|
PFU-sak 035/03
| KLAGER: | XX skole, v. rektor |
| ADRESSE: | |
| TELEFON/TELEFAX: | |
| REDAKSJON: | Harstad Tidende |
| PUBLISERINGSDATO: | 01.03, 03.03 og 04.03.2003 |
| STOFFOMRÅDE: | Skole/undervisning |
| GENRE: | Nyhetsreportasje |
| SØKERSTIKKORD: | Saklighet og omtanke, hensyn til barn |
| REGISTRERT: | 11.03.2003 |
| BEHANDLET I SEKR.: | |
| BEHANDLES I PFU: | 20.05.2003 |
| FERDIGBEHANDLET: | 20.05.2003 |
| BEHANDLINGSTID: | 69 dager |
| KLAGEGRUPPE: | Institusjon/skole |
| PFU-KONKLUSJON: | Ikke brudd på god presseskikk |
| HENVISNING VVPL.: | (4.8) |
| MERKNADER: |
Harstad Tidende brakte lørdag 1. mars 2003 en reportasje under tittelen "9-åring nær kvalt i klasserommet". I ingressen står det:
"Med lærer til stede ble en ni år gammel gutt utsatt for kvelningsforsøk i en skole i Harstad i høst . -Dette kunne ha endt med tragedie, sier foreldrene".
I teksten går det fram at hendelsen fant sted i august året før. Niåringen skal ha stått med ryggen til vasken da han fikk et tau rundt halsen. "Tauet ble etter hvert strammet så hardt at sønnen min skiftet ansiktsfarge", uttaler faren til Harstad Tidende. Rektor på den omtalte, men ikke navngitte skolen, hevder at skolen alltid tar elevsaker på alvor og at tiltak ble iverksatt i samarbeid med PPD. Rektor, som heller ikke er navngitt, uttaler at det er viktig for skolen å ikke skape unødig angst etter episoden. Det framgår at eleven som gjorde overgrepet flyttet fra byen noen uker etter episoden.
Mandag 3. mars var førstesidetittelen "Mor bønnfalte barnevernet om hjelp før kvelningsforsøket" . I henvisningsteksten står det følgende:
"Mor til 9-åringen som sto bak kvelningsforsøket av en elev i klasserommet i august, sier hun ventet forgjeves i to år på hjelp fra barnevernet og BUP. ?I april 2002 var jeg så desperat at jeg oppsøkte barnevernet og bønnfalte om at det ble satt inn konkrete hjelpetiltak i hjemmet. Da hadde det vært episoder der min eldste
sønn gikk til angrep på meg med kniv, forteller en gråtende mor på telefon fra utlandet".
Inne i avisen er tittelen "-Fikk ikke hjelp av barnevernet". Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne og to barn. Det opplyses at bildet er et illustrasjonsfoto. I teksten vises det blant annet til en episode der gutten ble så voldsom at politi og lege ble tilkalt. "Eldste sønnen har flere ganger prøvd å ta sitt eget liv? Jeg anså situasjonen så prekær at jeg bønnfalte barnevernet om hjelp. Jeg gjorde det helt klart at begge sønnene mine var i stand til å ta sine egne liv eller å drepe andre". Det opplyses at hun ikke skal ha fått hjelp.
I en undersak med tittelen "Mors fortvilte bønn om hjelp", gjengis hennes brev til en rekke eksperter i psykiatri. Det opplyses at avisen har samtykket til å gjengi brevet i sin helhet. I teksten står det blant annet at hennes eldste gutt på 11 år har forsøkt å begå selvmord, og at han har voldsomme raserianfall som skremmer moren. "Han er syk og trenger medisinsk behandling og profesjonell hjelp som jeg ikke er i stand til å gi".
Under tittelen "Roser PPD og skolen ", går det fram at moren er svært fornøyd med hjelpen hun har fått av skolen. Det framgår at enkeltlærere også har engasjert seg privat. "Men hjelpeapparatet som skulle stå klart etter skoletid, glimret med sitt fravær".
Barnevernet innrømmer at tiltakene ikke har fungert, men hevder å ha gjort store anstrengelser for å hjelpe familien.
Tirsdag 4. mars har Harstad Tidende følgende henvisningstekst på førstesiden under tittelen "Skolen slo også alarm før kvelingsforsøket":
"Ledelsen ved Harstad-skolen slo alarm et halvt år før kvelingsforsøket i klasserommet. ?Vi har opplevd hvor uberegnelig den eldste sønnen kan være når han er i ubalanse. Han er en fare både for seg selv og andre, skrev skolen".
Inne i avisen er tittelen "Skolen slo alarm ? et halvt år før kvelningsforsøket". I ingressen står det:
"-Må det skje noe før familien får hjelp? Spørsmålet ble tatt opp i et brev fra skolen til ulike hjelpeinstanser i kommunen et halvt år før kvelningsforsøket i klasserommet".
I reportasjen refererer avisen hovedsakelig fra et brev skolen har sendt til hjelpeinstansene. I brevet framgår det blant annet at gutten har sprunget rundt og fektet med en kniv på skolen, og at situasjonen opplevdes som skremmende. Skolen omtaler gutten med følgende bilde:
"-Vi har et blødende barn i et land uten plaster, ergo må han bare fortsette å blø, skriver skolen". I brevet spør skolen om hvorfor ikke et barn med psykiske lidelser får samme behandling som barn som er eller blir fysisk skadd.
