|
PFU-sak 92-085
| KLAGER: | Initiativretten m/samtykke fra den omtalte personen |
| ADRESSE: | Generalsekretæren i Norsk Presseforbund |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Verdens Gang |
| PUBLISERINGSDATO: | 17.06.92 |
| STOFFOMRÅDE: | Justis |
| GENRE: | Reportasje |
| SØKERSTIKKORD: | Identifikasjon. Navn og bildebruk |
| REGISTRERT: | 18.06.92 |
| BEHANDLET I SEKR.: | 03.07.92 |
| BEHANDLES I PFU: | 25.08.92 |
| FERDIGBEHANDLET: | 25.08.92 |
| BEHANDLINGSTID: | 68 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Initiativretten |
| PFU-KONKLUSJON: | Brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | Pkt. 4.5 (kriminalreportasjen), 4.6 (identifisering) |
| MERKNADER: | Det foreligger samtykke fra omtalte. |
Verdens Gang hadde onsdag 17. juni 1992 et bilde over hele førstesiden av den siktede hjelpepleieren som overfor politiet hadde tilstått å ha drept to pasienter ved pleiehjemmet der han arbeidet. I tillegg til to drap hadde hjelpepleieren også forklart at han var ansvarlig for 10 tilfeller av sex-misbruk av blant annet vergeløse eldre. Tittelen lyder: "Pleierens grufulle hemmelighet: -Druknet senile på dødsleiet". Hjelpepleieren var navngitt.
Artikkelen fortsetter på innsiden med tittelen "-DRUKNET TO GAMLE på dødsleiet". Ingressen lyder: "I halvannet år bar hjelpepleier NN (sekretariatets anonymisering) på sin grusomme hemmelighet: I løpet av de tre årene han jobbet som vikar på St. Hanshjemmet i Oslo, drepte han etter eget utsagn to alderdomssvekkede kvinner ved drukning mens han satt vakt ved deres dødsleie. I tillegg hadde han gjennomført samleier med åtte pasienter ved sykehjemmet."
Mot slutten av artikkelen er det gjengitt utsagn fra fungerende kriminalsjef Knut Ragnar Mikkelsen ved Oslo politikammer. Mikkelsen sier: "-Vi står foran en meget vanskelig etterforskning. Foreløpig har vi stort sett bare 26-åringens egen forklaring å forholde oss til. Vi kan stå overfor en ny massemorder, eller vi kan stå overfor en lystløgner. Forklaringen er meget detaljert. For øvrig har vi ikke funnet uoverensstemmelser mellom opplysninger 26-åringen har gitt, og det vi har fått av vaktlister for de aktuelle datoer, og lignende. Av folk jeg har snakket med, beskrives 26-åringen som en troverdig person."
Under tittelen "... nekter straffeskyld" har avisen sitert hjelpepleierens advokat Hans Chr. Tveitan, som blant annet uttaler: "-Jeg velger å tro på det han sier han har gjort. Han sier med rene ord at han har drept og voldtatt eldre, senil demente pasienter. Men man kan heller ikke se bort fra at det er oppspinn, eller at det vil komme enda mer frem."
Generalsekretæren har i et brev til Verdens Gang 18. juni 1992 opplyst at han vil bruke sin initiativrett i saken fordi avisens bruk av navn og bilde reiser presseetiske spørsmål som han finner det riktig å forelegge PFU til vurdering. Det henvises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, hvor det heter:
"Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og ved omtale av saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav."
VG blir bedt om å gi sin redaksjonelle begrunnelse for identifikasjonen.
Verdens Gang anfører at avisen ikke har lagt til grunn noen ny presseetisk vurdering, men har vurdert saken på vanlig måte. VG anfører at avisens vurderings-kriterier ikke skiller seg fra det som er vanlig i norsk presse. I følge avisen må en mulig meningsforskjell derfor skyldes ulik vurdering av de faktiske forhold. En slik vurdering er noe en redaksjon må foreta, og vurderingen kan ikke overlates til andre.
