 30, sier søstrene fra (stedet)".
Reportasjen inneholder til sammen ni bilder, blant annet et bilde hvor de to kvinnene viser hvordan den ene hjelper den andre med å sette en sprøyte i halsen. I bildeteksten til et annet bilde heter det: "Aslaug (etternavn) er Marinas forlovede. De to har vært sammen i seks år med unntak av et lite avbrudd hvor de solgte ringene sine. Nå sparer de til nye ringer." På bildet kysser de to kvinnene hverandre.
I teksten heter det blant annet: "Nina har en datter på fire og et halvt år. Hun ble tatt fra henne etter fem uker. -Jeg er klar over at jeg ikke ville vært en god mor, og at hun har det bedre er hun er nå. Men det er temmelig jævlig å vite at du har en datter som du aldri kan være sammen med og som du aldri får noe forhold til, sier Nina."
I reportasjen beskriver de to kvinnene et hardt liv som prostituerte og sprøytenarkomane, og de forteller detaljert om sitt narkotikamisbruk. De forteller også blant annet at de har blitt voldtatt en rekke ganger, og den ene beskriver også et brutalt møte med en tidligere drapsmann.
Videre heter det: "-Hadde det ikke vært for Aslaug (29), vet jeg ikke hvordan jeg hadde kommet over denne grusomme hendelsen. Hun støttet meg hundre prosent i den vanskelige tiden, sier Marina. De to har vært forlovet i seks år, og har det bra sammen. -Jeg elsker Aslaug, og kan ikke tenke meg et liv uten henne, sier Marina... Aslaug har en gutt på 11 år fra et tidligere forhold. Hun har god kontakt med ham. -Jeg tror han har det godt der han er. Han virker ihvertfall lykkelig og harmonisk, sier Aslaug. Hun er nøye med at hun aldri besøker ham når hun er "skikkelig på kjøret"".
Klageren mener at reportasjen er brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 2.1, 3.3, 4.4, 4.8 siste ledd og 4.9 siste ledd. (Sekretariatet gjør oppmerksom på at klageren har vedlagt en kopi av en gammel Vær Varsom-plakat, og at det klageren omtaler som punkt 4.9 nå er punkt 4.10.)
Sandefjord klientutvalg (klageren) har de siste seks år hatt omsorgen for den 11 år gamle gutten som omtales i reportasjen, og har fått samtykke fra guttens fosterforeldre. Klientutvalget overtok også i sin tid omsorgen for "Nina"s datter, som er omtalt i reportasjen.
Klageren anfører at reportasjen verken fremmer forståelsen for de omtalte jentenes situasjon, eller ivaretar deres eller barnets integritet. Dette er i følge klageren brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 om integritet og ansvar.
Klageren viser også til punkt 3.3 om forholdet til kildene, og peker på at kvinnene "i den dopede situasjonen de nesten til enhver tid befinner seg" ikke vil være i stand til å bedømme virkningen av sine egne uttalelser.
Klageren mener også at reportasjen er blottet for omtanke, både hva angår kvinnene selv og overfor deres pårørende. Alle de tre kvinnene har nær familie som blir skadelidende ved reportasjen. "Nina" har yngre søsken, og "Aslaug" har en sønn i skolealder som kan skaffe seg bladet og lese innholdet. Klageren mener dessuten at det ikke var nødvendig å bruke fullt navn, og at dette rammer pårørende urimelig. Klageren mener også at Nå overhode ikke har tatt hensyn til Vær Varsom-plakatens bestemmelse om å være tilbakeholden med å røpe barns identitet. I følge klageren er dette et grovt overtramp. Klageren mener også at bildebruken er usaklig, og at den blottstiller personer som ikke er i stand til å ivareta egen og andres integritet.
Sekretariatet innstiller på forenklet behandling fordi det ikke foreligger brudd på god presseskikk. Klageren har fått samtykke fra fosterforeldrene til den omtalte 11-åringen, og den presse-etiske vurderingen blir derfor den tilknytning gutten har fått til saken.
Etter sekretariatets mening er ikke 11-åringen omtalt på en måte som er i strid med de presse-etiske regler om identifikasjon. Guttens mor har et svært vanlig etternavn, og gutten har fått forsterforeldrenes etternavn i tillegg til sitt opprinnelige etternavn.
Sekretariatet har ikke grunnalg for å ta stilling til om de tre intervjuobjektene var påvirket da intervjuet fant sted. Generelt må imidlertid narkomane personer kunne stå frem i aviser og ukeblad og fortelle om sin livssituasjon. Det er en naturlig del av pressens virksomhet å beskrive ulike sider av vårt samfunn.
Det vil i enkelte tilfeller oppleves ubehagelig for familien når noen står frem i pressen, men slikt ubehag kan normalt ikke i seg selv medføre at det er i strid med god presseskikk å la vedkommende fortelle sin historie til offentligheten.