KLAGEN:
Klageren, rektor på den omtalte skolen, er "svært kritisk til måten saken er presentert på. Vi er av den oppfatning at journalisten kunne belyst saken ved å beskrive innholdet i generelle ordelag. Det skulle ikke være nødvendig å bruke direkte sitater og beskrivende detaljer slik det er blitt gjort?Fra skolens side oppleves det som uakseptabelt at fortroligstemplede rapporter kommer ut i media". Klageren spør også om ikke barn har et særlig krav på beskyttelse "i forhold til avsløringer i media av personlige forhold?".
Sekretariatet ba klageren om å klargjøre hvem skolen klaget på vegne av.
Klageren kom tilbake og meddelte at det klages på vegne av skolen. Klageren mener at selv om saken og de involverte er anonymisert, er ikke byen større enn at saken er kjent "for langt flere enn det behøves. Er det presseetisk riktig å gå så langt i å beskrive hendelser som berører både de omtalte barna og deres familier selv om en berørt part har frigitt opplysingene".
TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende viser til at redaksjonen ble kjent med hendelsen på et foreldremøte med over 100 personer til stede. "Saken har relevans i forhold til at grunnskolen må ta hånd om elever med til dels sterke adferdsproblemer. I tillegg har den aktualitet i forhold til at Harstad kommune har skåret betydelig ned på skolenes muligheter til å bruke vikarer, og at det dermed kan være flere timer enn tidligere med mindre lærertilstedeværelse".
Harstad Tidende påpeker at både skolen og de berørte parter er anonymisert. "Slik vi presenterer saken, så gir den en omfattende beskrivelse av hvordan foreldrene har opplevd og opplever sin kamp for det de mener er deres og deres barns interesse". Videre anførers det at de som ble utsatt for kritikk fikk anledning til å kommentere denne. Avisen avviser at det er presseetisk betenkelig å publisere dokumenter som er unntatt offentligheten. Når det gjelder omtanke for barna, viser redaksjonen til at den har lagt vekt på en så sterk anonymisering som mulig. For eksempel skriver vi om en skole i Harstad ? kommunen har nærmere 20 grunnskoler. Vi har hatt inngående drøftelser med begge barnas foreldre også om den eventuelle virkningen på barna av at saken omtales i avisen. Vi har også på selvstendig grunnlag vurdert dette. Vi har på den annen side behovet for å rapportere om hvordan skolen og hjelpeapparatet opptrer under en krisesituasjon og i etterkant av den".
Klageren viser til at saken ikke ble tatt opp på et foreldremøte, men "på dette møtet som egentlig handlet om noe helt andre ting, ble episoden vår sak handler om tilfeldigvis nevnt av en av foreldrene". Klageren ber om at klagen anonymiseres av hensyn til elevene.
Harstad Tidende viser til at redaksjonen hadde flere kilder som uavhengig av hverandre tipset redaksjonen som saken. "Senere kom vi i kontakt med flere av de involverte parter. Tilgangen til kilder ble derfor ikke noe problem i saken, da med et visst unntak for skolens ledelse".
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre reportasjer i Harstad Tidende i forbindelse med at en niåring angivelig skal ha forsøkt å kvele en medelev. I artiklene refereres det fra et brev der niåringens mor beskriver guttens temperament. Også et brev unntatt offentlighet fra skolen til ulike hjelpeinstanser, gjengis i avisen. Klageren, den omtalte skolen representert ved rektor, er svært kritisk til presentasjonen av saken, og mener omtalen er for detaljrik. Klageren mener at avisen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til barna i sin omtale, selv om skolen og de involverte er anonymisert. Klageren reagerer også på at skolens fortroligstemplede rapport er gjengitt i avisen.
Harstad Tidende viser til at hendelsen kom fram under et stort foreldremøte på skolen, og mener saken har relevans i forhold til at grunnskolen må ta hånd om elever med til dels store adferdsproblemer. Avisen påpeker at både skolen og de berørte parter er anonymisert, og at redaksjonen har hatt inngående drøftelser med begge barnas foreldre om den eventuelle virkningen etter en slik omtale. Avisen mener den omfattende beskrivelsen av hvordan foreldrene har opplevd og opplever sin kamp for barnas interesser, gir et viktig innblikk i hvordan skolen og hjelpeapparatet opptrer under og etter en krisesituasjon. Harstad Tidende avviser at det er presseetisk betenkelig å publisere dokumenter som er unntatt offentligheten.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det blant annet heter: "Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering".
I det påklagede tilfellet bemerker utvalget at Harstad Tidende går langt i sin detaljrikdom om niåringens temperament og destruktive handlinger. Utvalget mener likevel at de nærgående beskrivelsene synliggjør behovet for øyeblikkelig og omfattende hjelp, og gjør hendelsen og kritikken av hjelpeinstansene mer forståelig. Utvalget legger avgjørende vekt på at Harstad Tidende har unngått å bringe opplysninger som identifiserer barna utover den krets som kjenner saken fra før. Videre noterer utvalget seg at avisen har kontaktet barnas foreldre og drøftet mulige virkninger etter avisomtalen med dem. Etter utvalgets mening har redaksjonen tatt tilstrekkelig hensyn til de involverte, og samtidig dokumentert behovet for hjelp og påpekt kritikkverdige forhold ved hjelpapparatets arbeid. Utvalget kan ellers ikke se at sitatene fra skolens interne dokumenter bryter med god presseskikk.
Harstad Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. mai 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Trygve Wyller