Redaktør Sigmunn Lode skriver at om det ikke var nødvendig å bringe navn og bilde for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav, så var det i det minste rettmessig. Avisen anfører at NN var siktet for å ha begått to drap og et tosifret antall seksuelle overgrep mot pasienter ved St. Hanshjemmet i Oslo og en HVPU-institusjon i Vestfold.
Hjelpepleieren hadde tilstått det som er meget alvorlige forbrytelser, nærmest uten sidestykke i norsk kriminalhistorie. Videre anfører avisen at hjelpepleieren kunne forveksles med uskyldige pleiere. Siktelsen var også prøvd i forhørsretten, som fant skjellig grunn til å opprettholde siktelsen og avsa fengslingskjennelse for 12 uker. Denne rettslige vurderingen fant sted fem dager før avisens offentliggjøring av navn og bilde.
Avisen anfører også at hjelpepleieren tilsto etter tilskyndelse fra en erfaren psykolog som kjente ham godt, og som har trodd på hans forklaring. Det foreligger ingen opplysninger om at hjelpepleieren var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Alvoret i de tilståtte forbrytelsene blir ekstra stort vurdert i forhold til at de skjedde i en omsorgs-situasjon, hvor pleieren var satt til å ta vare på mer eller mindre totalt hjelpeløse mennesker som var ute av stand til å yte motstand eller ta til motmæle.
Avisen fikk utlevert siktedes portrett fra politiet, som handlet i henhold til det rettslige grunnlag som foreligger i slike saker. Det er slått fast at bilder kan offentliggjøres uten samtykke når de er av aktuell og allmenn interesse. Avisen mener at bildet var av aktuell og allmenn interesse, og at man står overfor et viktig prinsipp i begrunnelsen for ytringsfriheten, hvor hensynet til personvernet må vike. Verdens Gang peker også på at siktede er 26 år gammel, og ikke kan karakteriseres som en ung lovbryter som det skal tas spesielle hensyn overfor.
Avslutningsvis skriver redaktør Sigmunn Lode at avisen etter en konkret og samlet vurdering fant at hensynet til hjelpepleieren og hans familie måtte vike i konflikten med allmenne hensyn og hensynet til ofrene og deres pårørende. "Vi er altså av den mening at publikum har et klart krav på å få vite hvem som står bak de grove forbrytelsene den siktede har tilstått, når alle hensyn og fakta er tatt i betraktning".
Avisen opplyser at den tok det som en selvfølge at hjelpepleierens familie var varslet av politiet i god tid før avisomtalen fant sted. (Avisen opplyser i et nytt brev at politiet hadde forsømt å varsle siktedes familie og arrestasjonen.)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Det sentrale presseetiske spørsmål klagen reiser, er om identifikasjon er "nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav".
I det aktuelle tilfellet dreier det seg om en person som har tilstått svært alvorlige forbrytelser, men hvor politiet holdt muligheten åpen for at de påståtte ugjerningene aldri har funnet sted. Usikkerheten sammen med hensynet til siktede og hans nærmeste, burde tilsi at avisen ikke identifiserte omtalte.
Utvalget kan heller ikke se at faren for forveksling med uskyldige pleiere tilsier at hjelpepleieren måtte identifiseres. Det dreier seg om en så stor yrkesgruppe at avisen kunne unngått å kaste mistanke på uskyldige personer uten å identifisere den aktuelle personen.
At politiet utleverte bildet - som en lovpålagt handling etter offentlighetsloven - kan ikke ha noen innvirkning på den presse-etiske vurderingen avisen plikter å foreta.
Pressens Faglige Utvalg mener at hensynet til allmennheten ikke tilsa at identifikasjon var nødvendig. Utvalget kan ikke finne tungtveiende grunner til at leserne måtte få kjennskap til hvem den omtalte personen var. Hva som eventuelt er rettmessig, slik avisen anfører i sitt tilsvar, hører inn under en juridisk og ikke en etisk vurdering.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, som lyder:
"Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i retts- og kriminalreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. "
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. august 1992
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Inger Bentzrud,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen